– Fedmeepidemien er minst like farlig som koronapandemien

Det er i et videointervju på nettsiden HealthTalk at Jøran Hjelmesæth kommer med sitt syn på hva som må til for å bekjempe fedmeepidemien som han karakteriserer som en pandemi. Han bekrefter uttalelsene for Sykepleien.

Tallene

På verdensbasis var det ifølge Verdens helseorganisasjon 1.9 milliarder mennesker som var overvektige i 2016, hvorav 650 millioner hadde fedme. Dette er en tredobling siden 1975.

En økning ses også hos norske barn, og i dag regner vi med at omtrent en av fem barn og unge har overvekt eller fedme.

For barn brukes ikke samme kroppsmasseindeks (KMI) som for voksne for å finne ut om barnet har overvekt eller fedme. Her kan du regne ut iso-KMI som gjelder for barn mellom 2 og 18 år.

Norsk studie

Hjelmesæth og kolleger skrev en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening i juni. Der viser de at etter ett års behandling av barn og unge med alvorlig fedme i spesialisthelsetjenesten, var det moderate gjennomsnittlige reduksjoner i vekt, midjemål og kroppsfettprosent, men med stor interindividuell variasjon.

De så på tallene fra 568 barn som startet behandling. 416 av dem gjennomførte og var med på oppfølgingen et år senere.

– Gjennomsnittstallene var ikke tilfredsstillende, men heldigvis fikk over halvparten en tilfredsstillende alders- og kjønnsjustert vektreduksjon, sier Hjelmesæth til Sykepleien.

Råd til helsesykepleiere

– Hvilke råd har du til helsesykepleiere for at de kan hjelpe barna som sliter med overvekt og fedme?

– Det første er at de må kjenne sitt ansvar og ikke overse barna som har stor grad av overvekt og fedme. Ofte blir problemet bagatellisert. Og det er det gode grunner til: Det ene er at barna og foreldrene ofte ikke skjønner alvoret, og det andre er at helsesykepleiere har mye å gjøre, slik at de opplever at denne oppgaven blir en tilleggsbelastning de ikke har tid til, sier Hjelmesæth.

Han legger til at når det først er erkjent av helsesykepleier at overvekt kan være et problem, finnes det gode nasjonale retningslinjer for ulike tiltak tilpasset den enkeltes grad av overvekt og fedme.

Vil bruke legemidler og operasjon på de sykeste

Livsstilstiltak for barn krever at hele familien legger om stilen, noe som nødvendiggjør en enorm innsats som ikke alle familier klarer.

– For de sykeste barna må vi nok tenke medikamentell behandling og/eller vektreduserende kirurgi, hevder professoren videre.

Han er involvert i en pågående studie hvor de utfører vektreduserende kirurgi på ungdom, hvor de ser at resultatene er like gode som hos voksne.

– Som koronapandemien

Legen mener det ikke bare er familien som må endre vanene sine for at barn og unge skal få en sunnere vekt. Han hevder det må politiske tiltak til også.

– Fedmeepidemien vil fortsette inntil man kommer med en slags koronatiltak mot fedme. Problemet er at politikerne ser ikke at fedmeepidemien er minst like farlig, om ikke farligere, enn koronapandemien. Vi har altså en fedmepandemi som på lang sikt er like farlig for helsa som koronaviruset, sier han.

Tre råd til politikerne

Jøran Hjelmesæth har tre råd til regjeringen om ulike strukturelle tiltak i kampen mot sykelig fedme:

1 Innfør sunn skatteveksling. Det vil si å øke prisene på usunne matvarer og subsidiere de sunne.

2 Beskytt barn og unge mot påvirkning, altså forby markedsføring av usunn mat og drikke mot barn og unge.

3 Legg til rette for økt fysisk aktivitet for barn og unge. Dette er kanskje det viktigste når det gjelder vektstabilisering, mener Hjelmesæth.

– Dette kjenner vi oss ikke igjen i

Leder av Landsgruppen av helsesykepleiere NSF, Ann Karin Swang, sier de er helt enige med professor Hjelmesæth i hans bekymring for «fedmepandemien».

– Fedme er en alvorlig helseutfordring. Vi har hatt fokus på dette i mange år, og støtter også helhjertet Hjelmesæths forslag til tiltak som handler om politiske grep og strukturelle endringer, sier hun.

 – Vi stiller oss imidlertid undrende til at han fremstiller oppfølgingen fra helsesykepleier som motvillig og unnlatende og at dette bagatelliseres av helsesykepleierne. Dette kjenner vi oss ikke igjen i. Vi forutsetter at han kjenner til vår nasjonale faglige retningslinje der vekt- og høydekontroll er faste lovpålagte oppgaver. Vi vet at mange helsesykepleiere har ønsket ekstra vekt- og høydekontroller mellom 3. og 8. trinn. I denne femårsperioden skjer det mye, og kommer man skjevt ut her, kan det være for sent å forebygge. Vår oppgave er å forebygge og avdekke, minner Swang om.

– Savner gode samarbeidspartnere

Hun hevder at overvekt og fedme er et veldig sårt og tabubelagt emne.

– Ofte er det en sammensatt problemstilling som krever langvarige tiltak for hele familien på flere plan. Utfordringen kan være å få foresatte til å se at det er overvekt, og deretter å motivere dem til å ville motta hjelp. Samfunnets holdninger til personer med overvekt bidrar til å gi mange en skam- og avmaktsfølelse. Vekstkurven er et godt visuelt hjelpemiddel, og vi ønsker at man med små grep skal justere kost og aktivitet før det blir et problem. 

Swang påpeker at hvis familien ikke ønsker hjelp og veiledning er det vanskelig å få til endring.

– Helsesykepleiere savner gode samarbeidspartnere i denne jobben. Oppfølgingstilbudet varierer fra kommune til kommune og fra sykehus til sykehus. Også fastleger har forskjellig interesse for dette fagfeltet. Det blir tilfeldig og personavhengig. Vi savner ressurser som er øremerket dette arbeidet, og at alle i Norge kan få det samme tilbudet.