fbpx Faglig svikt hos ambulansearbeider – fratatt autorisasjonen Hopp til hovedinnhold

Faglig svikt hos ambulansearbeider – fratatt autorisasjonen

Bildet viser en ambulanse.
KREVER AUTORISASJON: En ambulansearbeider mistet autorisasjon på grunn av blant annet uforsvarlig virksomhet. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Ville ikke gi oksygen før metningen var på 93 prosent og gjorde vurderinger i simulering som kunne vært katastrofalt for en ekte pasient.

Det skal mye til før Statens helsetilsyn tilbakekaller en autorisasjon på grunn av faglig svikt. Men hos en ambulansearbeider fant tilsynet store mangler i helsefaglig forståelse som skal begrunne undersøkelser, valg av tiltak og prioriteringer. Tilsynet fant at det å la ambulansearbeideren fortsette, ville sette pasientsikkerheten i fare. 

Dette kommer frem i Helsetilsynets rapport om saken.

Besto ikke resertifisering

Det var et helseforetak som meldte fra til tilsynsmyndighetene om en ambulansearbeider som var sertifisert på laveste nivå, men som ikke besto resertifisering, til tross for flere forsøk og tilrettelagt trening og veiledning.

Tilsynet har vurdert om det var grunnlag for å tilbakekalle autorisasjonen på grunn av grov mangel på faglig innsikt og uforsvarlig virksomhet. Det kom tilsynet frem til at det var.

Mangelfulle tiltak

Andre gang ambulansearbeideren var oppe til resertifisering, ble det gjort et valg om ikke å gi oksygen til en traumepasient før metningen var under 93 prosent. Det ble ikke benyttet måleverktøy for smerter, og ambulansearbeideren mente at pasienten kunne ligge på et ryggbrett i én time, selv om det var mistanke om pneumothorax. Ambulansearbeideren mente man skulle være obs på faren for pneumothorax og at dette kunne behandles med CPAP.

Vurderingsnotatet fra dette forsøket på resertifisering konkluderer med at dersom dette hadde vært en reell pasient, kunne tilstanden blitt betraktelig forverret grunnet mangelfulle tiltak og tiltak som aldri skulle vært utført. I verste fall kunne behandleren tatt livet av pasienten.

Også i de påfølgende resertifiseringsforsøkene ble det påpekt blant annet store mangler i undersøkelsesmetodikk.

Sjekket ikke pust og bevissthet

I et påfølgende forsøk på resertifisering, var caset en bevisstløs pasient med traume. Her fremkommer det i vurderingsnotatet at ambulansearbeideren holdt et ufullstendig kjevegrep og ville legge svelgtube uten å sjekke bevissthetsgrad. Pasientens pust ble ikke kontrollert med tanke på dybde og frekvens, hudfarge og om huden virket kald eller klam. Heller ikke bevissthetsnivå og pupiller ble kontrollert.

I enda et sertifiseringsforsøk, der scenarioet var en bilulykke, hadde pasienten pust og puls, men benet var amputert ved ankelen og blodet sprutet. Her gjorde ambulansearbeideren ikke manuell kontroll på blødningen, men valgte torniquet som det tok tid å gjøre klar. Da pasienten mistet bevisstheten, koplet ambulansearbeideren ikke det til blødningen. Instruktørens konklusjon var blant annet at «pasient ville gått i hypovolemisk stans på grunn av stor ytre blødning som ville latt seg kontrollere med riktige tiltak».

Spesielle saker

Antall helsepersonell som mister autorisasjonen sin, ligger forholdsvis stabilt på rundt 150 i året. I 2019 kalte Helsetilsynet tilbake til sammen 145 autorisasjoner fra 136 helsepersonell. 10 fikk tilbakekalt autorisasjonen der uforsvarlig virksomhet i form av svikt i pleiefaglige eller medisinske ferdigheter eller kunnskaper var grunnlag alene.

I et tidligere intervju med Sykepleien sa assisterende direktør i Helsetilsynet, Heidi Merete Rudi, at dette er spesielle saker, og at det skal veldig mye til for å miste autorisasjonen med en sånn begrunnelse.

Hadde skapt en utrygghet

Da Helsetilsynet varslet ambulansearbeideren at de vurderte å tilbakekalle autorisasjonen, ble det via advokat opplyst om at det var inngått avtale med arbeidsgiver om intensiv opplæring eller trening i en type lærlingstilling. Det ble også opplyst at ambulansearbeideren hadde hatt utfordringer med å komme tilbake på jobb etter sykmelding og at gjentatte sertifiseringstester uten tilstrekkelig tid til øving imellom hadde skapt en utrygghet hos ambulansearbeideren.

Arbeidsgiver valgte til slutt å avvikle ansettelsesforholdet, blant annet på grunn av mangel på grunnleggende teoretisk forståelse, samt mangel på systematisk undersøkelsesmetodikk. Til tross for blant annet møter og oppfølging var det liten utvikling på disse områdene, ifølge arbeidsgiver.

Kan påklages

Helsetilsynet har vurdert det som at det er svikt på områder som er helt grunnleggende å ivareta for en ambulansearbeider i ambulansetjenesten, og kaller derfor tilbake autorisasjonen. Vedtaket kan klages inn til Statens helsepersonellnemnd.

Reaksjoner Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell
  • skriftlig advarsel
  • suspensjon eller tilbakekalling av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning
  • begrensning av autorisasjon
  • suspensjon eller tilbakekalling av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B

49 sykepleiere mistet autorisasjonen i 2019

Bildet viser Heidi Marie Rudi
LEGGER FREM TALL FOR TAP AV AUTORISASJON: Heidi Merete Rudi er assisterende direktør i Statens helsetilsyn. Foto: Statens helsetilsyn

Bruk av rusmidler og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen er, som tidligere, de vanligste årsakene til at sykepleiere mister autorisasjonen.

49 sykepleiere, 40 leger og 33 hjelpepleiere/omsorgsarbeidere fikk tilbakekalt sin autorisasjon i 2019.

Til sammen mistet 136 helsepersonell 145 autorisasjoner. Det viser tall fra Statens helsetilsyn.

Færre saker i 2019

Det er en nedgang fra de siste årene. I 2017 var det 70, og i 2018 59 sykepleiere som mistet sin autorisasjon. Nedgangen forklarer assisterende direktør i Helsetilsynet, Heidi Merete Rudi, med at Helsetilsynet sentralt har behandlet færre saker. Hun sier det kommer av naturlige variasjoner, og at flere saker er avsluttet hos Fylkesmennene. Det mener hun er bra.

– Når fylkesmennene behandler sakene, går det kortere tid, og vi tror at tid er en faktor for at tilsynssaker skal føre til læring.

Hun sier færre saker også kan tyde på at Helsetilsynet i tilsynssaker i større grad ser på kontekst og system, enn det enkelte helsepersonell.

Rus og atferd

Det er to forhold som oftest fører til tap av autorisasjon: Bruk av rusmidler og atferd som er uforenlig med yrkesutøvelsen.

Dette er i tråd med tidligere år.

Heidi Merete Rudi sier at tilsynsmyndighetene, og samfunnet, ikke har toleranse for bruk av rusmidler hos helsepersonell.

– Det er også enklere å ha objektive bevis for bruk av rusmidler, påpeker hun.

Hun viser til at det norske lovverket er svært strengt når det gjelder helsepersonell og bruk av rusmidler, og at slik bruk også er til fare for pasientsikkerheten.

Rudi sier at den andre typen forhold som hyppigst fører til tap av autorisasjon, atferd som er uforenlig med yrkesutøvelsen, er mer krevende å vurdere, fordi skjønnsrommet er mye større. Eksempler på slike saker kan være rollesammenblanding, tyveri fra pasient eller underslag.

Faglig svikt

10 helsepersonell fikk tilbakekalt autorisasjonen der uforsvarlig virksomhet i form av svikt i medisinske eller pleiefaglige ferdigheter eller kunnskaper var grunnlag alene. To av disse var sykepleiere.

– Hva slags saker er dette?

– Det er så spesielle saker at det er vanskelig å komme med eksempler. Men det skal veldig mye til for å miste autorisasjonen med en sånn begrunnelse, sier Heidi Merete Rudi.

– Det vil være av typen gjentatte handlinger uten at man viser innsikt i det man har gjort eller vilje til å forbedre eller utvikle seg. Det kan være snakk om enkelthendelser, men da veldig grovt uaktsomme. Dette er ikke en type reaksjon man får etter én enkelt feilmedisinering. Alle gjør vi feil, og det skal være rom for å gjøre feil. Dette er snakk om alvorlige tilfeller.

Totalt 269 reaksjoner

Totalt ga Helsetilsynet 269 reaksjoner i 2019, mot 302 i 2018. En reaksjon overfor et helsepersonell kan være:

  • skriftlig advarsel
  • suspensjon eller tilbakekalling av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning
  • begrensning av autorisasjon
  • suspensjon eller tilbakekalling av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B

112 av reaksjonene i 2019 ble gitt til leger, 74 til sykepleiere og 43 til hjelpepleiere/omsorgsarbeidere.

To eksempler på tap av autorisasjon

Atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen

En sykepleier ble venn med en pasient. Pasienten, som led av alkoholavhengighet og depresjon, trodde de var kjærester og utviklet sterke følelser for sykepleieren. Statens helsetilsyn tilbakekalte sykepleierens autorisasjon blant annet med begrunnelsen at sykepleieren var uegnet til å utøve sitt yrke på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Autorisasjonen ble tilbakekalt i 2018.

Les: Sykepleier ble venn med pasient, mistet autorisasjonen

Bruk av rusmidler

En sykepleier mistet autorisasjonen som sykepleier, blant annet med begrunnelse at hun brukte rusmidler, men klarte å få den tilbake. Hun har åpent fortalt om erfaringen og hvor viktig det var at arbeidsgiver tok vare på henne. Autorisasjonen ble tilbakekalt i 2012, og gitt tilbake fire år etter.

Les: Stjal piller på jobben – er tilbake som sykepleier

Les også: 

Hva gjør du når du kan miste autorisasjonen?

Dette er reaksjonene Helsetilsynet kan gi ved regelbrudd