fbpx Økning av gonoré i Oslo Hopp til hovedinnhold

Økning av gonoré i Oslo

Kondom i baklomme på bukse
NESTEN NIDOBLING: I 2009 ble det registrert 116 tilfeller av gonorésmitte i Oslo. I 2018 var tallet 1038. Foto: Mostphotos

Rundt 60 prosent av alle gonorétilfellene i Norge ble rapportert i Oslo i 2018.

Det er også i hovedstaden at økningen av tilfeller i landet er størst.

I 2009 ble det registrert 116 smittetilfeller i Oslo. I fjor var tallet 1038, noe som er nesten en nidobling på ti år, skriver VG.

Overlege Hans Blystad ved Folkehelseinstituttet sier til avisen at hovedårsaken til økningen er at flere menn har sex med menn, da særlig i Oslo.

Færre hivsmittede, mer syfilis

– Det er den samme utviklingen vi har sett i de fleste land i vestlige Europa og USA, hvor antall hivsmittede blant denne gruppen går ned, mens tilfeller av gonoré og syfilis stiger. Smitte av gonoré og syfilis har i mindre grad økt blant heteroseksuelle, sier Blystad.

Flere som får gonoré, er også resistente mot antibiotika. På grunn av det anser Folkehelseinstituttet gonoréøkningen som den største utfordringen med kjønnssykdommer i Norge.

Kan knapt behandles

– Det finnes faktisk gonorébakterier som så å si er ubehandlbare. Disse er ikke et klinisk problem i Norge ennå, men når de finnes i Asia og andre land i Europa, er det vel bare et tidsspørsmål før vi ser dem her, sier professor Ørjan Olsvik i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø til avisen.

Overlege Blystad sier at folk må bli flinkere til å bruke kondom både ved oralsex, analsex og vaginal sex dersom forekomsten av bakterien skal gå ned.

Les også:

Frykter nye spesialistsykepleiere skal erstatte leger

Beskåret bilde av kvinnelig helsepersonell med stetoskop i hånden.
UKLARE ROLLER: Nasjonalt senter for distriktsmedisin mener en planlagt masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie har klare svakheter med hensyn til rolleavklaring mellom leger og sykepleiere. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Regjeringens planer om en ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie møter innvendinger fra flere hold.

Høringsfristen for regjeringens forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) gikk ut 1. juli, og totalt har rundt 60 organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner kommet med sine uttalelser.

Norsk Sykepleierforbund er i hovedtrekk positive i sin uttalelse og beskriver forskriften som «et viktig bidrag for å utvikle tjenestetilbudet til befolkningen». Forbundet mener videre at det er mulig å gjennomføre utdanningen innenfor de rammene som beskrives.

Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) og Den norske legeforening er mer kritiske i sine høringsuttalelser.

Sykepleiere i legeroller

Ifølge Dagens Medisin frykter for eksempel NSDM at de nye spesialistsykepleierne skal erstatte leger i grisgrendte strøk.

– Det har skjedd i flere andre land, sier senterets leder Helen Brandstorp til avisen.

– Vi trenger økt kompetanse i kommunehelsetjenesten, men jeg er skeptisk til at man tror at spesialsykepleierne kan gå inn og fylle en legerolle. Det kommer til å skje i distriktene først, slik vi ser at det allerede har skjedd i Nord-Sverige, sier Brandstorp.

Portrett av Helen Brandstorp, leder av Nasjonalt senter for distriktsmedisin.
FINNER SVAKHETER: Nasjonalt senter for distriktsmedisin, her ved leder Helen Brandstorp, er en av rundt 60 organisasjoner, enheter og enkeltpersoner som har kommet med høringsuttalelse til regjeringens nye forskrift. Foto: NSDM, Marie Louise Somby

Kritisk til omfattende ansvar

Den norske legeforening stiller seg i utgangspunktet positiv til opprettelsen av masterutdanningen, men er også svært kritiske til hvor stort ansvar sykepleiere tillegges i forskriften.

I sin høringsuttalelse påpeker de at «å diagnostisere sykdommer og finne den rette behandlingen er en omfattende oppgave som krever medisinsk utdanning, i tillegg til praksis og kontinuerlig etterutdanning. Sykepleiere vil ikke selvstendig kunne erstatte en spesialist i allmennmedisin ved behov for kliniske undersøkelser, behandling og vurdering av videre henvisning til spesialisthelsetjenesten.»

Begrenset med veiledere

Helsedirektoratet er på sin side usikre på om det vil være nok kvalifiserte praksisveiledere tilgjengelig til å oppfylle forskriftens krav.

«Omfanget av tilgjengelige veiledere med akademisk kompetanse er sannsynligvis begrenset, og dette vil skape utfordringer med å sikre praksisplasser som oppfyller krav til veiledning», skriver direktoratet i sin høringsuttalelse.