fbpx Ser du hva som er spesielt med dette vaktlaget i Ålesund? Hopp til hovedinnhold

Herrenes aften på medisinsk avdeling

En kveld i august var det bare menn på jobb på medisinsk avdeling i Ålesund
GUTTASTEMNING: Seinvakten med kun menn på jobb ble en suksess. Øverst fra venstre: Kasper Rønning Tennøy, Johann Barstad Lade, Ståle Gutvik og Albert Nerland Schytte. Foran på huk: David Groot, Jon Håkon Midthjell og Henrik Angelo Absalonsen. Alle er sykepleiere, utenom Schytte, som er helsefagarbeiderlærling. Foto: Hilde Nilsen / Helse Møre og Romsdal

En seinvakt med bare menn på jobb ga mersmak for sykepleierne på medisinsk avdeling ved Ålesund sykehus.

– Det ble en del fotballprat på pauserommet den kvelden, ler sykepleier Johann Barstad Lade på telefon fra Ålesund sykehus.

– Mange av oss er Manchester United-fans, så vi hadde nok å snakke om.

Fredag 28. august ble det en helt spesiell kveld på jobben for Lade og kollegaene på medisinsk avdeling post 2.

Vi så at vi var ganske mange menn som jobbet her og tenkte det kunne være fint med en ren herrevakt

Johann Barstad Lade, sykepleier

For første gang i manns – og kvinne – minne var det kun mannlige ansatte på jobb, om vi ser bort fra to studenter i praksis.

– Vi hadde snakket om det lenge. Vi så at vi var ganske mange menn som jobbet her og tenkte det kunne være fint med en ren herrevakt. Få litt «guttastemning» på pauserommet, sier Lade.

Kveldsvakten med kun menn oppsto ikke tilfeldig, men var resultat av en – delvis spøkefull, delvis alvorlig – forespørsel fra gutta om å få skviset inn en «herrenes aften» i turnusen.

God rekruttering

– Jeg synes det var kjekt å kunne bidra med noe de ansatte ønsket, sier seksjonsleder Barbro Teige.

Hun har jobbet på avdelingen siden 2007, og aldri tidligere opplevd en vakt med kun menn på jobb.

– Men det er ikke uvanlig å ha vakter der menn er i flertall. I dag er for eksempel fire av åtte på dagvakten menn.

Jeg synes vi får et mer behagelig miljø når det er såpass blandet

Johann Barstad Lade, sykepleier

Teige forteller at avdelingen har hatt god rekruttering av menn de siste årene. Det gjorde det mulig å sette sammen den unike seinvakten med sju menn.

– Da jeg startet her var det én eller to menn på avdelingen. Nå er det ni, av totalt 50–60 ansatte. Vi har rykte på oss for å ha et godt arbeidsmiljø, og det kan være «menn avler menn». At de som er her, anbefaler oss til andre.

Bedre miljø

Ifølge Teigen setter både ansatte og pasienter pris på at det er en viss kjønnsfordeling på avdelingen.

– Jeg synes vi får et mer behagelig miljø når det er såpass blandet, bekrefter sykepleier Lade.

Rundt ni prosent av medlemmene i Norsk Sykepleierforbund (NSF) er i dag menn, og andelen har holdt seg relativt stabil gjennom mange år.

Kjønnsfordelingen varierer kraftig mellom ulike faggrupper i NSF, og mens det er under én prosent menn blant helsesykepleiere og jordmødre, er andelen menn blant anestesisykepleierne hele 26 prosent.

– Mange menn søker seg nok mot mer actionfylte deler av helsevesenet, men medisinsk sengepost anbefales virkelig, sier Lade.

Inspirert av storebror

For hans egen del bidro det mye til valg av sykepleieryrket at en storebror hadde gått foran.

– Jeg husker at han fortalte meg om en situasjon fra jobb som fikk frem skjønnheten i det å ta vare på et annet menneske. Jeg ble veldig betatt av det han sa.

– Mannfolk har nok vært litt redde for å vise sin følsomme side, men jeg tenker at vi er mennesker alle sammen. Alle har følelser, og jeg synes det er viktig å få frem nærheten som ligger i dette i yrket.

Ga mersmak

Innlegget på Helse Møre og Romsdals Facebook-side har gitt gutta på medisinsk avdeling mye positiv oppmerksomhet

Lade forteller at responsen har vært stor etter at bildet av «herrenes aften» ble lagt ut på sosiale medier og hengt opp rundt om på avdelingen.

Et innlegg postet på Helse Møre og Romsdals Facebook-vegg er til nå likt over 1600 ganger, noe som er helt eksepsjonelt mye for denne siden. Og da Norsk Sykepleierforbund delte innlegget, trykket nærmere tre tusen på tommel opp.

– Det ble en stor snakkis her på avdelingen, forteller Lade.

Tiltaket har definitivt gitt mersmak.

– Det var veldig gøy. Håpet nå er at vi kan få inn en herrenes aften i turnusen hver måned.

Les også:

— Jeg vil ha et mer mangfoldig sykepleierforbund

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
VI MÅ TENKE NYTT: Mangfold handler ikke bare om representasjon, men også om perspektiv, erfaring og kvalitet. Det handler ikke om å kvotere, men å identifisere, utvikle og skape muligheter. Og da må vi tenke nytt, skriver forbundslederen. Foto: Marit Fonn

Norsk Sykepleierforbund skal representere alle landets sykepleiere. Det mangfoldet samfunnet og sykepleieryrket rommer, må fremover speiles i enda større grad blant våre tillitsvalgte — i hvilke saker vi løfter og hvordan vi jobber, skriver Sverresdatter Larsen.

En undersøkelse blant NSF-medlemmer viser — med kalde og harde tall – at sykepleiere med minoritetsbakgrunn opplever diskriminering og også rasisme i jobben. Verst er det for sykepleiere med mørkere hudfarge. Vi har hørt historiene og har pratet om dette i årevis. Nå ser vi tallene. Hver fjerde sykepleier sier de har sett dette på jobb. Det er på tide med handling.

Vi skal aldri akseptere diskriminering

Ingen skal finne seg i rasisme. Å rydde opp, er et lederansvar. Både lokalt der diskriminering eller rasisme skjer, men også for meg som leder for landets sykepleiere. Diskriminering og rasisme mot helsepersonell skal vi løfte, og vi skal løfte og handle sammen. Vi trenger både kunnskap, innsats og lederskap fra hele bredden av norske sykepleiere inn på arbeidsstedene og inn i NSFs arbeid. 

Omfanget av rasisme og diskriminering provoserer.

Omfanget av rasisme og diskriminering provoserer, selv om det ikke burde overraske. Vi vet det er fremmedfrykt, fordommer og rasisme i samfunnet. Det er ingen grunn til å tro vi kan holde det ute av sykehus, sykehjem og andre steder sykepleiere jobber. Sykepleiere skal ikke diskriminere. Folk med holdninger vi ønsker å bekjempe, har like fullt krav på god og verdig helsehjelp.

Vi skal likevel aldri akseptere diskriminering eller rasisme.

Har vi vært klar over alvoret?

Faggruppen for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie skriver: «Rasisme er aldri den som utsettes for det sitt ansvar». Selv om debatten også inneholder tematikk som kommunikasjon og språkvansker, er det en helt annen diskusjon enn den om rasisme som sykepleiere utsettes for på arbeidsplassen. Er det noe vi har lært av denne høstens debatter om rasisme, er det å bli mer bevisste hvordan rasisme ikke bare handler om holdninger og meninger, men om strukturer som leder til skjevheter i makt, representasjon og oppmerksomhet.

Så kommer spørsmålet: Har vi i Sykepleierforbundet vært klar over alvoret? Har vi jobbet godt nok med problemet? Er vi flinke nok til å gripe fatt i utfordringer som særlig angår sykepleiere med minoritetsbakgrunn? Skal jeg svare ærlig, tror jeg svaret er nei på alle tre spørsmål.

Vi trenger mangfoldet

I 2015 var jeg fornøyd etter landsmøtevedtak om opprettelse av «Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie». Litt senere skrev jeg på bloggen min at vi som sykepleiere må foreslå personer fra minoritetsgrupper til verv og være på utkikk etter personer med stort potensial fordi det kan være strukturelle og individuelle barrierer for deltakelse. Nå er jeg forbundsleder, og dette er mitt ansvar.

Vi har hatt prosjekt som #mannkanblisykepleier. Kanskje må vi ha prosjekt i NSF som #mangfoldblanttillitsvalgte? Mangfold handler ikke bare om representasjon, men også om perspektiv, erfaring og kvalitet. Det handler ikke om å kvotere, men å identifisere, utvikle og skape muligheter. Da må vi tenke nytt.

Vi er på rett vei, men vi er langt fra mål.

Oppfordringen min til alle sykepleiere, men særlig til de med en annen bakgrunn enn majoriteten, er følgende: Fortell oss hva som hindrer dere i å bli engasjert eller valgt til verv så vi ser hvilke barrierer vi må bygge ned. Hvilke konkrete tiltak kan og bør vi iverksette, og hvordan bør vi arbeide vi for å redusere rasisme framover?

Det mangfoldet sykepleiere i landet vårt utgjør, må NSF også speile. Bare da kan vi gjøre en god nok jobb for alle våre medlemmer. Vi er på rett vei, men vi er langt fra mål. Målet nås best sammen.