fbpx Munnbind-etikette: Identifiserte fire måter å bære dem på (tre av dem er feil) Hopp til hovedinnhold

Munnbind-etikette: Identifiserte fire måter å bære dem på (tre av dem er feil)

Bildet viser Jesper Sørensen som demonstrerer ulike måter å ha på munnbind.
FIRE MÅTER Å BÆRE DET PÅ: Søren Jespersen har identifisert a) øredingler, b) hakebind, c) munnbind og d) nesebind. Foto: Søren Jespersen/Ugeskrift for læger

Den danske legen stilte seg også spørsmålet: Påvirker plasseringen hvor mye man berører munnbindet?

Munnbind har vært et hyppig diskutert tema i 2020.

Fra å ikke anbefale bruk i offentligheten, har norske helsemyndigheter påbudt og anbefalt bruk i visse situasjoner.

Men det har vært mange oppslag om at munnbind brukes feil. Lederen i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, sa for eksempel i juni at hun var rystet over feilbruken blant folk flest.

Fant fire varianter

Nå har en dansk assistentlege sett nærmere på folks bruk av dette smittevernutstyret.

Søren Jespersen, som jobber som akuttlege ved Nordsjællands hospital, har publisert en artikkel i julenummeret til Ugeskrift for læger

I likhet med andre medisinske tidsskrift, har Ugeskriftet en tradisjon for å trykke uhøytidelige artikler før jul.

I 2019 undersøkte danske leger overlevelsen til smågodt versus sjokoladebiter på et gjennomsnittlig vaktrom.

Les: Sjokolade eller smågodt: Hva overlever lengst (og hvem spiser mest – sykepleiere eller leger)?

I år tar Søren Jespersen for seg munnbind, og begynner med å problematisere selve begrepet.

Han peker på at terminologien ikke er presis, og at munnbind brukes om alle typer ansiktsbind, uansett hvor i ansiktet de er plassert.

Det er observert fire bruksvarianter, skriver han:

  • Hakebind (ansiktsbind som er plassert nederst på ansiktet, men ikke dekker munnen)
  • Munnbind (ansiktsbind som dekker munnen, og oftest også haken, men ikke nesen)
  • Nesebind (ansiktsbind som dekker både nese og munn)
  • Øredingler (ansiktsbind som henger og dingler over det ene øret, og ikke dekker noe som helst)

Jespersen bekrefter overfor Sykepleien at øredingler er en term han selv har funnet opp.

Dekker ikke nesen

Han spekulerer i artikkelen på om termen «munnbind» kan medvirke til at det er så vanlig å se munnbind som dekker munnen, men ikke nesen. 

Jespersen peker på bruk av hakebind ikke er effektivt til å begrense overføring av covid-19. Fordeler kan være at man i mindre grad berører ansiktet, og at det gjør det lettere å kommunisere.

Men han har ikke lykkes i å finne vitenskapelige studier på hakebind, eller hakebinds rolle i overføringen av covid-19.

Derfor tok han saken i egne hender.

Observasjoner utført av Jespersen selv, på en lokal kafé, avslørte en tendens til å bruke munnbind på tre måter: Enten som hakebind, som ikke ble berørt så ofte, eller som munn- eller nesebind, som ble berørt langt oftere.

Fant tre kategorier

Jespersens hypotese var: At de som bruker munnbindet som hakebind berører det i mindre grad enn de som bruker det som munn- og nesebind.

Han utførte derfor en observasjonsstudie over to dager. Metoden var å sette seg på kafé, kjøpe en drikke eller en smårett, og observere én ansatt i 30 minutter. Dette gjentok han ti ganger i løpet av en periode på to dager. Hans datamateriale består således av ti personer.

I løpet av de 30 minutter lange observasjonsperiodene ble munnbindene berørt mellom tre og 45 ganger.

Forskeren delte så de ti observerte personene inn i tre kategorier: a) de korrekte, b) hakebindsbrukerne og c) de energiske.

«De korrekte» brukte primært nesebind og berørte i liten grad ansiktet. «Hakebindbrukerne» brukte, som navnet tilsier, hakebind, og berørte i liten grad fjeset. «De energiske» byttet stadig posisjon på munnbindet, og berørte også ansiktet ofte.

I snitt berørte «de energiske» ansiktet 39 ganger i løpet av observasjonsperioden. 

Hakebind beskytter ikke

Selv om Jespersen mistenker at det finnes en gruppe hakebindbrukere som svært sjelden berører ansiktet, kan han ikke konkludere med det. Dessuten, som han selv skriver, «ville ikke eksistensen av en slik gruppe påvirke anbefalinger om bruk av munnbind».

En viktig grunn er at hakebind, sammenliknet med et korrekt plassert munn- og nesebind, ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot overføring av covid-19.

Kan ikke bruke øredingler

Jespersen bærer selv munnbind i jobben som lege.

– Jeg synes selv det er irriterende å gå med munnbind hele dagen, innrømmer han.

– Brillene dugger og skjegget klør, men i forhold til de belastningene vi ellers opplever på grunn av korona, og situasjonen i Sverige og resten av Europa, er bruk av munnbind ikke et stort tema.

– Hvordan bærer du selv munnbindet?

– Normalt bruker jeg nesebind, forteller han.

– Mine ører må være utformet på en gal måte, for jeg har store problemer med å bruke øredinglere. Jeg synes ofte munnbindet faller av og havner på gulvet. Kan være det handler om at jeg ikke har øvd nok på å få øredingleren til å henge helt rett, eller så er det kanskje mine briller som er i veien.

Han forteller at han også har utviklet en teknikk, der han ved å åpne og lukke munnen kan gå fra nesebind til hagebind uten å røre ansiktet.

– Men det er sjelden noe jeg bruker i praksis.

Gjorde etiske overveielser

Forskningen er gjort på folk flest, og ikke helsepersonell.

Jespersen sier at det meste av befolkningen i høy grad aksepterer å bruke munnbind der er det er påkrevet.

Men de er ikke trent i å bruke det, slik helsepersonell er.

Ideen til artikkelen fikk han etter å ha sett mange med dårlig munnbind-etikette.

Han presiserer at det på ingen måte var hans intensjon å henge ut ansatte på kafé. Og han gjorde etiske overveielser på om det var riktig å forske på kafé-ansatte.

Han valgte denne gruppen fordi de er lette å observere, de ofte har en travel hverdag og de har mye kundekontakt der det er påbudt med munnbind. De er heller ikke vant til å bruke munnbind fra før.

– Jeg så dem som et utsnitt av den generelle befolkningen, sier han.

Har ikke mage til å gå videre alene

– Hva slags reaksjoner har du fått?

– De har vært positive. For eksempel spurte en kollega om jeg synes han hadde en flott øredingler. Det har ikke vært én negativ kommentar.

Men Jespersen beskriver observasjonsstudien som svært krevende å utføre.

– Hver gang jeg skulle gjøre en observasjon, kjøpte jeg en caffè latte, en milkshake eller sandwich, beskriver han.

Å gå videre med et større studiemateriale er derfor utelukket om han må gjøre det for egen maskin.

– Jeg ser potensialet, men man må nok gjøre mellom 50 og 100 observasjoner for å få presise data. Og det tåler magen min rett og slett ikke, sier han.

– Men hvis jeg finner en større gruppe som vil utforske dette feltet nærmere, vil jeg gjerne hjelpe dem som seniorkonsulent.

Sjokolade eller smågodt – hva overlever lengst (og hvem spiser mest – sykepleiere eller leger)?

Bildet viser Siv Brevik, Magnus Amdam og Erika Hjort
AKUTTMOTTAKET I TRONDHEIM: Er det akuttlege Magnus Amdam, eller sykepleierne Siv Brevik og Erika Hjort som er troende til å forsyne seg mest av godteskålen? Foto: Janne Kristiansen

- Vi er i hvert fall dyktige til å spise opp, fastslår sykepleier i Trondheim.

I snitt overlever sjokolade 51 minutter på et vaktrom. Det slo British Medical Journal vitenskapelig fast i 2013. Men lite vites om levetiden til smågodt.

Frem til nå.

Ekskluderte godtemons

I en observasjonsstudie, publisert i juleutgaven av danske Ugeskrift for læger, undersøkte Johanna Frary og kolleger levetiden til sjokoladebiter versus smågodtbiter. To skåler, med henholdsvis 56 biter sjokolade og 56 biter smågodt, ble plassert ut i et medisinsk akuttmottak og kontinuerlig observert i to timer. Dette ble gjentatt til sammen fem ganger.

På forhånd hadde forskerne gjort alt de kunne for å unngå skjevhet i resultatene. Blant annet ved å ekskludere førsteforfatter, en erklært godtemons, fra å være observatør i frykt for at hun skulle la seg friste til å smake.

Hva levde lengst?

Smågodt levde signifikant kortere enn sjokolade. Dette var i tråd med forskernes forhåndsoppfatning, men i skarp kontrast til ny viten om at det er sjokolade som er danskenes foretrukne søtsak.

De spekulerer derfor på om tidspunktet for observasjonsstudien, rett før bikinisesongen, kan ha påvirket resultatet. Siden smågodt både veier mindre, og inneholder betydelig færre kalorier enn sjokolade, kan det ha fått kroppsbevisste helsearbeidere til å velge smågodt.

Leger spiste mer enn sykepleiere. Men, anfører forskerne, målt i vekt og kalorier er det ikke sikkert de fikk i seg mer, siden legene i større grad valgte seg smågodt.

– Lite smågodt

Men kan funnene kan overføres til en norsk, klinisk hverdag?

Over- og kjendislege Wasim Zahid på Drammen sykehus er åpen om sin hang til sjokoladespising på jobb. Smågodt har han snakket mindre om.

– Min erfaring er at det er veldig lite smågodt på norske sykehus, sier han.

– La meg sjekke vaktrommet.

Bildet viser Wasim Zahid
GLAD I SJOKOLADE: Wasim Zahid, her uten søtsaker. Arkivfoto: Stig Weston

Legen sier ja

Zahid har vakt på hjerteavdelingen på Drammen sykehus.

– Massevis av sjokolade og ikke noe smågodt, rapporterer han.

– Her i Norge virker det faktisk som om helsepersonell foretrekker sjokolade.

– Men det kan være relatert til julen, og at det er spesielt mye nå.

– I den danske studien spiser leger mer søtsaker enn sykepleiere, telt i antall biter. Er det overførbart?

– Da kan jeg bare svare ut fra meg selv, og da er svaret ja.

– Sengepostene får alt

– Jeg tror absolutt smågodt går raskest unna.

Det sier Erika Hjort, seksjonsleder på Akutt24, avdeling for akuttmedisin på St. Olavs hospital i Trondheim.

Men at det bugner av søtsaker i et akuttmottak, er ikke overførbart til midtnorske forhold.

– Vi får veldig lite godteri, sier Hjort.

– Da jeg jobbet på sengepost, fikk vi det hele tiden. Men her er det nesten ingenting. Vi redder pasientene, sengeposten får takken.

Spiser som det er det siste de gjør

– Men hvis dere har godteri, har dere smågodt?

– Absolutt. Jeg foretrekker smågodt. Det er noe vi satser på. Nå til jul har postverten vår handlet stort. Vi har smågodt, drops som jeg liker, tyrkisk pepper, kremtopper og Twist.

– Hvem spiser mest, er det legene?

– Nja. Der må jeg si nei, selv om jeg nå sitter overfor en veldig godteglad lege. Sykepleierne spiser mest, men legene blir nok mer lagt merke til, fordi de kommer innom vaktrommet og tar seg godteri i farta. Velfortjent, vel å merke.

Hjort legger til:

– Selv om vi ikke har søtsaker så ofte, så er vi sykt dyktige til å spise det opp. Vi spiser som om det ikke fins noen morgendag. Som om det var vårt siste måltid.

– Får konsekvenser for praksis

– Vi kommer nok til å kjøpe mer smågodt enn sjokolade fremover.

Det sier Manan Pareek, lege ved kardiologisk avdeling ved Nordsjællands Hospital, Hillerød og indremedisinsk avdeling på Yale New Haven Hospital. Han er en av forskerne bak studien.

– Det er billigst og best. Sjokolade sparer vi til spesielle anledninger.

Han forteller at forskerne lot seg overraske over at det ikke ble spist mer sjokolade blant kvinnene, henholdsvis sykepleierne.

– Men nå vet vi at også sykepleierne blir glade av smågodt, og ikke bare sjokolade.

Og forsikrer at det fremdeles blir rom for å dulle med kolleger, både sykepleiere og leger.

Misnøye med å ikke bli forsket på

Manan Pareek forteller om positive reaksjoner på studien. Kolleger har uttrykt forbauselse over hvor seriøst oppsettet og analysene er gjort.

– Men flere uttrykker misnøye med at vi ikke utførte forsøkene på deres arbeidsplass, sier han, som ikke utelukker videre forskning.

– Vi diskuterer om vi skal lage en ny studie til neste års julenummer av Ugeskrift for Læger, røper Pareek.

– Enten i form av en studie på sunnere alternativer, for eksempel undersøke om leger holder seg unna epler, eller et helt annet tema.

Les også: Sjokolade lever kort på vaktrommet