fbpx Savner vern av ansatte mot ufrivillig nettpublisering Hopp til hovedinnhold

Savner vern av ansatte mot ufrivillig nettpublisering

bildet viser Liv Tjelta og Susanne Kleppa
ETTERLYSER BEDRE LOVVERK: – Pasientene sikres gjennom forskrifter og lovverk, men hvor blir det av vernet for helsepersonellet, spør Liv Tjelta og Susanne Kleppa (til høyre) ved Sola sjukeheim. (Foto: Eivor Hofstad)

På Sola sjukeheim har ansatte opplevd å bli fotografert uten å vite om det, og at bildene blir publisert på sosiale medier med stygge kommentarer.

På Sola sjukeheim utenfor Stavanger har de ansatte opplevd at bilder av dem har blitt lagt ut på nettet, uten at de har godkjent det selv.

En av hendelsene var en pasient som fotograferte de ansatte uten at de visste det, når de var inne på rommet. Bildene ble senere lagt ut på en lukket gruppe på Instagram og på Snapchat med ubehagelige og støtende kommentarer til.

– Et overtramp

– Vi kan nok kalle det et overtramp, og vi er på et vis hjelpeløse når slikt blir lagt ut, sier Liv Tjelta, virksomhetsleder ved Sola sjukeheim.

– Vi snakket med vedkommende og fortalte at dette ikke var greit, uten at det hjalp. Til slutt kviet ansatte seg for å gå inn på pasientens rom, sier teamleder Susanne Kleppa.

De ansatte det gjelder, ønsker ikke å snakke med Sykepleien, men de to lederne har fått deres tillatelse til å fortelle om hendelsene.

Pasientrettighetsloven versus arbeidsmiljøloven

Hendelsene satte i gang en refleksjon blant de ansatte om hvilke rettigheter de egentlig har mot ufrivillig publisering av bilder, film og lydopptak på sosiale medier.

– Vi snakker så mye om pasientene sine rettigheter, men hva med helsepersonells rettigheter, spør Liv Tjelta.

Lederne snakket med kommuneadvokaten og fikk vite at Sola kommune har regler for nettvett og datasikkerhet og GDPR, men de reglene gjelder bare for de ansatte – slik at pasientene skal skjermes, ikke omvendt.

– Det blir på en måte arbeidsmiljøloven som her veies opp mot pasientrettighetsloven, og så veier pasientrettighetsloven tyngst, sier Kleppa.

– I prinsippet kan vi gå til politiet, men det gjør man jo bare med veldig alvorlige tilfeller, sier Tjelta.

bildet viser helsepersonell som tar selfie med pasient
DELEKULTUR: Delekulturen kan også bringe mennesker sammen, bidra til nærhet, omsorg og glede. Bilder, film og lydopptak er også en del av vår felles hukommelse, står det i forslaget til veileder i NOU 2019:10. Da er det greit med samtykke fra begge parter før publisering. (Illustrasjonsfoto: Mostphotos)

Bedre beskyttelse av ansatte i psykiatrien

Ingen kan ta fra personer mobiltelefon eller annet elektronisk eller digitalt utstyr uten at personen selv samtykker til dette, eller det er truffet en formell beslutning med hjemmel i lov.

– Innen psykiatrien har de ansatte mulighet til å ta fra pasienten mobiltelefonen gjennom psykisk helsevernloven. Det har ikke ansatte ved sykehjem mulighet til. Vi ser at dette blir et juridisk hull i oppfølgingen av pasienter i dagens sykehjemstjeneste, supplerer Kleppa.

Hun begrunner det med at sykehjem etter samhandlingsreformen har blitt tilnærmet sykehusposter med svært komplekse problemstillinger innen rus, psykiatri og demens.

– Selv om en pasient hos oss løper en personlig risiko for å utlevere ansatte eller blamere seg selv, kan vi likevel ikke gjøre noe for å forhindre det, sier hun.

Hun understreker at de selvfølgelig alltid skal jobbe så de kan stå inne for det, men at ansatte blir utrygge på jobb hvis de vet at alt de gjør kan filmes eller fotograferes og legges ut på nettet, med eventuelle stygge eller misforståtte kommentarer til.

Bilde av alarmsnor

På sykehjemmet har de også opplevd at en pårørende la ut et bilde på Facebook av en alarmsnor som ikke var innen rekkevidde for pasienten som denne besøkte, med en tekst som skapte et inntrykk av at her ble ikke pasientene tatt godt vare på. Den pårørende hadde vært til stede i flere timer uten at de ansatte kom innom.

– Det var jo et avvik, men i stedet for å si ifra eller hjelpe, ble det tolket som at de ansatte ikke gjorde jobben sin, sier Kleppa og forklarer:

Det var to ansatte til stede, men de ble ikke spurt om sin versjon av den pårørende.

– Personalet kjente at dette var både urimelig og urettferdig, og hendelsen førte til at de ble usikre. De grudde seg for å gå på jobb og kviet seg både for å møte pasienten og pårørende.

Vanskelig i forbedringsarbeidet

Et annet problem Kleppa ser med slike publiseringer, er at hvis utspillene fanges opp og brukes av politikere på kommunalt nivå, blir det vanskelig å håndtere det i forbedringsarbeidet.

– Man har fått tipset via ryktebørsen. Kanskje skal misnøye på sosiale medier få være nettopp det. Vi må heller oppfordre til å klage de formelle veiene. Hvis ansatte er redde for å bli tatt bilde av eller filmet når de går inn til en pasient, oppleves det utrygt å gå inn. Og da har jo pårørende oppnådd det stikk motsatte av det de ønsker, som ofte er en kvalitetsforbedring, sier Kleppa.

– De fleste pasienter på sykehjem i dag er ikke på Facebook, men pårørende er det, sier Liv Tjelta og legger til:

– Dette er upløyd mark, og flere pasienter vil nok være på sosiale medier i årene som kommer. Jeg tror vi kan få noen skikkelig vanskelige saker, som kan få store konsekvenser for enkeltpersoner fremover. Det handler til syvende og sist om skikk og bruk.

– Vi er jo i pasientens hjem, også på et sykehjemsrom. Dersom pasienten, enten alene eller i samarbeid med pårørende, har satt laptop, nettbrett eller mobil på opptak med bilde eller lyd, så kan vi verken vite det eller gjøre noe med det. Dersom dette materialet etterpå offentliggjøres, eksempelvis på sosiale medier, gir dette en veldig utfordrende situasjon, sier Kleppa.

NSF taus om forslag til ny veileder

I 2019 kom NOU-rapporten «Åpenhet i grenseland» som foreslår en veileder til medarbeidere i barnehage, skole, barnevern og helse- og omsorgstjenesten om bilder, film og lydopptak. I den står det generelt om samtykke at bilder, film og lydopptak av personer som er gjenkjennelige, kan normalt ikke publiseres eller deles med andre uten at disse personene avgir et gyldig samtykke.

Under generelle råd for ledere og medarbeidere i offentlig sektor, under punkt 5 (når oppførsel hos andre oppleves plagsom), står det:

«Dersom den som gjør opptak, regnes som beboer ved institusjonen, bør dere snakke sammen for å finne en felles forståelse for hvordan dere løser situasjonen. Tilsvarende gjelder i relasjon til pårørende. Dersom oppførselen til den som gjør opptak, oppfattes som alvorlig plagsom eller truende, bør du vurdere å kontakte politiet.»

– Vises at NSF har vært fraværende

Det er det første de har forsøkt ved Sola sjukeheim, uten å komme noen vei. Det andre forslaget føles litt vel drastisk.

– Jeg skulle ønske vi bare kunne si: «Vi skal hjelpe deg med alt, men legg vekk mobiltelefonen mens vi gjør det», sier Susanne Kleppa.

Hun har lest forslaget til veileder og synes det er lite konkret for dem å hente ut av den. Forslaget har vært på høringsrunde og er nå under utarbeidelse. Norsk Sykepleierforbund (NSF), sto på høringslisten, men har ikke uttalt seg.

– Hva tenker du om at NSF har latt være å mene noe om dette?

– Det vises veldig godt i forskriften at NSF har vært fraværende her. Dette burde forbundet hatt en mening om. Temaet er helt sentralt med tanke på yrkesutøvelsen, sier Kleppa.

Ingen henvendelser til Rådet

Rådet for sykepleieetikk i NSF har ikke fått noen henvendelser fra sykepleiere der ute som har opplevd å bli tatt bilde av, filmet eller tatt lydopptak av mot sin vilje mens de er på jobb.

– Men det er innlysende at det er et aktuelt tema, og det er veldig nyttig for oss å tenke gjennom aktuelle scenarioer, skriver leder Mildrid Haugrønning Søndbø og medlem Kurt Lyngved til Sykepleien.

De peker på veilederforslaget, der det står at samtykke er nødvendig:

– Det bør være en selvfølge at sykepleieren blir spurt om det er greit at det tas bilder. Rådet for sykepleieetikk vil framover være ekstra oppmerksom på denne utfordringen, og oppmuntre til at sykepleiere må gi arbeidsgivere informasjon om fotografering skjer uten samtykke.

Det er ikke gagnlig om hendelsene blir forbigått i stillhet, mener Søndbø og Lyngved.

– Det er nødvendig med klare spilleregler, og hver virksomhet kan utarbeide sine digitale retningslinjer i samarbeid med de ansatte, brukere og pårørende, foreslår de.

Les også:

Overreagerte på Facebook-bilder

Studentens Facebook-bilder rystet skoleledelsen. Som reagerte deretter. Men i strid med sykepleieetikken.

En sykepleierstudent la ut bilder fra sin praksisperiode på Facebook.Han ble utestengt fra skolen og meldt til Helsetilsynet. Men det viser seg at studenten ikke har gjort noe galt.

En mannlig sykepleierstudent ved en høyskole i Nord-Norge fikk oppleve hvor ubehagelig det kan bli når den virtuelle verden krasjer med den virkelige verden. Hans facebookside rystet en hel sykehusledelse og førte til mye ubehag.

Studenten, som ikke ønsker å stå fram med navn, begynte på sykepleierutdanningen i 2006. Alt gikk bra fram til høsten 2008. Da strøk han i praksis. Han skulle vært ferdig med sykepleierutdanningen 2009, men måtte ta praksisen han strøk i på nytt.

– Jeg begynte på denne praksisen høsten 2009. Jeg hadde lyst å vise vennene mine fra Vestlandet hvordan det var å være sykepleierstudent der og tok en del bilder med mobiltelefonen min inne på sykehuset. Så la jeg ut disse bildene på facebooksiden min , forteller den tidligere studenten til Sykepleien.

Bildene var av medstudenter, et røntgenbilde, studentens notisblokk, en lege, en hjelpepleier og litt medisinsk-teknisk utstyr.

 

Farlig moro, eller bare moro?
Til bildene skrev han små billedtekster i kommentarform.

– Jeg syntes de var morsomme, men kanskje litt vel sarkastiske. Hensikten var aldri å såre noen. Det var aldri noen annen mening bak enn å skildre livet til en sykepleierstudent, sier han.

Samme helg får han en reaksjon fra en medstudent. Studenten reagerer på bildet av notisblokken med pasientnotater. Pasientens navn var imidlertid sensurert og kunne ikke leses.

– Jeg forsto ikke helt hva som var problemet. Pasienten kunne ikke gjenkjennes. Hensikten var å vise hvordan jeg utførte mine notater om pasienter. På bildet kunne man se hvilken hjelp pasienten trengte og hvilke undersøkelser pasienten skulle til. Selv om jeg ikke skjønte problemet, fjernet jeg dette bildet, sier han.

Han får også andre kommentarer på Facebook. Andre medstudenter synes bildene og kommentarene er morsomme og ufarlige.

 

Frontkollisjon
Over helgen får han en telefon. Det er hans praksisveileder. Hun er sjokkert og sier studenten må komme på sykehuset klokken 15.00 og møte sykehusdirektøren.

– Grunnen var bildene mine på Facebook. Jeg fikk sjokk. Jeg ringte til en kamerat som også var invitert i saken og blitt oppringt fordi han var avbildet på noen av bildene.

På møtet deltar hele sykehusledelsen og representanter fra høyskolen. Studenten blir konfrontert med alle bildene som er lagt ut. Sykehusdirektøren peker på flere lovbrudd som er begått.

– Blant annet mente han jeg hadde brutt taushetsplikten når jeg hadde publisert røntgenbildet. Bildet inneholdt ingen navn og kunne ikke på annen måte røpe hvem eller hva det var bilde av. Jeg forsto ikke hva jeg hadde gjort galt, men turte ikke si noe fordi hele situasjonen var svært ubehagelig og voldsom. Direktøren gjorde det klart at jeg ikke var ønsket på sykehuset lenger og ikke fikk fortsette min praksisperiode, sier han.

 

Skolerett
Lærere innkaller til møte neste dag for å avklare hva som skal skje med ham videre.

– Her får jeg beskjed om at jeg ikke får fortsette og at de vil melde saken inn til Helsetilsynet. Jeg protesterer ikke. Alt er for overveldende. Jeg føler jeg ikke klarer å mestre det. Jeg får tilbud om å møte psykiatrisk sykepleier, men sier nei takk. Jeg bestemmer meg for å reise hjem til familien, forteller han.

Studenten er nedbrutt og orker ikke gjøre noe med saken, selv om han føler at han ikke har gjort noe alvorlig galt.

 

NSF kommer inn
Etter en stund forteller han hele historien til Morten Kristoffersen, konsulent i NSF Student.

– NSF Student krevde dokumentasjon fra skolen. Men jeg hadde ikke fått noe skriftlig fra dem om hva som hadde skjedd. Skolen virket uforberedt på at jeg ville ha papirer på hva som var skjedd, og sendte et skriv til meg og til NSF. I brevet står det at jeg strøk i praksis på grunn av taushetsbrudd som gjaldt røntgenbildet. De mente derfor at jeg hadde brukt opp mine forsøk i praksis, og at jeg ikke kunne fortsette på skolen, forteller han.

NSFs jurister ser imidlertid på brevet fra skolen og er uenige i at bildet er brudd på taushetsplikten. NSF konfronterer skolen med dette. Skolen endrer nå sin forklaring og sier at bildet av notisblokken er årsaken til utestengning.

– Det var først nå jeg skjønte at jeg hadde en sak, sier den tidligere studenten.

 

Tar opp kampen
Saken sendes til skolens skikkethetsansvarlig. Der skal det bestemmes om det skal skrives tvilsmelding på studenten. Morten Kristoffersen fra NSF deltar på møtet sammen med ham.

– Møtet ender med konklusjonen at det ikke er noen grunn til å sende saken videre til Helsetilsynet.

Neste skritt er å klage på studentens stryk av praksis. Ettersom det nå er avklart at han aldri har brutt taushetsplikten, er argumentene for stryk borte. Studenten skriver klage og får nå enstemmig medhold. Han får derfor ny praksisplass.

 

Endelig sykepleier
– NSF sa jeg burde ringe til Helsetilsynet og sjekke om de hadde fått noe brev om meg. Det hadde de. Uten at jeg var informert, var det sendt inn et brev. Jeg fikk imidlertid ordnet opp i dette og har fått slettet saken fra Helsetilsynets arkiv.

Studenten har ikke villet fortelle om hans opplevelser i saken før han var helt ferdig med utdanningen.

– Jeg har vært redd for flere represalier. Det har vært en kjempetøff tid. Men nå er jeg endelig ferdig utdannet sykepleier og i full jobb, sier han.

Men saken kan få flere etterspill. NSF og den tidligere sykepleierstudenten vurderer nå om de skal saksøke skolen på grunn av tapt inntekt etter feil som skolen er ansvarlig for. Også Marie Aakre, leder av Rådet for sykepleieretikk, er kritisk til skolens håndtering av saken.

 

Generasjonskløft?
– Hvorfor tror du at det har vært så ulike reaksjoner på bildene du la ut på Facebook?

– Mine medstudenter som kommenterte bildene på Facebook, så ikke at dette var noe galt. De så gleden og humoren i å dele disse bildene fra min dag som student. Flere lærere derimot var sjokkerte over bildene. De yngre så intensjonen min med bildene tydeligere enn lærerne. Det er litt tankevekkende hvor forskjellig to generasjoner reagerer på de samme bildene, sier han.

-Dine tips til høyskoler og helseinstitusjoner?

– Mitt tips er å legge klare retningslinjer for bruk av sosiale medier. Både til sykepleiere som allerede er ansatte, og til sykepleierstudenter som skal ut i praksis. Den unge generasjonen har vokst opp med sosiale medier. Det er naivt av ledelsene å tro at disse studentene skal ha samme syn på teknologi og etikk som de har, sier han

– Dine tips til dagens sykepleierstudenter?

– Ikke ta noe for gitt når det kommer til bruken av sosiale medier. Rådfør deg alltid med din ansvarlige. Prøv å se det fra din arbeidsgivers ståsted, og husk at det ofte er et stort generasjonsskille mellom deg og ledelsen der du jobber, sier han.


Ikke unik
Marie Aakre, leder for Rådet for sykepleieetikk, tror ikke at denne Facebook-historien er unik. Hun er heller ikke sikker på om saken vitner om dårlig skjønn fra studentens side.

- Slik vi ser det har studenten vernet om fortrolighetsinformasjon om pasienter. Dagens unge vokser opp med sosiale medier. Det stiller krav til ledere på alle nivå om å ha en oppmerksomhet på dette. Når det dukker opp ny teknologi, er det viktig at man bruker de gode mulighetene som ligger der. Samtidig er det viktig å verne om pasientene og skjerme fortrolige opplysninger slik at det ikke oppstår nye dilemma, sier hun.

Aakre mener Facebook i sin nåværende form ikke egner seg til å forvalte kommunikasjon med pasienter.

- Jeg vet imidlertid at ansatte og enkelte arbeidsplasser bruker det som kommunikasjonsmiddel internt. Det går sikkert greit, sier hun.

- Er du på Facebook?

- Nei, jeg stritter litt i mot. Jeg forstår at det kan være moro, men jeg bruker så mye tid på mail at jeg ikke har prioritert det. Jeg savner det ikke heller, sier hun.

Rådet konkluderte i sin behandling av saken at det er bekymret over måten studenten ble møtt både av skolen og sykehuset. Rådet kunne heller ikke se at studenten har gjort et så klart brudd på de etiske retningslinjene at det skulle føre til utestengning fra helsevesenet og utdanningen.

Det er litt tankevekkende hvor forskjellig to generasjoner reagerer på de samme bildene.