Ap: Ansatte i helse­tjenesten bør involveres mer i beslutninger

Mye skal bli annerledes, skal vi tro Hadia Tajik (Ap), Audun Lysbakken (SV) og Bjørnar Moxnes (Rødt), som deltok på en konferanse i regi av Unio forrige uke. De tre venstresidepartiene har ulike syn, for eksempel på hva en tillitsreform egentlig innebærer.

– Men hva betyr tillitsreformen for helsetjenesten konkret?

– Vi skal ta utgangspunkt i tre elementer. Det ene er nærhet til brukerne, det andre er respekt for fagligheten til de ansatte og det tredje er involveringen av de ansatte, altså at de får mye større grad av medeierskap til de prosessene, beslutningene og prioriteringene som blir gjort lokalt, sier Hadia Tajik til Sykepleien.

SV vil ta oppgjør 

Audun Lysbakken (SV) opplyser om at SVs mål med tillitsreformen er mindre målstyring, mindre markedstenkning og mindre unødvendig kontroll. Konkret for helsevesenet mener SV at det bør innebære et oppgjør med det partiet omtaler som direktørveldet i helseforetakene. 

– Vi vil få gjort noe med foretaksmodellen, slik at man får mer demokratisk styring og folket har folkevalgte å stille til ansvar for de viktigste beslutningene, for eksempel om sykehusstruktur, sier Lysbakken til Sykepleien. 

Ifølge Lysbakken må det bety et nytt finansieringssystem som går bort fra den markedsorienterte og innsatsstyrte finansieringen og over til en rammefinansiering av sykehusene.

– Det vil gi større frihet til å styre pengene etter behov, sier han før Bjørnar Moxnes (R) kommer med en kommentar:

– Det handler også om å få velferdsprofitørene ut av helsevesenet vårt. Både på kommunalt og statlig nivå, for å sikre at vi har offentlig drift og ideell ikke-profitt drift, sier Moxnes til Sykepleien. 

Ap ønsker endringer i foretaksmodellen

Foretaksmodellen ble også et tema under partidebatten på årets Unio-konferanse. 

Arbeiderpartiet ønsker to endringer i foretaksmodellen. Den ene er mer demokratisk styring. 

– I dag ser vi det sånn at den styres på sett og vis selv, uten at statsråden tar det lederskapet som en statsråd må, sier Tajik til Sykepleien. 

Den andre er at partiet ønsker å endre innsatsstyrt finansiering.

– Vi vil at det skal være en mye mindre del av budsjettene til sykehusene, men jeg må være ærlig og si at vi har ikke foreslått å fjerne det, slik at jeg opplever at SV og Rødt har foreslått å gjøre, sier Tajik. 

Rødt etterlyser rammevilkår 

Under debatten kom Moxnes med en uttalelse om at tillitsreformen kun blir prat dersom man ikke har rammevilkår. Han utdyper overfor Sykepleien at det han mener, er at hvis man er enige om at man skal la fagfolk få utøve sitt faglige skjønn, må de ha rammer som gjør det mulig.

– Hvis ikke blir det bare prat. Vi må sikre blant annet kommuneøkonomien og finansieringen av sykehus over tid, dersom det skal være mulig å ha noe tillitsreform i praksis for de ansatte. 

–  Hva synes du om denne uttalelsen, Tajik?

– I alle våre alternative budsjetter viser vi at vi sikrer rammevilkår. Vi har gitt et løfte til sykehusene om at de med oss i regjering ville fått tre milliarder kroner hvert eneste år, og det viser vi i våre alternative budsjetter at er mulig å prioritere.

Arbeiderpartiet mener at kommunene trenger mer penger for å faktisk kunne utøve den velferden man trenger innenfor blant annet barnehage, eldreomsorg og skoler og prioriterer tre milliarder kroner mer til kommunene og fylkene i Norge.

– Så det er klart at dette også handler om økonomi. Det er lett å si at vi overlater til fagfolk å ordne opp i det som måtte være av utfordringer, men politikerne må selvfølgelig sørge for at man har de økonomiske rammene som skal til for at man faktisk gjør det. Dette er noe som vi ønsker å vise i praksis at det går an å utgjøre en forskjell på, sier Tajik. 

Ap ønsker å oppdatere arbeidsmiljøloven 

Nylig publiserte Aftenposten en reportasjeserie som avslørte at det er registrert 13 000 voldsepisoder på norske sykehjem. Arbeiderpartiet ønsker å oppdatere arbeidsmiljøloven.

– Når vi har gjennomgått arbeidsmiljøloven opp mot debattene knyttet til trakassering av kolleger eller brukere, så ser vi at arbeidsmiljøloven har en veldig generell tilnærming til dette. Den tar ikke fullt ut innover seg at den også skal ha betydning for den typen tilfeller som Aftenposten har dokumentert, som finner sted i ganske stort omfang. Det er noe av det vi mener bør oppdateres i lovverket, sier Tajik til Sykepleien og legger til:

– Men en ting er å ha rettigheter på papiret, det er jo noe helt annet at man får det i praksis. Derfor mener vi også at arbeidsmiljøopplæringen må være god. De som har ansvar for arbeidsmiljøet på hver arbeidsplass må sørge for dette slik at ansatte har kunnskap om hva slags vold og trakassering de kan bli utsatt for, og ikke minst hvordan man tar tak i det.

SV foreslår en nasjonal bemanningsreform 

Lysbakken la frem et forslag om en nasjonal bemanningsreform. 

– Hvilke økonomiske konsekvenser vil det kunne få?

– Det vil koste, selvfølgelig, men det er penger det er vel verdt å bruke. Så vil kostnadene komme an på hva slags bemanningsnorm man innfører. Derfor har vi ikke et eksakt tall på hva kostnadene vil bli, for det vil rett og slett handle om hvor mange sykepleiere og helsefagarbeidere som skal være på vakt til enhver tid. Det er en av de tingene som vi veldig gjerne vil diskutere med blant annet sykepleierforbundet, sier Lysbakken til Sykepleien. 

Moxnes har erfaring fra sykehjem

Moxnes har selv jobbet som ufaglært på tre ulike sykehjem. Det har lært ham hvor viktig kompetanse er: Både utdanning og arbeidserfaring.

– Jeg tror en del tenker at hvem som helst kan jobbe på et sykehjem, men når du først begynner å jobbe der, og oppdager den erfaringsbaserte kunnskapen både hos sykepleiere og helsefagarbeidere, og også det de har med seg fra utdanningen, merker du at du selv stiller ganske blankt som ufaglært.

Som ansatt ble det også tydelig for Moxnes hvor viktig det er å ha nok mennesker på jobb. Han har selv hatt mange vakter hvor to ansatte har hatt ansvaret for å vekke og stelle åtte pasienter om morgenen.

– Du rekker så vidt å få vasket dem og få på dem noen klær. Å jobbe på sykehjem innebærer mer enn bare å vaske, mate og tørke opp. Veldig mange av mine kolleger savnet det å få utøvd faget sitt uten å bare skuffe unna det som må gjøres, sier Moxnes til Sykepleien. 

Han tror problemet handler veldig mye om rammevilkårene og tilstrekkelig bemanning. 

– Det er en ond spiral. Nesten hver vakt kan en avdelingsleder sitte og ringe rundt for å få noen til å dekke neste vakt. Med flere ansatte på grunnbemanningen, får man kanskje mindre sykefravær og dermed også mindre turnover og mer stabilitet.

Rødt vil øke inntektene til kommunene

– Hvordan vil dere jobbe konkret for å få endringer i dette?

– Det har vi vist i vårt alternative statsbudsjett mener jeg, både med over en milliard kroner mer til sykehusene og med den største økningen til kommunene fra noe parti, altså ni milliarder mer i frie inntekter til kommunene, sier Moxnes. 

Rødt tror det er helt nødvendig at sykehjem har råd til å ansette flere og beholde de ansatte de har, for å kunne heve kvaliteten på eldreomsorgen. De tror også det er nødvendig å minske arbeidsslitasjen på de ansatte. 

– For det er en utrolig kortsiktig bruk- og kastmentalitet som foregår. Vi utdanner sykepleiere og helsefagarbeidere og får dem inn i eldreomsorgen. Så er det altfor mye jobb, så de sliter seg ut og forsvinner ut igjen, og da er det altfor mye å gjøre på kort tid. Det er en helt utrolig strutsepolitikk som vi må få gjort noe med, sier Moxnes.