Savner vern av ansatte mot ufrivillig nettpublisering

På Sola sjukeheim utenfor Stavanger har de ansatte opplevd at bilder av dem har blitt lagt ut på nettet, uten at de har godkjent det selv.

En av hendelsene var en pasient som fotograferte de ansatte uten at de visste det, når de var inne på rommet. Bildene ble senere lagt ut på en lukket gruppe på Instagram og på Snapchat med ubehagelige og støtende kommentarer til.

– Et overtramp

– Vi kan nok kalle det et overtramp, og vi er på et vis hjelpeløse når slikt blir lagt ut, sier Liv Tjelta, virksomhetsleder ved Sola sjukeheim.

– Vi snakket med vedkommende og fortalte at dette ikke var greit, uten at det hjalp. Til slutt kviet ansatte seg for å gå inn på pasientens rom, sier teamleder Susanne Kleppa.

De ansatte det gjelder, ønsker ikke å snakke med Sykepleien, men de to lederne har fått deres tillatelse til å fortelle om hendelsene.

Pasientrettighetsloven versus arbeidsmiljøloven

Hendelsene satte i gang en refleksjon blant de ansatte om hvilke rettigheter de egentlig har mot ufrivillig publisering av bilder, film og lydopptak på sosiale medier.

– Vi snakker så mye om pasientene sine rettigheter, men hva med helsepersonells rettigheter, spør Liv Tjelta.

Lederne snakket med kommuneadvokaten og fikk vite at Sola kommune har regler for nettvett og datasikkerhet og GDPR, men de reglene gjelder bare for de ansatte – slik at pasientene skal skjermes, ikke omvendt.

– Det blir på en måte arbeidsmiljøloven som her veies opp mot pasientrettighetsloven, og så veier pasientrettighetsloven tyngst, sier Kleppa.

– I prinsippet kan vi gå til politiet, men det gjør man jo bare med veldig alvorlige tilfeller, sier Tjelta.

Bedre beskyttelse av ansatte i psykiatrien

Ingen kan ta fra personer mobiltelefon eller annet elektronisk eller digitalt utstyr uten at personen selv samtykker til dette, eller det er truffet en formell beslutning med hjemmel i lov.

– Innen psykiatrien har de ansatte mulighet til å ta fra pasienten mobiltelefonen gjennom psykisk helsevernloven. Det har ikke ansatte ved sykehjem mulighet til. Vi ser at dette blir et juridisk hull i oppfølgingen av pasienter i dagens sykehjemstjeneste, supplerer Kleppa.

Hun begrunner det med at sykehjem etter samhandlingsreformen har blitt tilnærmet sykehusposter med svært komplekse problemstillinger innen rus, psykiatri og demens.

– Selv om en pasient hos oss løper en personlig risiko for å utlevere ansatte eller blamere seg selv, kan vi likevel ikke gjøre noe for å forhindre det, sier hun.

Hun understreker at de selvfølgelig alltid skal jobbe så de kan stå inne for det, men at ansatte blir utrygge på jobb hvis de vet at alt de gjør kan filmes eller fotograferes og legges ut på nettet, med eventuelle stygge eller misforståtte kommentarer til.

Bilde av alarmsnor

På sykehjemmet har de også opplevd at en pårørende la ut et bilde på Facebook av en alarmsnor som ikke var innen rekkevidde for pasienten som denne besøkte, med en tekst som skapte et inntrykk av at her ble ikke pasientene tatt godt vare på. Den pårørende hadde vært til stede i flere timer uten at de ansatte kom innom.

– Det var jo et avvik, men i stedet for å si ifra eller hjelpe, ble det tolket som at de ansatte ikke gjorde jobben sin, sier Kleppa og forklarer:

Det var to ansatte til stede, men de ble ikke spurt om sin versjon av den pårørende.

– Personalet kjente at dette var både urimelig og urettferdig, og hendelsen førte til at de ble usikre. De grudde seg for å gå på jobb og kviet seg både for å møte pasienten og pårørende.

Vanskelig i forbedringsarbeidet

Et annet problem Kleppa ser med slike publiseringer, er at hvis utspillene fanges opp og brukes av politikere på kommunalt nivå, blir det vanskelig å håndtere det i forbedringsarbeidet.

– Man har fått tipset via ryktebørsen. Kanskje skal misnøye på sosiale medier få være nettopp det. Vi må heller oppfordre til å klage de formelle veiene. Hvis ansatte er redde for å bli tatt bilde av eller filmet når de går inn til en pasient, oppleves det utrygt å gå inn. Og da har jo pårørende oppnådd det stikk motsatte av det de ønsker, som ofte er en kvalitetsforbedring, sier Kleppa.

– De fleste pasienter på sykehjem i dag er ikke på Facebook, men pårørende er det, sier Liv Tjelta og legger til:

– Dette er upløyd mark, og flere pasienter vil nok være på sosiale medier i årene som kommer. Jeg tror vi kan få noen skikkelig vanskelige saker, som kan få store konsekvenser for enkeltpersoner fremover. Det handler til syvende og sist om skikk og bruk.

– Vi er jo i pasientens hjem, også på et sykehjemsrom. Dersom pasienten, enten alene eller i samarbeid med pårørende, har satt laptop, nettbrett eller mobil på opptak med bilde eller lyd, så kan vi verken vite det eller gjøre noe med det. Dersom dette materialet etterpå offentliggjøres, eksempelvis på sosiale medier, gir dette en veldig utfordrende situasjon, sier Kleppa.

NSF taus om forslag til ny veileder

I 2019 kom NOU-rapporten «Åpenhet i grenseland» som foreslår en veileder til medarbeidere i barnehage, skole, barnevern og helse- og omsorgstjenesten om bilder, film og lydopptak. I den står det generelt om samtykke at bilder, film og lydopptak av personer som er gjenkjennelige, kan normalt ikke publiseres eller deles med andre uten at disse personene avgir et gyldig samtykke.

Under generelle råd for ledere og medarbeidere i offentlig sektor, under punkt 5 (når oppførsel hos andre oppleves plagsom), står det:

«Dersom den som gjør opptak, regnes som beboer ved institusjonen, bør dere snakke sammen for å finne en felles forståelse for hvordan dere løser situasjonen. Tilsvarende gjelder i relasjon til pårørende. Dersom oppførselen til den som gjør opptak, oppfattes som alvorlig plagsom eller truende, bør du vurdere å kontakte politiet.»

– Vises at NSF har vært fraværende

Det er det første de har forsøkt ved Sola sjukeheim, uten å komme noen vei. Det andre forslaget føles litt vel drastisk.

– Jeg skulle ønske vi bare kunne si: «Vi skal hjelpe deg med alt, men legg vekk mobiltelefonen mens vi gjør det», sier Susanne Kleppa.

Hun har lest forslaget til veileder og synes det er lite konkret for dem å hente ut av den. Forslaget har vært på høringsrunde og er nå under utarbeidelse. Norsk Sykepleierforbund (NSF), sto på høringslisten, men har ikke uttalt seg.

– Hva tenker du om at NSF har latt være å mene noe om dette?

– Det vises veldig godt i forskriften at NSF har vært fraværende her. Dette burde forbundet hatt en mening om. Temaet er helt sentralt med tanke på yrkesutøvelsen, sier Kleppa.

Ingen henvendelser til Rådet

Rådet for sykepleieetikk i NSF har ikke fått noen henvendelser fra sykepleiere der ute som har opplevd å bli tatt bilde av, filmet eller tatt lydopptak av mot sin vilje mens de er på jobb.

– Men det er innlysende at det er et aktuelt tema, og det er veldig nyttig for oss å tenke gjennom aktuelle scenarioer, skriver leder Mildrid Haugrønning Søndbø og medlem Kurt Lyngved til Sykepleien.

De peker på veilederforslaget, der det står at samtykke er nødvendig:

– Det bør være en selvfølge at sykepleieren blir spurt om det er greit at det tas bilder. Rådet for sykepleieetikk vil framover være ekstra oppmerksom på denne utfordringen, og oppmuntre til at sykepleiere må gi arbeidsgivere informasjon om fotografering skjer uten samtykke.

Det er ikke gagnlig om hendelsene blir forbigått i stillhet, mener Søndbø og Lyngved.

– Det er nødvendig med klare spilleregler, og hver virksomhet kan utarbeide sine digitale retningslinjer i samarbeid med de ansatte, brukere og pårørende, foreslår de.