Hjemmetjeneste får yttertøy: – De ansatte jubler

Den nyvalgte nestlederen i NSF Troms og Finnmark, Mari-Ann Benonisen, er strålende fornøyd med at politikerne i Tromsø kommune stemte for at de ansatte i hjemmetjenesten fra nyttår også skal få dekket yttertøy av arbeidsgiver.

– De ansatte må «grynne» for å komme seg frem til husene.

– Hva konkret får de ansatte?

– Vi har bedt om ytterklær som jakke, bukse og sko. Per i dag er jeg ikke helt sikker på hva vi får, men vi bor og jobber i et arktisk klima. Det sier seg selv at ytterklær må være tilpasset kulde og tåle mye vær og vind, sier hun.

De ansatte i hjemmetjenesten er på farten både seint og tidlig – og de har store områder å dekke, 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

– Ofte er hjemmetjenesten på kjøring før både brøytebiler og strøbiler har gjort jobben sin. I tillegg er mange private veier og avkjørsler verken brøytet eller strødd, forteller hun.

Dette gir de ansatte i hjemmetjenesten mange utfordringer.

– Ofte der de må «grynne» for å komme seg frem til husene.

– Hva betyr «grynne»?

– Det er et nordnorsk ord for å gå eller å vasse i store mengder snø som ikke er brøytet.

Porsgrunn og Alta har avtale

Vinteren i Tromsø kan strekke seg fra september til april.

– I utkantene er det lite trafikk, og dersom uhellet skulle være ute, kan ansatte risikere å vente lenge før hjelpen kommer, sier hun.

I sin argumentasjon for å få politikerne til å vedta at de ansatte skylle få yttertøy, brukte hun blant annet Porsgrunn og Alta kommune som eksempel. Der har de en klesavtale som sikrer at ansatte som jobber i hjemmetjenesten får nødvendig yttertøy.

– Behovet for ytterplagg er vel så stort i Tromsø som i Porsgrunn, sier Benonisen.

– Har du fått reaksjoner fra de ansatte i hjemmetjenesten?

– De ansatte jubler over vedtaket. Dette handler og om det å få anerkjennelse og respekt for den jobben ansatte i hjemmetjenesten gjør.

– Jeg er en sterk motstander av forskjellsbehandling

Det var Benonisen selv som fremmet et privat forslag til kommunestyret i Tromsø, hvor hun selv er valgt inn for Arbeiderpartiet.

– Hvorfor gjorde du det?

– Jeg opplever at dagens ordning gjør forskjell på ansatte internt i kommunen, sier hun og utdyper:

– Ansatte i mannsdominerte etater får dekket yttertøy, mens ansatte i såkalte kvinnedominerte yrker ikke får det.

Benonisen mener saken i stor grad handler om rettferdighet mellom yrkesgrupper.

– Men det er også en likestillingskamp. Jeg er en sterk motstander av forskjellsbehandling, sier hun.

Når politikerne nå har bestemt at hjemmesykepleierne ikke bare skal få uniformer dekket, men også yttertøy, fører det ifølge henne til at alle ansatte behandles mer likt i kommunen.

– Jeg mener at saken handler om respekt og anerkjennelse. Hvorfor skal noen få, mens, andre ikke får? sier hun.

Var usikker på utfallet

Før Benonisen ble valgt til nestleder i NSF har hun jobbet i Tromsø kommune de siste 22 årene.

– De siste 12 årene har jeg vært avdelingsleder ved Lakselvbukt bo- og servicesenter. Hjemmetjeneste er en del av tjenesten vi utførte, sier hun.

Kampen om yttertøy for ansatte i hjemmetjenesten har vært lang.

– Diskusjonene har pågått over flere år, sier hun.

– Var du sikker på at forslaget ditt ville få flertall?

– Siden Tromsø kommune har en anstrengt økonomi, var jeg usikker på utfallet. Men jeg hadde hele tiden god støtte fra mine partikollegaer, og de har hjulpet meg med saken, sier hun.

Drahjelp fra koronapandemien

Smittevern og hygiene er satt høyt på dagsorden på grunn av koronapandemien.

– Tror du det har påvirket det faktum at dere nå har fått gjennomslag?

– Koronasituasjonen har nok absolutt påvirket saken. Det med smittevern og smittetiltak har fått ekstra oppmerksomhet. Det var også et nytt og viktig argument i saken.

– Hva koster tiltaket?

– Hva prislappen ender på, er jeg litt usikker på, sier hun.

Behovet for type yttertøy kartlegges nå av kommunen.

– Administrasjon har foreløpig utarbeidet en rapport på 19 sider, med ulike forslag på type klær og avtaler, sier hun.

Fra januar 2021 skal ytterklær til ansatte i hjemmetjenesten være på plass.

– Jeg skal fortsatt følge saken inntil alt er på plass, lover Benonisen.