Til døden skiller oss ad

Regjeringen vil at eldre ektefeller og samboere skal få en lovfestet rett til å fortsette sitt samboerskap når den ene trenger sykehjemsplass. Er det bare positivt?

NSF positive, med forbehold

Forslaget har vært ute på høring. Mange har svart. Noen positive, andre er litt mer skeptiske.

Her kan du lese alle høringssvarene.

NSF er en av organisasjonen som i utgangspunktet er positive til en samboergaranti, men tar noen forbehold:

1) at pårørende ikke må oppleve at det å flytte med en pleietrengende partner til institusjon medfører en forpliktelse til å fortsette å påta seg tunge omsorgsoppgaver,

2) betingelsene for oppholdsbetaling må være rimelige og at

3) det trengs en nærmere avklaring av hvordan man prioriterer tildeling etter denne nye bestemmelsene.

Det er ikke bestemt når saken skal behandles i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, men det blir i løpet av våren 2020.

– Hvert enkelt tilfelle må vurderes

Men hva tenker de som jobber på sykehjem?

Anniken Nilsen er enhetsleder for Haldens tre sykehjem. Hun sier til Sykepleien at det er forholdsvis få ektepar eller samboere som har hatt behov for å flytte inn på sykehjem sammen.

– De fleste som har fått plass på sykehjem hos oss, er enten enkemenn eller har en frisk partner som bor hjemme. I de tilfellene hvor et par har flyttet inn sammen, legger vi forholdene til rette så godt det lar seg gjøre, sier hun.

Så langt har de ikke hatt beboere som ikke selv kvalifiserer for sykehjemsplass.

– Men selv om begge bor på sykehjem, har de oftest hvert sitt rom, sier Nilsen.

Per i dag er det to par hvor begge partnerne bor på samme sykehjem, men ikke på samme rom.

– Det hender at pårørende reagerer. Barna tenker at mor og far har bodd sammen i så mange år, at de bør bo på samme rom, sier hun og utdyper:

– Problemet er at barn ikke alltid vet alt om hvordan foreldrene ønsker å ha det. Mange eldre ektepar og samboere har ikke delt seng eller soverom på mange år, men det er ikke nødvendigvis noe man snakker om til utenforstående.

Kan være slitsomt

– Har du selv opplevd at det er partnere som absolutt ikke bør bo på samme rom på sykehjem?

– Ja. Det er riktignok mange år siden nå.

– Jeg husker ett par hvor mannen var blind. Kona bodde på samme rom, og jeg traff henne flere ganger gråtende ute i korridoren. Mannen kommanderte henne rundt, og hun var utslitt. Etter hvert utviklet han i tillegg demens og kunne være ganske ufin.

Nilsen forteller at det ble bestemt å flytte henne til et eget rom.

– Barna syntes det var forferdelig, men vi fikk forklart hvorfor det var en god idé, forteller Nilsen. 

Hun mener derfor det er viktig å forklare og gi god informasjon til pårørende om hvorfor det blir som det blir.

Legger til rette

På spørsmål om hun mener det er positivt eller negativt at regjeringen ønsker å lovfeste partneres rett til å bo sammen på sykehjem, er hun ikke sikker.

– Det viktige er å vurdere hver enkelt sak for seg. For noen kan det være bra, for andre er det unaturlig.

Nilsen legger til at de prøver å tilrettelegge så godt som mulig for pårørende og partnere på sykehjemmet.

– Vi har blant annet et eget pårørenderom, slik at for eksempel partnere eller andre besøkende kan overnatte, sier hun og forteller en historie:

– Vi hadde en beboer som flyttet til Halden fordi barna bodde her. Kjæresten bodde i Oslo. Da mannen havnet på sykehjem, kom partneren på besøk og overnattet på rommet til mannen. Vi flyttet bare inn en ekstra seng.

– Vi strekker oss så langt vi kan for at beboerne og pårørende skal kunne være sammen, sier hun.

Ubesvarte spørsmål

Også Våler kommune mener det er områder som må avklares før en slik garanti kan lovfestes. Blant annet når det gjelder hvordan utgiftene til pårørende skal dekkes. 

– Plikten den pårørende har til å betale for oppholdet i sykehjem, er ikke regulert i lov eller forskrift. Skal den være avtalebasert, eller skal det fattes et vedtak? undrer kommunen.

Våler kommune lurer også på om det kan stilles krav til at den pårørende må bo på samme rom, slik at det ikke påvirker tilbudet til pasienter som oppfyller kravene om sykehjemsplass.

Begge må ønske det

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse er i utgangspunktet positive til at samboergarantien lovfestes, men ser noen utfordringer:

1. Samboerskapet må være ønsket av begge parter.

Kanskje er den omsorgsgivende pårørende så utslitt, og den med innvilget sykehjemsplass så preget av sin sykdom, at den friske eldre ikke bør flytte med til sykehjemmet, utdyper de.

2. Det at en samboer får innvilget samboerskap, uten egentlig å fylle kriteriene for sykehjemsplass, vil kunne oppta plassen for en annen.

– Hvordan skal det kompenseres for det i kommuner hvor det allerede er lang venteliste på sykehjemsplass? spør Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. 

3. Hva skjer når den med innvilget plass faller fra? Kan hende har de solgt tidligere bolig. Skal samboeren da «kastes ut», potensielt uten sted å bo? Eller skal vedkommende bli boende og da fortsatt oppta en plass uten å ha behov? Dette er et annet spørsmål Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse mener må besvares før en lovfesting.

Nei fra Spekter

Arbeidsgiverforeningen Spekter skriver i sitt svar at å forskriftsfeste av en «samboergaranti» er et uforholdsmessig tiltak som de ikke vil støtte.

– Spekter mener på prinsipielt grunnlag at det bør utvises forsiktighet med bruk av garantier og rettigheter til helse- og velferdstjenester, skriver de i høringssvaret.

Også Spekter mener det hadde vært hensiktsmessig om mulige konsekvenser av forslaget hadde vært grundigere belyst.