fbpx Sykepleiere: Har dere håndvasken inne? Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere: Har dere håndvasken inne?

ALLE KAN VASKE HENDER: Men i helsetjenesten er håndvask en prosedyre som må gjøres riktig. Video: Sykepleien/Siv Johanne Seglem og Hilde Rebård Evensen

Å kunne vaske hendene er en basal prosedyre for sykepleiere. Men håndvasken må gjøres riktig.

Ifølge Mette Fagernes, sykepleier og seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet, er dette viktigst å tenke på: At du gjør håndvasken til rett tid, og at du vasker hele hånden.

Fem punkter

Dette er Folkehelseinstituttets oppskrift på håndvask:

  • Fukt hendene
  • Benytt tilstrekkelig med flytende såpe
  • Fordel såpen godt over begge hender – husk tomler, rundt negler, håndledd og mellom fingre
  • Skyll hendene godt under rennende vann
  • Tørk hendene godt med engangs tørkepapir

Totalt skal denne prosedyren ta mellom 40 og 60 sekunder.

Les mer på Folkehelseinstituttets nasjonale veileder: Håndhygieneveilederen

Noe er vanlig å glemme

Mette Fagernes, som har doktorgrad på håndhygiene og er leder for den nasjonale arbeidsgruppen for håndhygiene, sier fingre, særlig tomlene, fingertuppene, og håndens overflate er vanligst å glemme.

Glemmes disse, kan det fremdeles være igjen smitteførende mikrober.

Utbruddet av det nye koronaviruset, SARS-CoV2, aktualiserer hvor viktig de grunnleggende smitteverntiltakene i helsevesenet er.

Dette viruset smitter så langt man vet via dråper. Det betyr at det smitter fra luftveiene hos den syke til andre via munn, nese og øyne. Men det kan også smitte indirekte gjennom hender og gjenstander som får smitteførende dråper på seg, og som så blir berørt av andre.

– I motsetning til når folk hoster og nyser, og man er oppmerksom på at det er mulig smittefare, ser man ikke mulig smitte via hender og gjenstander, sier Fagernes.

– Derfor er det viktig å utføre håndhygiene til rett tid.

Dette er også tema for årets håndhygienedag, som markeres 5. mai.

Den kan du lese mer om her: Bli med og marker håndhygienedagen, 5. mai 2020

Når vaske hender?

Med rett tid menes:

  • Før kontakt med pasient og pasientens omgivelser
  • Før rene eller aseptiske oppgaver
  • Etter kontakt med kroppsvæske
  • Etter kontakt med pasienten eller gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser

I tillegg er det viktig å gjøre håndhygiene:

  • Etter opphold på desinfeksjonsrom eller etter håndtering av avfall eller urent utstyr
  • Etter toalettbesøk
  • Etter å ha hostet eller nyst i hendene, eller etter å ha pusset nesen
  • Før man går inn på rene områder, som kjøkken, rene lagre eller medisinrom
  • Før man skal tilberede eller spise mat
  • Før man går inn eller ut av en avdeling

Håndvask er én metode

To metoder gir rene hender:

  • Alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel, fortrinnsvis i flytende form eller geléform
  • Håndvask med såpe og vann

Ifølge Folkehelseinstituttet er hånddesinfeksjon i de fleste situasjoner anbefalt metode i helsetjenesten. Fagernes sier det også gjelder i koronatider.

Men hun sier det aldri er feil å bruke såpe og vann, så lenge vasken gjøres ordentlig.

– At vi anbefaler hånddesinfeksjon i helsetjenesten, skyldes at det sparer tid og at det er lettere å etterleve. Det er også mer skånsomt for huden.

Håndvask etter kontakt med organisk materiale

Men hånddesinfeksjon er ikke anbefalt i alle situasjoner. I disse er det såpe og vann som gjelder:

  • Når hendene er synlig skitne eller tilsølt med organisk materiale, for eksempel kroppsvæsker eller mat
  • Ved kjent eller mistenkt smitte med sporedannende bakterier som Clostridium difficile
  • Ved kjent eller mistenkt smitte med nakne virus, som norovirus, når det ikke er brukt hansker
  • Etter toalettbesøk
  • Etter kontakt med kjemikalier

Folkehelseinstituttet har en egen veileder for håndhygiene. Den finner du her: Håndhygieneveilederen

Les også:

My 5 moments med håndhygiene

Hånddesinfeksjon: Krever mer enn en dråpe

Koronavirus: Håndvask er det aller viktigste smitteverntiltaket vi har

Korona: Skal sykepleierne slutte å håndhilse på pasientene?

Bildet viser Urszula Jadczak og Anne Lena Aakre Olafsen.
HENDER OG STEMME: Hygienesykepleier ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Urszula Jadczak demonstrerer håndvask og hennes hygienesykepleierstudent Anne Lena Aakre Olafsen forklarer gangen, i videoen om hvordan håndvask skal utføres. Foto: Siv Johanne Seglem/Hilde Rebård Evensen

Sykepleierstudenter avslørte slett håndhygiene ved sykehjem

studenter ved oslomet
TROR ANSATTE SKJERPET SEG: – Vi tror enda færre hadde vasket hendene hvis de ansatte ikke hadde vært klar over at de ble observert, er studentene enige om. Fra venstre Jonas Boine, Sigrid Marie Kristiansen, Mari Øvregård Austerheim og Siham Ali Abdullahi. Foto: Eivor Hofstad

Drøyt halvparten gjorde håndhygiene når de skulle. Flere rengjorde for å beskytte seg selv, enn for å beskytte pasienten. Det observerte studenter ved Oslomet da de var i praksis på fem sykehjem.

For to år siden gikk Mari Øvregård Austerheim, Sigrid Marie Kristiansen, Jonas Boine og Siham Ali Abdullahi andre semester på sykepleierutdanningen ved Oslo Metropolitan university (Oslomet). Da de skulle ha sykehjemspraksis, takket de ja til universitetets tilbud om å være med som observatører i et forskningsprosjekt om etterlevelse av håndhygiene.

Til sammen 26 studenter fra Oslomet i praksis ved fem ulike sykehjem i Oslo-området ble med i studien som gikk over fire dager. Resultatene ble publisert online i Journal of Clinical Nursing 21. desember 2019.

Fikk undervisning i håndhygiene

Både studenter og de ansatte ved de fem sykehjemmene fikk tilbud om undervisning i håndhygiene. Alle studentene måtte lære seg WHOs fem definerte situasjoner for når håndhygiene skal utføres (se faktaboks lenger ned i saken) og ble trenet opp i å bruke observasjonsskjemaet.

Så fikk studentene i oppgave å observere om de ansatte og medstudentene i praksis etterfulgte WHOs retningslinjer. De skulle til sammen observere i tre timer hver i løpet av fire dager. Noen delte vakten i to og observerte en halv vakt hver. Alt ble gjort helt åpent.

– Det var greit og lærerikt å være med på, sier alle fire.

– Vi slapp å skrive studieoppgave, vi skrev bare et refleksjonsnotat. Dessuten var det interessant å se hvordan de ansatte gjorde håndhygienen. Jeg har nok blitt litt mer obs ute i praksis og jobb når jeg vasker og spriter hendene, sier Kristiansen.

– Ja, jeg reflekterer litt mer nå. Tar ikke så lett i dørhåndtak lenger og spiser ikke en brødskive uten å vaske hendene først etter å ha tatt en busstur, sier Boine.

57 prosents etterlevelse

Siden de ansatte hadde fått opplæring i håndhygiene, studentene observerte åpenlyst og det hele bare foregikk over fire ukedager, skulle man kanskje tro at etterlevelsen var god.

Men den gang ei. Hendene ble rengjort bare i 57 prosent av de 2393 gangene som krevde håndhygiene etter boka.

– Det var ikke veldig bra resultat, er studentene enige om.

– Og det ville nok vært enda dårligere om de ikke hadde vært klar over at de ble observert. De var jo obs på oss og ble nok litt ekstra flinke på grunn av det, sier Austerheim og får støtte fra de tre andre.

– Men så ble de litt vant med oss også og glemte oss utpå dagen, supplerer Boine.

Det var sykepleierstudentene som var flinkest til å utføre håndhygiene, etterfulgt av sykepleiere, bioingeniører, leger, helsefagarbeidere og hjelpepleiere og til slutt assistenter og elever fra videregående.

Bildet viser Borghild Løyland
FORSLAG: Borghild Løyland og medforfatterne av håndhygienestudien foreslår å bruke sykepleierstudenter i praksis til å utføre infeksjonsforebyggende tiltak. Foto: Sonja Balci/Oslomet

Vasket seg oftere etter pasientkontakt enn før

Et annet funn fra studien var at størst andel ansatte utførte håndhygiene etter at de hadde vært i kontakt med pasienten (nesten 70 prosent gjorde det), enn før de hadde kontakt med pasienten (nesten 50 prosent gjorde det).

– Det vil si at de heller vasket hendene for å beskytte seg selv fremfor å beskytte pasienten. Det er jo et tankekors og noe som er vist i andre studier også, sier førsteamanuensis Borghild Løyland ved Oslomet.

Hun er førsteforfatter av studien som studentene var med på og må sies å være over gjennomsnittet interessert i håndhygiene.

Løyland har nemlig jobbet to år med håndhygiene og infeksjonsforebygging ved tre barnesykehus i New York, og var med på flere tverrfaglige forskningsprosjekter ved Columbia University. Lederen hennes var Elaine Larson, en av forskerne som var med å utarbeide WHOs retningslinjer for håndhygiene, de såkalte «My five moments for hand hygiene». 

My five moments for hand hygiene

WHO har identifisert fem situasjoner hvor helsepersonell bør utføre håndhygiene:

  1. Før kontakt med pasient
  2. Før en antiseptisk renseprosedyre
  3. Etter risiko for eksponering av kroppsvæske
  4. Etter pasientkontakt
  5. Etter kontakt med pasientens omgivelser

Virkelighet versus teori

– Hva tenker dere studenter om at helsepersonell oftere vasker hendene etter at de har vært hos pasienten enn før de går inn til pasienten?

– Jeg tenker også slik, innrømmer Austerheim.

– Ja, mange skal jo hjem til familien sin etterpå, supplerer Kristiansen.

– Og så gjør man det jo også for å hindre at det kommer smitte fra en pasient til en annen, minner Boine om.

– Men skal man forhindre at pasienter blir smittet av helsetjenesteassosierte infeksjoner og få ned antibiotikabruken, så …?

– Jada, vi vet jo det, nikker studentene og smiler.

Kan ikke five moments på rams

– Dere har vel lært WHO sine «My five moments for hand hygiene» én gang for alle ved at dere har vært med på dette?

– Nei, sier alle fire.

– Nei? Men det var jo de dere skulle observere etter?

– Vi kan ikke ramse dem opp, men jeg tror vi kan dem, egentlig. De sitter nok i ryggmargen, beroliger Boine.

– Det er så mye annet man skal lære, og vi har hatt mange eksamener i løpet av de to årene som har gått siden da. Akkurat nå kan jeg mest om pre- og postoperativ observasjon og behandling, sier Austerheim.

Overraskelser

– Var det noen hygieneepisoder som overrasket dere?

Sigrid Marie Kristiansen tar ordet:

– Jeg var med en sykepleier på kveldsstell. Hun tømte urinposen til pasienten, og uten å vaske hendene hentet hun tannbørsten og rengjorde den for gammel tannkrem med fingrene. Jeg turte ikke si noe, siden jeg var førsteårsstudent og helt ny i praksis.

– Jeg forsøker å bruke hansker, slik retningslinjene sier vi skal. Likevel sa en eldre sykepleier til meg en gang «du bruker unødvendig mye hansker!». Hun syntes jeg sløste, sier Mari Øvregård Austerheim.

En annen gang var det en smitteromsepisode. Kristiansen og en sykepleier sto i fullt smittevernsutstyr for å utføre en blæreskylling hos en pasient som hadde den smittsomme multiresistente bakterien ESBL.

– Vi sto der gule og fine i kyllingutstyret vårt, og så braste det inn en annen sykepleier uten noen beskyttelse. Hun styrte med noe i området rundt oss hvor det kunne være dråpesmitte. Så gikk hun ut igjen, forteller Kristiansen.

– La studenter i praksis iverksette tiltak

Da Sykepleien skrev om at norske helsemyndigheter jobber med å få på plass et system for å observere etterlevelsen av håndhygienerutinene ved norske helseinstitusjoner, fikk vi en e-post fra Borghild Løyland.

Hun har liten tro på at det vil hjelpe noe særlig å innføre observatører eller annen type overvåkning.

– Forskningen jeg fikk være med på i USA, lærte meg at elektronisk overvåkning, automatisk telling av såpe- og spritdispensere og liknende tiltak har liten effekt. Forskningen er ganske entydig på at det er for lite data om effektiviteten av monitoreringsteknologien for å oppnå bedre håndhygiene. Det vi derimot vet kan hjelpe, er ulike aktiviteter og intervensjoner som til stadighet og over tid retter oppmerksomheten rundt håndhygieneetterlevelse, sier hun.

Derfor lanserer hun og medforfatterne av studien en ny idé i artikkelens konklusjon:

– Vi foreslår å bruke studenter som er i praksis til å måtte iverksette infeksjonsforebyggende tiltak som vil kunne redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner og minske bruken av antibiotika. Det vil være en viktig del av å tilegne seg forskningsbasert kunnskap om hygiene og infeksjonsforebygging.

– Hvilke tiltak da, tenker dere?

– Det kan studentene finne ut av selv, gjerne i samarbeid med ansatte. Bare det å undervise i «My five moments» eller når man skal bruke sprit eller håndvask, vil være mulige tiltak. Videre kan man snakke om riktig bruk av hansker og hvorfor man ikke skal bruke neglelakk, ringer og smykker. Lyskasser med ultrafiolett lys vil kunne vise om man har rengjort hendene godt nok. Det kan både være morsomt og en oppvekker.

Løyland foreslår også påminnelser i ulike varianter.

– De kan lage en lysende figur hvor det står «husk håndvask» eller liknende. Morsomme påminnere, små videoer eller pop-up-figurer på veggene. Intervensjonene kan være mange og ulike ting som varer over tid. Kombinerer man kunnskap fra forskning med kreativitet, kan man kanskje få til en atferdsendring.