fbpx Friluftssykehuset tar pasientene litt vekk fra sykdom og sykehusliv Hopp til hovedinnhold

Friluftssykehuset tar pasientene litt vekk fra sykdom og sykehusliv

FRISTED: Med utsikten mot skogen og bekken kan pasienter og pårørende være sammen på en mer uforstyrret måte. Foto: Linea Bancel

Tidligere pårørende Håvard Hernes og psykologspesialist Maren Lindheim hadde begge et ønske om å etablere et sted i naturen for pasienter og pårørende. I 2018 sto to av de første Friluftssykehusene klare.

Et par ballonger flyter under taket på Rikshospitalet. To fargesprakende klovner lyser opp den monotone belysningen i gangen. Langs veggene er det malt dyr som inviterer inn til rommene. Håvard Hernes svinger inn til siden og peker inn på et rom hvor barna kan bli tatt blodprøver av.

– Her var jo Linea en del da hun var syk, forteller han og legger til:

– Ser du at det ikke er noen vinduer her?

Det myldrer i gangen. Flere leger og sykepleiere går inn og ut av rommene. Hernes går ned trappa, og ved utgangsdøra stanser han. Flere kort dras ut fra lommeboken før han finner det han leter etter. Kortet er slitt, og man kan så vidt skimte ordet «Friluftssykehuset» på det. 

Savnet et sted å omgås 

Da datteren Linea ble kreftsyk i 2011, ble det flere langvarige opphold på sykehus, både ved Rikshospitalet og i Boston i USA. Hernes opplevde flere ganger at det var vanskelig å finne et sted hvor man kunne trekke seg tilbake og omgås med hverandre.

I 2015 ble datteren til Hernes friskmeldt, og stiftelsen Friluftssykehuset ble opprettet. 

Det tar fire minutter å gå fra Rikshospitalet og opp til Friluftssykehuset. Trehuset med sine kvadratiske former bryter opp sykehuslandskapet. Bak huset sildrer det fra Sognsvannsbekken. Inne er veggene dekket av eik, og uansett hvor man står, ser man ut mot skogen. 

– Tanken her har vært å lage et sted som er nærme sykehuset, men som tar deg bort til en helt annen tilværelse. Stikkord som verdighet har vært viktig. Verdighet i møte med sykdom, sier Hernes.

PÅRØRENDE: Håvard Hernes har selv erfart hvor viktig det er å kunne trekke seg unna og få tid alene med pasienten. Da datteren var syk, var det vanskelig å finne et sted bare de to kunne være. Foto: Linea Bancel

Samarbeidet med psykolog

En kvinne kommer gående med en hvit hund. Hun binder hunden fast, titter inn og går rundt hjørnet. 

– Det er Maren, forteller Hernes. 

Maren Østvold Lindheim er psykologspesialist ved Avdelingen for barn og unges psykiske helse ved Rikshospitalet. Der hjelper hun barn med å forberede seg på krevende behandlinger for livstruende tilstander.

I 2013 møtte hun Hernes da datteren var ferdigbehandlet. Lindheim hadde et aktivitetstilbud på Frognerseteren for pasienter, som både Hernes og datteren deltok på. Etter en stund kom de i snakk og begge hadde et ønske om å skape et godt sted i naturen for pasienter og pårørende. Dette førte til ideen om Friluftssykehuset. 

Fikk hjelp av Snøhetta til å utvikle hyttene

Lindheim kommer inn døren og smiler mot Hernes. 

– Vet du hva som skjedde her om dagen, Håvard? Den har kommet tilbake. Hegra! sier hun og legger til: 

– Den kommer flyvende og setter seg rett utenfor. Akkurat som om den liksom …

– Har funnet sin plass, bryter Hernes inn. 

ASSOSIASJONER: Både Maren Østvold Lindheim og Håvard Hernes er opptatt av å gi pasientene og pårørende gode fortellinger å se tilbake til under sykehusoppholdet. (Foto: Linea Bancel)

Lindheim er opptatt av å få pasientene ut av terapirommet. 

– Jeg har erfaring med å være ute i naturen med pasienter, og ser at det skjer andre ting ute. Man får tilgang til ressurser og samtaler på en annen måte, forteller hun.

Da Lindheim og Hernes begynte å snakke om å skape et nytt tilbud til pasientene, kom flere forslag på bordet. Det var svært viktig for dem å inkludere alle pasientgruppene. Hyttene skulle kunne brukes av alle, uavhengig av sykdomsforløp. 

– Med en gang snøfallet kommer ekskluderer man mange pasientgrupper, sier Hernes. 

I 2015 ble arkitektkontoret Snøhetta engasjert for å bidra til å utvikle hyttene. Sommeren 2018 sto det første Friluftssykehuset ferdig ved Rikshospitalet, og kun et par uker senere sto det andre klart ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. De har fått støtte fra blant annet Stortinget, Sparebankstiftelsen DNB og Barnestiftelsen ved Oslo universitetssykehus. 

Bruker Friluftssykehuset til terapi 

– Jeg er fremdeles mest inne på sykehuset ved pasientsenger – men jeg bruker Friluftssykehuset mer og mer i terapi fordi pasientene foretrekker å være der ute, forteller Lindheim. 

Lindheim bruker Friluftssykehuset både til gruppeterapi og til enkeltsamtaler. Mange av pasientene hun møter har hatt dårlige opplevelser med sykehusinnleggelser. Dette er noe hun bruker mye tid på å snakke med dem om. 

– Vi snakker mye om å etablere et godt sted inni seg selv. Det er snakk om hvilke minner du har av ting som er bra, når hadde du det bare bra, og hva gjorde du da? Ved å fortelle om de positive tingene får pasientene en pause.

NATUR OG LEK: – Når man kommer inn blir man nysgjerrig og begeistret. Man får energi, kreativitet og lekenhet. Det skjer med voksne også. Rommene byr på litt lekenhet. Det er ikke dumt i livet å få frem den vitaliteten, sier Lindheim.  (Foto: Linea Bancel)

Hun forteller at Friluftssykehuset bidrar til mye av det samme.

– Når pasientene kommer inn hit, slipper de ut et sukk. De begynner å legge merke til hvordan det lukter og kommer automatisk til et godt sted. Man får mange gode assosiasjoner, sier Lindheim. 

Pasientene som besøker hytta, endrer også tankegang, forteller hun. 

– Man får troen på positiv endring, mestring, hvordan finne egne ressurser og håp om at det skal bli bedre. Jeg merker det ofte er mye lettere å få det til her, enn inne på sykehuset. 

Bygget hjelper også pasienter som skal gjennomgå forskjellige behandlinger, forteller Lindheim. 

– Det er en motivasjon for innleggelser det å vite at du også skal hit når du er under behandling. Det hjelper en del pasienter til å orke å skulle inn igjen, sier hun.

KREATIVITET: Hvis man tar en runde rundt Friluftssykehuset vil man finne flere kunstverk som pryder naturen rundt bygget. (Foto: Linea Bancel)

Gir et avbrekk fra sykehushverdagen 

Hernes har også opplevd virkningen av bygget. I et tilfelle ble han syk og måtte være sengeliggende på Rikshospitalet. Da han lå der, delte han rom med en mann fra Lillehammer, kona hans var også der. De hadde vært inn og ut av sykehuset i syv år. 

– Jeg spurte kona om hun ville låne nøkkelen til Friluftssykehuset. Hun kom ned igjen etter to timer, kom bort til sengen min, ga meg en klem og sa tusen takk. Hun hadde sittet der og lest avisen, drukket kaffe og tatt seg en iskrem. Og så sa hun: «Neste gang vi har med barna og han er i litt bedre form, da skal vi opp dit», forteller Hernes. 

Da han var innlagt, fikk han også erfare virkningene av bygget. Under oppholdet kom datteren på besøk. 

– Linea og jeg lå på gulvet under vinduet i taket. Hun satte på musikk, og vi la ut putene på gulvet. Så lå vi der og så på stjernene sammen. 

I dag brukes Friluftssykehuset som behandlingsrom for ulike avdelinger på sykehuset på dagtid. På ettermiddagen og kveldstid er hytta åpen for alle syke og pårørende tilknyttet sykehuset. For å få tilgang til hytta tar man kontakt med enten en lege eller sykepleier som booker tid på nett. 

HIMMEL: Pasientene kan legge seg på gulvet under vinduet i taket og se på sykene passere. (Foto: Linea Bancel)

Frisk luft, kunst og samtaler erstatter piller

Sykepleier og kunsterapeut Eivor Meisler. Foto: Ann-Kristin B. Helmers
MEDIKAMENTFRITT: Sykepleier Eivor Meisler jobber blant annet med kunstterapi ved medikamentfritt behandlingstilbud ved Universitetssykehuset i Nord Norge. På avdelingen er ikke diagnoser hovedtema. Siden januar har 24 pasienter vært innom, og inntakskriteriene har blitt justert etter hvert som de har fått erfaring med behandlingsformen.

ÅSGÅRD, TROMSØ: - Vi møter hverandre som mennesker, med de erfaringene vi har, sier sykepleier og kunstterapeut Eivor Meisler ved Medikamentfritt behandlingstilbud ved UNN.

– Selv om det er krevende, er jeg veldig glad for at dette tilbudet finnes, sier kvinnen i 50-årene og folder hendene rundt tekoppen.

– Andre steder har jeg følt at det ikke har vært aksept for mitt ønske om behandling uten medisiner, sier hun.

Kvinnen ønsker ikke å stå frem med navn. Vi kaller henne «Helen».

For tiden er Helen innlagt ved Medikamentfritt behandlingstilbud på Åsgård ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Pasientene her har hovedsakelig bipolare lidelser eller psykoser.

Da denne avdelingen åpnet i januar i år, var det som landets første.

ETTERLENGTET TILBUD: Kvinnen i 50-årene har ønsket et medikamentfritt behandlingstilbud for sin psykiske lidelse.

Må være motivert

Medikamentfritt behandlingstilbud holder til i andre etasje i rekken av sykehusbygg, som strekker seg lange og lave i vesthellinga på Tromsøya. Åsgård har huset psykisk syke siden midten av 60-tallet.

Ett av inntakskriteriene er, som navnet tilsier, at pasientene har motivasjon for medikamentfri behandling for sin psykiske lidelse.

Man skal ikke utsettes for tvangsmedisinering eller annen form for press eller overtalelse for å ta medisiner. Innleggelsene skjer frivillig. Samtidig kan ikke pasienten nektes å ta medisiner dersom det er etter eget ønske. Seks døgnplasser står til disposisjon.

Behandlingsideen er både enkel og kompleks:

Når pillene skal kuttes, må det trappes opp på andre ting.

Naturopplevelser og baking

– I formiddag har avdelingen vært på Nattmålsfjellet, forteller Eivor Meisler.

Rød i kinnene viser hun fram et bilde på mobilen: Fra toppen av fjellet, med slående utsikt over tindelandskapet ned mot Ersfjorden.

Meisler jobber som psykiatrisk sykepleier og kunstterapeut ved avdelingen. Dagens fjelltur er en viktig del av behandlingstilbudet.

Fysisk aktivitet er fast post på timeplanen tre dager i uka. Turene og aktivitetene varierer. Alt fra toppturer til å ta med kveldsmaten ut til bålplassen rett nedenfor sykehuset er aktuelle turmål.

Fra kjøkkenet lukter det nystekte kanelboller. Åpent kjøkken er også en del av behandlingstilbudet. Her kan pasientene bake og lage mat.

KJØKKENPRAT: Psykolog Christine Nyquist tar melis på kanelbollene, mens hun diskuterer dagens fjelltur med fagutvikler og psykiatrisk sykepleier Tore Ødegård og sykepleier Eivor Meisler.

– Følte jeg var til oppbevaring

Helen har hatt flere innleggelser på andre avdelinger før hun kom hit.

– Jeg var innlagt på en psykiatrisk døgnavdeling i fire måneder, forteller hun.

– Da gikk jeg rundt i joggebukse og tøfler nesten hele oppholdet. Jeg sto på maksdoser på to forskjellige antipsykotika, i tillegg til beroligende medisiner og sovemedisiner.

Kondisen forsvant, blodtrykket var høyt, stoffskiftet lavt. Den fysiske formen var rett og slett elendig, forteller hun.

– Jeg opplevde at jeg var der til oppbevaring og medisinering. Jeg ble sykere av det.

Hun har slitt med angst, har vært nær psykose, og har bipolar lidelse.

Helen ser ut av vinduet, peker over mot Kvaløya. Det er ikke usannsynlig at hun i løpet av de neste ukene er på tur der et eller annet sted. 

– Nå har jeg vært innlagt her ei uke, og har allerede vært ute på tur flere ganger.

LEGGER PLAN SAMMEN: Psykiatrisk sykepleier og kunstterapeut Dora Schmidt Stendal i samtale med Helen, som skal være på Medikamentfritt behandlingstilbud de neste tre ukene.

Pasientenes ønske

Pådriverne for å etablere medikamentfrie behandlingstilbud for psykisk syke har i stor grad vært pasientene selv.

– En del pasienter fortalte om store fysiske og psykiske omkostninger ved å stå på medisiner, sier Tore Ødegård, fagutvikler og psykiatrisk sykepleier ved avdelingen.

Helseminister Bent Høie påla i fjor alle regionale helseforetak å etablere medikamentfrie døgntilbud for psykisk syke. Alle diagnoser som inngår i psykisk helsevern er omfattet, forutsetningen er at behandlingen skal være forsvarlig.

Ifølge Folkehelseinstituttet er effektene av medikamentfri behandling ved psykoser usikker.

Det foregår følgeforskning ved flere av helseforetakene som tilbyr denne behandlingen.

LES OGSÅ: Følger med på utviklingen av medikamentfrie behandlingstilbud

Så langt har de hatt 24 pasienter ved avdelingen på UNN, og begynner å få erfaring med denne måten å behandle bipolare lidelser og psykoser.

Individuelle opplegg

– I forarbeidet til etableringen av avdelingen var det en tanke om at pasienten måtte være helt nedtrappet på antipsykotiske medisiner før innkomst. Det har vi gått bort fra. Nedtrapping på disse medisinene er for mange krevende, og det er en lang prosess som må være individuell, sier Tore Ødegård.

Psykiatrisk sykepleier Dora Schmidt Stendal har observert det samme.

– Det er både en fysisk og en psykisk komponent når pasienten slutter på medisiner, sier hun.

Det er ingen fasit på hvor lang tid pasienten trenger å være innlagt:

– Pasientene her har vært her alt fra dager til måneder. De fleste er her noen uker om gangen. For mange vil det være slik at de er her en periode, så reiser de hjem, men de vil komme tilbake igjen i en fase hvor de trenger det, sier Tore Ødegård.

– Noen få har blitt så dårlige når de har vært her, at de har blitt overført til akuttavdelingen. Behandlingsopplegg og plan må tilpasses den enkelte, sier han.

BÅLPLASSEN: Ostesmørbrød stekt på bål er av og til kveldsmaten på avdelingen. Sykepleier Eivor Meisler i midten, sykepleierstudent Lindis Isachsen til venstre og pasient Helen til høyre.

Kartlegge nettverk

Hvis de skal gi et råd til andre som er i startfasen med å etablere medikamentfrie behandlingstilbud til alvorlig psykisk syke, så er det nettopp det: Å ta høyde for at nedtrapping kan ta lang tid, og at ingen pasienter er like.

– En annen ting er at vi bruker mye tid på å kartlegge nettverket til den enkelte, sier Ødegård 

Det arbeidet starter i god tid før pasienten blir innlagt.

– Hvis pasienten skal greie seg uten medisiner, er det viktig at det er noen som støtter opp i hjemmemiljøet. Vi er ikke hovedbehandlere, sier han.

Ødegård sier at de støtter seg mye til Skadereduserende veileder for å slutte med eller bruke mindre psykofarmaka, som er tilgjengelig på erfaringskompetanse.no.

– Per i dag er ikke medikamentfrihet anbefalt førstebehandling ved psykoser og bipolare lidelser. Samtidig skal det legges stor vekt på pasientens valg av behandling.

– Pasienter her ønsker medisinfri behandling, og mange har store bivirkninger av medisinene. Men det er heller ikke lett å slutte.

– I dette spennet står både vi og pasientene, sier Ødegård. 

RECOVERY: Flere ganger i uka samles pasienter og personale til gruppesamtale. - En viktig del av behandlingstilbudet, sier psykiatrisk sykepleier Dora Schmidt Stendal.

Deler egne erfaringer

Recoveryverkstedet er en viktig del av behandlingsinnholdet. Gjennom gruppesamtaler tar de opp temaer som mestringsstrategier, forståelse av psykiske lidelser, søvn, mål og drømmer.

– Formålet er å få økt bevissthet rundt egen helse, psykiske lidelse og livssituasjon, sier Tore Ødegård.

Både personalet og pasientene deltar likeverdig i gruppesamtalen, som foregår fire ganger i uka.

– Vi har som policy på avdelingen at personalet skal kunne være personlige og dele egne erfaringer fra livet, sier han.

De ansatte har sett at det bidrar til å åpne samtalene.

– I utlysningsteksten da avdelingen ble etablert, ble det spesifikt spurt etter ansatte med egenerfaring eller pårørendeerfaring med psykiske lidelser. Jeg opplever at dette er en god måte å jobbe på, sier Ødegård.

– Jeg har jobbet som sykepleier i 32 år. Gjennom årene har jeg fått en trygghet som gjør at jeg møter pasientene mer og mer som meg selv, og mindre med «sykepleierrollen». Min erfaring er at det er lettere å være til hjelp og støtte da. Vi er alle mennesker, sier Dora Schmidt Stendal. 

KREATIVT ROM: Blyanter, pensler, maling og symaskin ligger lett tilgjengelig på avdelingen. Lindis Isachsen er tredjeårsstudent på sykepleierutdanningen i Hammerfest, og har praksis på Åsgard. – Jeg har tro på denne måten å jobbe på, sier hun.

Kunstterapi

En ganger i uka samles pasientene på kunstrommet. Tiden her inne er dedikert til kreative uttrykksformer. I tillegg kan de som ønsker det, få individuelle timer med en av kunstterapeutene.

Både Eivor Meisler og Dora Schmidt Stendal har tilleggsutdanning i kunstterapi.

– For mange er det å skape bilder, symboler og bruke farger en måte å uttrykke og bearbeide vanskelige følelser på. Det er ikke viktig hva man skaper eller om man er flink til å tegne. Men kreativ gruppe passer ikke for alle, og ikke alle ønsker å delta, sier Schmidt Stendal. 

Egendokumentasjon

For de pasientene som ønsker det, er det mulig å skrive en egendokumentasjon som legges inn i journalen.

– Mange av våre pasienter er vant til å bli beskrevet av andre. Her ønsker vi at den enkelte deltar i å lage sitt eget behandlingsopplegg. Når jeg leser hvordan en pasient har opplevd en situasjon, åpner det også øynene for meg. Jeg kan ha oppfattet det helt annerledes, og det er viktig informasjon, sier Schmidt Stendal. 

Lager mestringsplan

Det var i vår Helen bestemte seg, og kuttet alle tabletter.

– En Ibux i ny og ne er det eneste jeg tar nå. 

Men medisinfriheten har også hatt en kostnad:

– Medisinene la et lokk over følelsene. Når jeg ikke tar dem lenger, kommer følelsene tilbake. Jeg må forholde meg til følelsene og årsaken til dem på en annen måte, erkjenner hun.

Nå jobber hun sammen med de ansatte om å lage en mestringsplan. Den skal være realistisk.

– I en akuttsituasjon kan jeg ta medisiner. Men i det daglige ønsker jeg å være uten, sier hun.