fbpx WHO: Vent med å innføre hpv-vaksine til gutter før alle verdens jenter får Hopp til hovedinnhold

WHO: Vent med å innføre hpv-vaksine til gutter før alle verdens jenter får

Bildet viser en lege som gjør klart til å administrere en sprøyte.
VAKSINEN SOM FORHINDRER KREFT: I 2006 ble den første hpv-vaksinen lansert. Her er det professor Ian Frazer på som gjør klar en dose med Gardasil. Gardasil er én type hpv-vaksine, Cervarix en annen. Ian Frazer begynte å jobbe med vaksinen tidlig på 1990-tallet. Foto: Mick Tsikas/EPA/NTB Scanpix

Mangel på hpv-vaksine gjør at WHO ber land som ennå ikke har innført hpv-vaksine til gutter, om å vente.

Det er  WHO's Strategic Advisory Group of Experts on Immunization (SAGE) som vil sikre at hpv-vaksinen gis til dem som trenger den aller mest. Derfor ber de land som planlegger å innføre hpv-vaksine for gutter om å sette planene midlertidig på vent.

Saken er omtalt i British Medical Journal (BMJ).

Effektiv vaksine

Hpv-vaksine beskytter mot kreft forårsaket av humant papillomavirus, som er årsak til nesten all kreft i livmorhalsen. Vaksinen har vist seg å være så effektiv, at WHO tror vaksine, i kombinasjon med screening, kan utrydde livmorhalskreft innen utgangen av dette århundret.

Men viruset kan også gi kreft i penis hos menn og i anus, munn og svelg hos begge kjønn. Derfor har flere land, deriblant Norge, valgt å tilby vaksinen også til gutter. Dette har vært sterkt anbefalt av fagfolk.

Flere år med mangel

WHOs bekymring er at det ikke er nok hpv-vaksine til alle som har nytte av den. Av de 115 landene som har tatt i bruk vaksinen, er bare 13 i lavinntektsland. Samtidig er det disse landene som har høyest sykdomsbyrde av livmorhalskreft.

Det er tre vaksiner på markedet, Gardasil, Gardasil 9 og Cervarix, som alle gir svært god beskyttelse mot de hpv-typene som oftest gir kreft. Men produsentene, MSD og GlaxoSmithKline, har ikke klart å produsere nok vaksiner. I 2018 var det en underproduksjon på 6 prosent, som er forventet å øke til 32 prosent innen 2022, ifølge BMJ.

Begge produsentene sier, ifølge BMJ, at de investerer for å øke produksjonen, men at det å fremstille vaksiner er en komplisert prosess. WHO anslår at det vil være nok vaksiner først i 2024.

Ikke nok til alle

BMJ viser til England, som innførte hpv-vaksine til gutter på 12 år i høst. Her argumenteres det for at også eldre gutter bør få vaksinen.

– Det er mange argumenter for å vaksinere gutter. De gir god mening hvis man lever i en verden der det er nok til alle, sier Mark Jit, professor ved London School of Hygiene and Tropical Medicine, til BMJ.

– De som tar beslutninger om hvem som skal vaksineres i et land, må bli mer oppmerksomme på at det akkurat nå ikke er nok vaksiner til alle jenter som trenger dem.

– Ny måte å tenke på

Margrethe Greve-Isdahl, overlege ved Folkehelseinstituttet, sier WHOs oppfordring ikke får konsekvenser for Norge, siden hpv-vaksine allerede er et tilbud til norske gutter.

– Men dette kan bli en ny måte å tenke på før man utvider tilbud om vaksiner i et nasjonalt vaksinasjonsprogram, sier hun.

– Når det er global mangel på denne vaksinen, er det naturlig å prioritere de som trenger den mest. Det kan få konsekvenser for når man eventuelt kan implementere hpv-vaksinen til flere grupper, dersom vi kommer frem til at det blir aktuelt.

Greve-Isdahl sier dette understreker hvor viktig det er at alle utvidelser av hpv-vaksinasjonsprogrammet må være svært godt begrunnet og utredet.

Folkehelseinstituttet har nettopp begynt å utrede om menn som har sex med menn og immunsupprimerte, to grupper som har økt risiko for kreft som skyldes hpv, skal få vaksinen gratis.

Ti prosent på verdensbasis

Steinar Madsen, fagdirektør i Legemiddelverket, sier det i situasjoner med legemiddelmangel er slik at de med størst behov må få først. Å styre bruken av legemidler er ikke uvanlig. Men en slik global oppfordring som WHO nå kommer med, er ikke vanlig.

Margrethe Greve-Isdahl peker på WHOs mål om å utrydde livmorhalskreft i dette århundret. Vaksinen er en avgjørende faktor for å nå det målet.

– Men på verdensbasis er det bare ti prosent av jentene i målgruppen som får vaksinen, sier hun.

Strenge krav

– Hvordan kan det oppstå mangel?

– Å produsere vaksiner er en møysommelig og tidkrevende prosess. Det tar mellom halvannet og to år fra man beslutter å øke produksjonen, til vaksinene er produsert, forteller Greve-Isdahl.

– Det stilles strenge krav til hele produksjonen, for å sikre at alle vaksiner har samme innhold og lik effekt.

Greve-Isdahl sier det norske barnevaksinasjonsprogrammet ikke er berørt av vaksinemangelen. Norske myndigheter har avtaler med produsentene, og vaksiner på lager.

– Bør man ta imot vaksinen med god samvittighet?

– Ja, det synes jeg.

Les også:

Hpv-vaksinen kan fungerer bedre enn ventet

9 av 10 gutter takker ja til hpv-vaksine

Quiz: Hva kan du om vaksiner?

Lær mer om vaksiner!

Bildet viser Tone Fredsvik Gregers med skolelaboratorieutstyr.
VIL SNAKKE SÅ FOLK FORSTÅR: Tone Fredsvik Gregers i typisk forskerpositur. Men hun bruker vanlige ord for å forklare vaksiner.  Foto: Nina Hernæs

Tone Fredsvik Gregers tror folk ville vært mindre skeptiske til vaksiner hvis de visste mer om dem.

Hun kommer fra et velvaksinert hjem, har doktorgrad i cellulær immunologi og mener vaksiner er det tiltaket som har hatt størst betydning for å redusere død og lidelse som følge av infeksjoner. Men også hun har kjent på usikkerheten.

Tok et valg

Høsten 2009, da svineinfluensa skapte frykt og flere unge mennesker døde, tvilte Tone Fredsvik Gregers seg frem til at både hun og døtrene skulle ta vaksinen. 

– Den ble laget veldig raskt og jeg var skeptisk, innrømmer hun.

Likevel var hun i ferd med å dra fra kontoret for å hente døtrene og ta vaksine, da en professor i fysiologi kom inn døren. Da han hørte hva hun skulle, sa han «det ville ikke jeg gjort».

Så hun ble på kontoret.

– Men hadde jeg stått i samme situasjon på nytt, med den kunnskapen jeg har nå, ville jeg tatt den, sier Gregers.

Mikroskopiske mengder kvikksølv

Professorens skepsis til vaksinen bunnet ikke i den hurtige fremstillingen, men at den inneholdt kvikksølv. 

– Men det var snakk om mikroskopiske mengder. Kvikksølv er ikke bra for små barn, fordi det kan lagres i kroppen og skade nervesystemet. Men kvikksølvforbindelsen som ble brukt er av en art som brytes raskt ned og har liten helsemessig effekt. Samtidig får vi i oss mer kvikksølv av å spise mye fet fisk enn vi ville fått av den vaksinen, forklarer hun.

Kvikksølv i vaksiner er et argument som er hyppig brukt av skeptikere og motstandere. Men i norsk sammenheng var vaksinen mot svineinfluensa spesiell.

– Ingen av de norske vaksinene inneholder lenger kvikksølv. Fra barnevaksinene ble det tatt ut allerede i 1997, forteller Gregers.

Men for å fremstille akkurat vaksinen mot svineinfluensa, som måtte lages raskt og i store mengder, var kvikksølv nødvendig å bruke som konserveringsmiddel.

Bildet viser flere hetteglass med Pandemrix.
VAKSINE MOT SVINEINFLUENSA: Pandemrix kom i hetteglass. Vaksinen inneholdt kvikksølv for å hindre oppvekst av bakterier. Foto: AFP/NTBScanpix

Lagrer informasjon

Immunsystemet er hennes spesialfelt. Hun vet hvordan kroppen kjemper mot inntrengere som bakterier og virus og hvordan den lagrer informasjon for å ruste seg til nye kamper. Vi snakker om en del av immunsystemet som er tillært, det vil si at det evner å huske fiender det har møtt før og raskt eliminere dem.

Vaksiner utnytter immunsystemets evne til å huske. Ved å utsette det for smittestoff som ikke kan fremkalle sykdom, men får det til å huske og ha våpnene klare.

Uten tall og vanskelige ord

Høsten 2014 ble vaksinen mot rotavirus innlemmet i barnevaksinasjonsprogrammet. I forkant gikk debatten høyt. Var det virkelig nødvendig å vaksinere mot magesjau? Aksepterte man ikke noe ubehag lenger? Hadde samfunnet ikke råd til å la foreldre være hjemme med syke barn?

– Retorikken ble veldig stygg. Jeg tror skeptikerne opplevde at helsemyndighetene argumenterte med å tre statistikk og fremmede begreper ned over hodene på dem. Jeg tenkte at det må kunne gå an å snakke om vaksiner på en grunnleggende måte som folk forstår uten å bruke masse vanskelige ord, tall og grafer, sier Gregers.

Så hun skrev en faktabasert kronikk i Aftenposten og utvidet til boken Alt du må vite om vaksiner.

Bildet viser en kvinne som har barnet sitt på fanget og en helsesøster som er i ferd med å sette en vaksine.
SAGENE HELSESTASJON, 1947: Spedbarnskontroll med vaksine. Foto: NTBScanpix

Gregers avviser at helsemyndighetene helst vil vaksinere alle mot alt.

– Vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet beskytter mot sykdommer som kan bli svært alvorlige for små barn, presiserer hun.

– Det gjelder også rotavirus. Jeg snakket nylig med en barnelege som hadde fått inn et barn som holdt på å dø av stort væsketap og nyresvikt. Det gikk bra, men kunne vært unngått om barnet hadde fått vaksine.

Vannkopper som forebygging

Hun trekker frem vannkopper som et litt annet eksempel. Vaksine fins, men er ikke tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet. En grunn er at vannkopper er en lite farlig sykdom for små barn. En annen at det er bra for befolkningen at viruset sirkulerer naturlig. Hvorfor? Jo, fordi vannkopper alltid legger igjen litt arvemateriale i nervecellene etter gjennomgått infeksjon. Blir dette arvematerialet reaktivert, kan det gi helvetesild, en smertefull og potensielt alvorlig sykdom som gjerne rammer voksne, eldre og de med svekket immunforsvar. 

– Når kroppen innimellom eksponeres for vannkoppevirus, blir den minnet på at dette viruset skal bekjempes. Da er også forsvaret mot helvetesild bedre. Så for alle som har hatt vannkopper, sannsynligvis de fleste, er det bra at viruset ikke blir utryddet gjennom vaksinering. De som ikke har hatt vannkopper som barn anbefales vaksine. Vannkopper kan være alvorlig for voksne. 

Tone Fredsvik Gregers uttalte mål er å få flere til å takke ja til barnevaksinene og revaksinere seg. Ikke alle vaksiner er som meslingvaksinen, som ser ut til å sette livsvarige spor. Andre smittestoff, som gir polio, difteri, tetanus og kikhoste, har immunsystemet lettere for å glemme. En boosterdose hvert tiende år er anbefalt for å styrke dets hukommelse.

Bildet viser en jente som ser bort, med et lite angsfylt smil rundt munnen, mens en lege tar tuberkulintest.
TUBERKULINTESTING: En jente får tatt tuberkulintest for å se om hun har vært utsatt for tuberkulosesmitte eller er blitt vaksinert. Under andre verdenskrig organiserte Svenska Norgeshjälpen blant annet vaksinering av norske barn. Foto: NTBScanpix

Vaksinen eller viruset?

Hun er klar på at alle medaljer har en bakside, også vaksinasjonens suksesshistorie. Noen få får helt uforutsette bivirkninger. Det er en skyhøy pris for dem det gjelder, men likevel en akseptabel pris å betale sett i et befolkningsperspektiv.

Alle husker vaksinen mot svineinfluensa, Pandemrix, og tilfellene av narkolepsi som knyttes til den. Det kom som en stor overraskelse på forskere og helsemyndigheter. I Norge har rundt 70 mennesker fått erstatning fordi deres narkolepsi skyldes vaksinen. Men det er ikke sikkert de ville unngått narkolepsi om de hadde latt være å vaksinere seg. For flere studier tyder på, ifølge Gregers, at viruset i seg selv kan utløse narkolepsi hos dem som er disponert. Det vil si at hvis de ikke hadde tatt vaksinen, men blitt syke, kunne de også fått narkolepsi. 

– Dette er kunnskap jeg mener er viktig å få frem, sier Tone Fredsvik Gregers.

Bildet viser Tone Fredsvik Gregers.
HAR GJORT SOM ANBEFALT: Tone Fredsvik Gregers fikk med seg mannen sin til revaksinering i anledning lansering av boken. Foto: Nina Hernæs

Jeg tenkte at det må kunne gå an å snakke om vaksiner på en grunnleggende måte som folk forstår.

Tone Fredsvik Gregers