fbpx Regjeringen setter av 400 millioner kroner til sykehjemskjøkken Hopp til hovedinnhold

Regjeringen setter av 400 millioner kroner til sykehjemskjøkken

Bildet viser Sylvi Listhaug på Hobøl Bo- og behandlingssenter
Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) håper sykehjemskjøkken vil hjelpe flere eldre til å få i seg nok, næringsrik mat. I mars møtte hun Anni Danielsen og Nils Mørk på Hobøl Bo- og behandlingssenter Foto: Berit Roald/NTB Scanpix

Eldreminister Sylvi Listhaug (Frp) håper flere sykehjemskjøkken vil gi eldre bedre matlyst. Hun setter av 100 millioner statlige kroner i året til å bygge dem.

Med tilskuddsordningen kan kommuner bygge eller pusse opp kjøkken på sykehjem og eldreboliger som alt er i drift, og sende over halve regningen til staten.

– Utrolig viktig

– Vi vet jo med oss selv at når vi er syke, så er ikke matlysten på topp. Da er det viktig at maten vi får servert ser og smaker godt. Ved å få kjøkkenet tilbake, kan sykehjemmet sørge for at eldre som har dårlig matlyst, får mat de faktisk har lyst på. Det er utrolig viktig, sier Listhaug.

Hun påpeker at om lag en tredel eldre på sykehjem og av dem som mottar omsorg i kommunene, er underernærte eller står i fare for å bli det.

Tilskuddsordningen ble varslet i revidert nasjonalbudsjett i vår. I høstens statsbudsjett varsler regjeringen at den setter av 400 millioner kroner over fire år. Kommunene kan søke støtte fra 1. oktober. Sammen med tilskuddet får kommunene også momskompensasjon og dermed dekker staten 60 prosent.

Tilskuddsordningen gjelder bygging eller oppussing av produksjonskjøkken i sykehjem som allerede eksisterer. En annen ordning, investeringstilskudd, gir støtte til bygging av nye sykehjem, inkludert kjøkken.

– Personalet viktigst

– Det er bra med flere lokale kjøkkener, men det blir ikke automatisk et bra resultat, sier Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet, som organiserer institusjonskokker.

Ifølge Steffensen gjør det ikke så stor forskjell om maten er produsert i etasjen under eller tre kilometer unna. Det som er viktig, er hvordan maten ser ut når den kommer på bordet.

Problemet er at kompetansen til pleier og helsefagarbeidere varierer.

– Det er der det skjærer seg, ifølge Steffensen, som mener egen matvert på sykehjemmet vil løse mye.

Da slipper pleierne å forberede serveringen innimellom alle de andre oppgavene de har.

– De får dårlig tid. Da får vi de forferdelige bildene vi ser på Facebook, sier Steffensen.

Et ofte brukt argument for å hente kjøkkenene tilbake til sykehjemmene, er at matlukt i gangene vekker matlyst. Men det gjelder ikke alle som er syke eller går på medisiner, påpeker han.

Usikre tall

Om lag fire av ti sykehjem mangler produksjonskjøkken, får NTB opplyst fra Helsedepartementet, men hvor mange nye eller renoverte kjøkken man får for 100 millioner kroner i året, kan de ikke svare på.

Det er dyrt å bygge storkjøkken etter Mattilsynets krav. Solabladet kunne i mars melde at det vil koste opptil 24 millioner kroner å bygge kjøkken på Sola kommunes tre sykehjem.

– Pengene renner ut når man skal bygge produksjonskjøkken. Du kan ikke bare kjøpe dem på Ikea, konstaterer Steffensen.

Les også:

Mange pårørende er ikke fornøyde med sykehjemsmaten

Her serveres middagen sent, men godt

Hun samspiste med Arne

Forskerintervju Appetittvekkeren

Caroline Farsjø er doktorgradsstipendiat på det treårige prosjektet Appetitt, som utvikler og tester en nettbrettsapplikasjon som skal hjelpe eldre med ernæringsmessige utfordringer.
MATBRETT: Caroline Farsjø tester nettbrettapplikasjonen Appetitus for å se om den kan gi eldre mer matlyst. Foto: Ingvald Bergsagel

Kan en app få eldre til å spise mer og bedre? Sykepleier Caroline Farsjø har testet, og nå kan du gjøre det òg.

Dersom du vil du sove dypere, stumpe røyken, trene mer effektivt, lære gresk før høstferien og meditere deg til bedre golfslag, så finnes det en app for det. Garantert.

Stadig flere tyr til digitale verktøy for å motivere seg til livsstilsendringer, og ikke minst er det flust av tilbud for folk som ønsker å ta grep om matvanene sine. Men da Caroline Farsjø og kollegene i prosjektet Appetitt lette etter en app egnet til å forbedre ernæringssituasjonen for eldre, fant de lite.

– De fleste handlet stort sett om slanking, forteller Farsjø, som er utdannet sykepleier og doktorgradsstipendiat på prosjektet.

Målet har vært at eldre uten erfaring med slik teknologi skal klare å bruke appen selvstendig

Caroline Farsjø, stipendiat og sykepleier

App for alle

Nylig ble appen Appetitus gjort fritt tilgjengelig for allmennheten, og kan nå søkes opp via App Store eller Google Play.

Den er i første omgang laget for en gruppe med relativt høy risiko for underernæring, nemlig hjemmeboende eldre som mottar omsorgstjenester fra kommunen.

– Målet har vært at eldre uten erfaring med slik teknologi skal klare å bruke appen selvstendig, men gjerne med oppfølging fra helsepersonell, forklarer Farsjø.

Inspirasjon mer enn dokumentasjon

Brukerne skal få inspirasjon til matretter, bli minnet om faste måltider og få tips til hvordan maten kan berikes med for eksempel olje og fløte. Dessuten kan de registrere eget inntak av mat og drikke, noe som gir grunnlag for oppfølging fra helsepersonell.

– Foreløpig fungerer nok appen bedre som inspirasjon enn dokumentasjon, men registreringen brukerne gjør, kan gi utgangspunkt for samtaler og veiledning, sier Farsjø.

– Helsepersonell kan sammen med brukeren gå inn og se på registreringene og diskutere hva som kan gjøres for å få normalisert kostholdet litt.

Om Appetitt
  • Treårig regionalt innovasjonsprosjekt som utvikler nettbrettsapplikasjon for hjemmeboende eldre med ernæringsutfordringer.
  • Prosjektnavnet er et akronym for APPlikasjon om Ernæring – TIlTak for helse og Trivsel.
  • Samarbeid mellom Universitetet i Oslo, kommunene Oslo, Drammen, Bærum og Tvedestrand, samt Norsk Regnesentral, Oslo Medtech og Helsetelefonen.
  • Appen Appetitus ble lansert på App Store i mars og på Google Play i juni.

Gram og kalorier

De siste årene har stipendiaten selv benyttet seg av ulike motivasjons-apper og merket seg hva som kreves for å holde engasjementet oppe over tid.

– Det var én app der man kunne legge inn ulike livsstilsmål – for eksempel trene så og så mange ganger i uka. Jeg kjente fort at om jeg la inn flere enn tre mål og app-registreringen ble kompleks å følge opp, så varte entusiasmen veldig kort.

Flere av de kommersielt tilgjengelige ernærings-appene på markedet legger opp til en omstendelig finregistrering av alt du spiser og drikker – ned til hvert gram og hver kalori.

– For eldre som ikke er vant med slik teknologi, kan det fort bli altfor krevende, påpeker Farsjø, som svar på hvorfor det var nødvendig å utvikle en egen app til formålet.

Fremtidshåp

Appetitt har vært et treårig prosjekt, og nå nærmer det tredje året seg slutten. Selv om appen er et konkret resultat, kreves det videreutvikling, oppfølging og spredning for den skal leve videre.

Farsjø, som selv har et par år igjen av doktorgradsarbeidet, håper å kunne jobbe videre med satsingen og ser mange muligheter som ennå ikke er realisert.

– I Appetitt-prosjektet har vi for eksempel med Helsetelefonen på laget. Det er en kommersiell aktør, som ser for seg å følge opp eldre som laster ned appen på eget initiativ, men ikke får oppfølging av hjemmetjenesten.

Helsepersonell, som har prøvd appen, har dessuten foreslått at den kan tilpasses andre felt, for eksempel diabetes, hjertesvikt og personer med psykisk utviklingshemming. Også sømløs overføring av data fra appen direkte til pasientjournal er et mål langt der fremme.

Det å fortelle i detalj om hva man spiser og drikker, er ikke like enkelt for alle

Caroline Farsjø, stipendiat og sykepleier

Ulike aktører

– Dersom vi skal lykkes med velferdsteknologi som dette, må mange aktører samarbeide, understreker Farsjø.

Appetitt-prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, fire norske kommuner, Norsk Regnesentral, Oslo Medtech og ovennevnte Helsetelefonen.

– Jeg synes dragningen mellom ulike typer aktører, det å finne balansen, er kjempespennende. Du blir blant annet bevisst kunnskap, holdninger og forståelse du selv bringer med deg til bordet som sykepleier.

Intimt og personlig

Farsjø har bakgrunn fra blant annet eldreomsorg og erfaring med hvor viktig det er å komme inn tidlig – ikke minst når det gjelder ernæringsmessig risiko.

– Det satses i dag mye på forebygging og tidlige intervensjoner. Selv er jeg opptatt av at vi må mobilisere brukernes egne ressurser. Motivere dem til å ta grep selv.

Egne matvaner kan oppleves som veldig intimt og personlig. Dessuten: Spør du en eldre dame med kognitiv svikt hva hun har spist den siste uka, blir svaret neppe altfor presist.

– Det å fortelle i detalj om hva man spiser og drikker, er ikke like enkelt for alle. Det gir utfordringer for helsepersonell, men jeg håper vår app kan være et verktøy som gjør dette arbeidet enklere, sier Farsjø.