Sykepleier sykmeldt og helt uten økonomisk støtte i 9 måneder

Det begynte på en fest vinteren for to år siden. En stol for gjennom luften, og Linda Antonsen, som var gravid, strakte armene ut for å beskytte seg. Høyre hånd ble ubrukelig for sykepleierjobben, og hun har ikke vært på jobb siden.

Etter å ha vært gjennom både svangerskapspermisjon og sykmelding, regnet hun med å få arbeidsavklaringspenger fra Nav. Men Nav mente hun kunne gjøre andre typer arbeid og avslo støtten.

I ni måneder gikk hun helt uten inntekt.

Til slutt så hun seg nødt til å si opp jobben for å kunne få dagpenger og skaffe seg en annen type arbeid.

Vanskeligere

Reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP) ble strammet inn i 2018.

Fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund Østfold Karen Brasetvik frykter innskjerpingen gjør det vanskeligere for mange å få støtte til å komme tilbake i jobb.

– Jeg er bekymret for flere yrkesgrupper, og det er sjokkerende å høre at man kan bli helt overrumplet av et avslag slik som det Antonsen fikk. Det vi regner med her i landet, er jo at man får støtte til å komme seg videre eller tilbake i arbeid, sier Brasetvik.

– Vi må ikke gjøre porten så smal at ingen kommer inn. Jeg lurer jo også på hva slags rovdrift som foregår på folk der ute.

Hun understreker at det er vanskelig å få vite hva som har skjedd hos Nav og hos arbeidsgiveren i dette tilfellet, men hun mener Nav må ha forsømt seg.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen)

Tilbakemeldinger

Linda Antonsen har fått mange tilbakemeldinger fra andre som har fått avslag fra AAP etter at hennes egen historie sto på trykk i Sarpsborg Arbeiderblad og i Vårt Land [krever abonnement].

– Jeg har blitt veldig engasjert og følger med på Facebook-gruppen AAP-aksjonen, som nå har 7900 medlemmer. Det er jo ganske mange, sier Antonsen, som deler historien sin med et håp om at det kan hjelpe andre som ikke har like mye krefter til å følge opp.

Antallet uføre har økt kraftig de siste årene, og andelen lå på 10,2 prosent i slutten av juni 2019. Tallene settes i sammenheng med at det er færre som nå får arbeidsavklaringspenger. Det har også Navs direktør Sigrun Vågeng vært tydelig på. 

Mangler grep

I dag er Linda Antonsen langt unna å kunne fungere som sykepleier. Hun har ingen kraft til å klype sammen tommelen og pekefingeren og må hjelpe til med venstre hånd eller de tre ytterste fingrene for å kunne bruke en saks. Hun kan ikke løfte sin egen toåring og er ikke i stand til å gjennomføre hjerte- og lungeredning.

For Antonsen er det vanskelig å forstå at hun ikke fikk arbeidsavklaringspenger da tiden hadde løpt ut for sykepengene. Prosessen med å få hånden frisk tok tid, fordi operasjonen måtte utsettes til etter fødselen. Og Nav mente det måtte finnes andre oppgaver hun kunne utføre på arbeidsplassen.

– Både legen min, håndterapeuten og kirurgen konkluderte med at jeg ikke kunne bruke hånden i jobben som sykepleier. Jeg hadde også en god dialog med sykehuset Østfold der jeg jobbet. Beskjeden var at de ikke hadde andre oppgaver til meg.

Avslaget om AAP kom også sent, forteller Antonsen. Hun søkte Nav i oktober 2018 og overholdt fristen for å få arbeidsavklaringspenger i januar. Svaret kom ikke før i slutten av april.

– Hadde jeg visst det tidligere, hadde jeg gjort andre valg. Jeg hadde kanskje sagt opp jobben tidligere i stedet for å gå helt uten inntekt, sier Linda Antonsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ikke vesentlig nedsatt arbeidsevne

Nå har Antonsen fått sendt saken sin videre til Navs klageinstans. Hun må regne med en behandlingstid på 6 til 8 måneder. Det betyr flere måneder med dårlig økonomi, hvor hun snart bør begynne å betale tilbake penger hun har lånt av familien. Advokaten som nå hjelper henne med klagen på avslag om AAP, har hun betalt av egen lomme. Sparepengene er brukt opp.

Jon Stanley Fredriksen, leder av Nav Sarpsborg, har sendt dette svaret på Sykepleiens spørsmål om hvorfor ikke vurderingen fra Antonsens egne leger var utslagsgivende da hun søkte om AAP: 

– Nav har vurdert at den medisinske dokumentasjonen ikke godtgjør vesentlig nedsatt arbeidsevne til ethvert arbeid. Videre har Nav vurdert at hun har mulighet til å ta ulike typer arbeid som er tilpasset hennes helsesituasjon.

NAV-lederen utdyper i en senere del av svaret med å si at «arbeidsevnen ble vurdert til å ikke være nedsatt med minst halvparten til ethvert arbeid».

Til påstanden om at avslaget kom sent, sier Fredriksen dette:

– I en telefonsamtale 31. januar 2019 ble Antonsen gjort oppmerksom på at avslag på hennes søknad om arbeidsavklaringspenger var et mulig utfall. Hun fikk informasjon om endelig utfall av sin søknad 2. mai 2019, men fikk først den skriftlige arbeidsevnevurderingen 26. juni 2019. Vi har tidligere beklaget overfor Antonsen at den skriftlige arbeidsevnevurderingen ble gjort tilgjengelig for henne på et sent tidspunkt. Dette er et brudd på våre interne rutiner og er tatt med som læring i vårt kvalitetsarbeid.

Ingen nye stillinger

HR-direktør Nina Bøhn Kristiansen ved Sykehuset Østfold vil ikke kommentere saken spesielt, men skriver på generelt grunnlag at de ved en varig funksjonsnedsettelse vil forsøke å finne annet egnet arbeid til medarbeideren. Det opprettes ikke nye stillinger, men medarbeideren blir vurdert til de ledige stillingene som finnes, før disse stillingene lyses ut.

For frisk eller for syk?

Da Linda Antonsen hadde gått 9 måneder uten inntekt, fordi hun ikke kunne gjøre jobben sin som sykepleier og heller ikke hadde rett på arbeidsavklaringspenger, så hun seg altså nødt til å si opp stillingen ved sykehuset Østfold.

Slik tenkte hun at hun kunne hun få dagpenger fra Nav, som i alle fall mente det var oppgaver hun kunne gjennomføre.

Men også denne gangen fikk hun avslag. Frustrasjonen var stor etter at hun først hadde blitt vurdert som for frisk for arbeidsavklaring, og så for syk til å få dagpenger. 

Etter at Antonsens sak igjen ble omtalt i Sarpsborg Arbeiderblad, fikk hun ny beskjed av Nav. Hun skulle likevel få dagpenger.

Leder av Nav Sarpsborg, Jon Stanley Fredriksen, forklarer det slik:

– 9. august 2019 søkte Antonsen om dagpenger på eget initiativ. Antonsen var imidlertid ikke registrert som arbeidssøker verken på søknads- eller avslagstidspunktet på grunn av en teknisk feil i våre systemer. Nå er hun derimot registrert, og på bakgrunn av dette er søknaden vurdert på nytt. Dagpengene er innvilget med virkning fra 9. august 2019.

– Vi ønsker et godt og konstruktivt samarbeid med Antonsen videre og vil gi henne arbeidsrettet oppfølging.

Over 300 000 i minus 

Med dagpenger gjeldende fra august, ser hverdagen lysere ut. Linda Antonsen har igjen råd til å sende barna på SFO, og familien behøver ikke å tenke på å selge huset.

Tiden uten støtte kostet henne 252 000 kroner i tapte inntekter. I tillegg har hun pådratt seg en privat gjeld på rundt 70 000 kroner, samt utgifter til advokat.

– Vi kommer til å slite i lang tid, sier hun.

– Vi får ikke feriepenger neste år, og hva med pensjonen? Det jeg får utbetalt nå, som arbeidssøker, er rundt 13 000 mindre enn det jeg fikk som ansatt, og sparekontoene våre er brukt opp.

Antonsen har lenge skjønt at hun har måttet ha en plan B.

– Hvis jeg ikke kan jobbe som vanlig sykepleier igjen, kan jeg kanskje få en jobb som har med rusomsorg eller psykisk helse å gjøre, for eksempel hos Blå Kors. I slike jobber blir det jo ikke så mye skriving og tunge løft. Jeg klarer heller ikke å skrive så mye på PC for tiden, så jeg trenger en jobb uten for mye kontorarbeid.

Nav har invitert til samarbeid videre, men det er uklart hva det vil bringe.

– Jeg har jo utdanning og erfaring som tilsier at jeg skal få en jobb, men problemet er armen. Det er derfor AAP ville vært den riktige løsningen fra starten av, mener Linda Antonsen.