fbpx Ebola-medisin viser seg svært effektiv i testforsøk | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Ebola-medisin viser seg svært effektiv i testforsøk

UNDERSØKER: Helsepersonell iført beskyttelsesutstyr undersøker en pasient som ligger i isolat ved et behandlingssenter for ebola i Beni i Kongo.  Foto: AP/NTB scanpix

Et medisinsk gjennombrudd viser at to nye medisiner kan gi håp om å stanse ebola-epidemien. Dødelighetsraten falt til rundt 30 prosent i forsøkene.

Studien startet i november i Kongo, der over 1.800 mennesker har mistet livet av den dødelige blødningfeberen. Fire medisiner er blitt prøvd ut. To av dem viser seg å være mer effektive enn de andre.

– REGN-EB3 og mAb114 er de første medisinene som i en vitenskapelig studie klart viser betydelig reduksjon i dødeligheten for folk som er smittet av ebolaviruset, sier Anthony Fauci, som leder amerikanske National Institutes of Health (NIH).

Reduserer dødelighetsraten

Den endelige analysen vil være klar i høst. Da blir de fullstendige resultatene sendt inn for publisering i et medisinsk tidsskrift, opplyser han.

Så langt har forskerne analysert 499 av de 681 pasientene som har deltatt i studien. Dødelighetsraten falt til 29 prosent med REGN-EB3 fra selskapet Regeneron. Med mAb114, som NIH har utviklet, falt dødelighetsraten til 34 prosent.

Enda mer påfallende var det at pasienter som oppsøkte hjelp raskt, mens det ennå var lite virus i blodet, hadde en dødelighetsrate på bare 6 prosent med Regenerons medisin og 11 prosent med NIHs medisin.

– Regenerons legemiddel virket klart bedre enn de øvrige, og NIHs medisin var like bak. Forskernes neste oppgave blir nå å studere disse to ytterligere for å kartlegge effekten av virkestoffene videre, forklarer Fauci.

Hylles

NIH, helsemyndighetene i Kongo og Verdens helseorganisasjon (WHO) hyller «det usedvanlige teamet med individer som har arbeidet under svært vanskelige forhold for å utføre denne studien», samt pasientene og deres familier.

– Takket være dette forsøket, begynner vi nå å bli i bedre stand til å forstå hvilke behandlingsformer vi kan tilby pasienter i dette og framtidige utbrudd, sier Jeremy Farrar, som leder den britiske forskningsstiftelsen Wellcome Trust.

Rundt tre firedeler av pasienter som ikke får behandling, dør, opplyser doktor Michael Ryan i WHO.

Alle ebola-behandlingssentrene i Kongo har tilgang på de to nye legemidlene. Ryan håper nyheten vil overtale flere pasienter til å oppsøke hjelp så fort de merker symptomer.

– Å få folk under behandling raskere er av avgjørende betydning. Når vi nå har svært klare bevis på effektiviteten av legemidlene, må vi få dette budskapet ut til lokalsamfunnene, sier han.

Vaksine er målet

Mens medisinen som nå er utprøvd, viser seg effektiv for dem som allerede er smittet, påpeker Fauci at målet er å utvikle en vaksine som kan hindre smitte.

– Forsøkene viser at man kan dramatisk redusere dødelighetsraten. Men å fjerne ebola-viruset vil handle om forebygging, om hvordan man kan hindre viruset fra å spre seg, sier Fauci.

– Beste måten å sette en stopper for utbruddet på er med en god vaksine, samt ved å spore opp og identifisere dem som har vært i kontakt med den smittede, isolasjon, og til slutt behandling, sier Fauci videre.

Tidligere forskning har vist at en eksperimentell vaksine er effektiv mot ebola. Den brukes i Kongo. Helsemyndighetene er nå i gang med å undersøke ulike vaksinealternativer.

De to medisinene som har vist seg å være mindre effektive i den kliniske studien – ZMapp og remdesivir – testes ikke lenger ut. Pasienter som har fått disse to medisinene, får nå mulighet til å gå over til de to nye medisinene, opplyser det føderale amerikanske helseinstituttet.

Dødelighetsraten for ZMapp og remdesivir var henholdsvis 49 og 53 prosent.

Om ebola, skam og kjærlighet

Bildet viser Ane Bjøru Fjelsæter
Psykolog Ane Bjøru Fjeldsæter har vært feltarbeider i Sierra Leone og Libera under ebola-utbruddet. Foto: Nina Hernæs

– Vi må la oss berøre av menneskene som rammes, sier Ane Bjøru Fjeldsæter. 

Hun var i Liberia da ebolautbruddet var på det verste og Leger uten grenser var de eneste som tilbød hjelp.

Hun har vært med på å skille smittet mor og symptomfri datter, sett syke ligge i samme telt som døde og kjent på skammen over ikke å kunne yte mer hjelp enn absolutt minstemål.

Det skriver hun om i De uberørbare. En feltarbeiders beretning om Ebola.

Ikke over ennå

Historiene hun forteller står i sterk kontrast til et vårfylt Oslo, der Ane Bjøru Fjeldsæter er på vei til jobb som psykolog i rusomsorgen. Det er snart åtte måneder siden hun kom hjem fra Liberia. Der er utbruddet nå under kontroll, med ingen bekreftete tilfeller første uken i april. I Sierra Leone, der hun hadde sitt første ebolaoppdrag, er det meldt 9 tilfeller.

Psyke

Jobben hennes var å ivareta den psykiske helsen til pasienter, pårørende og ansatte. Etter å ha jobbet med selvmordstruete pasienter i Norge følte hun at hun mestret å snakke om døden. Og å knytte seg til mennesker hun vet hun kan miste.

Som feltarbeider drev hun også informasjonsarbeid, som å reise rundt og fortelle om ebola, og hun var med å bygge opp Leger uten grensers sykehus i både Sierra Leone og Liberia.

Kjærlighet

Ebola rammer den som viser omsorg. Kapitler som Elskede barn, elskede smittekilde  beskriver hvilke dilemmaer sykdommen skaper både for dem som rammes og de som vil hjelpe.

Om indekstilfellet, gutten fra Guinea som blir kalt pasient 0, skriver hun at «vi vet han var et elsket barn, for snart begynte familiemedlemmene hans å dø».

Tett kontakt

Ebola er egentlig et mislykket virus. Det smitter bare gjennom tett kontakt og dreper verten så raskt at det ikke rekker langt. Derfor burde det være lett å håndtere og eliminere. Hadde det bare ikke slått til blant verdens fattigste.

Leker doktor

– At utbruddet ble så stort skyldes ikke sykdommen, men den enormt skjeve fordelingen av helsetjenester, presiserer Fjeldsæter.

At viruset er så mislykket, gjør at det ikke vil kunne bli et folkehelseproblem i land med moderne helsevesen. Og det, skriver hun i boken, skyldes ikke bare smitteverntiltak, isolasjonsanlegg og høyteknologiske vernedrakter. Men at befolkningen leker doktor allerede i barnehagen. De er vant til å gå til legen og har tillit til helsevesenet. Får de mystiske symptomer, oppsøker de helsevesenet. Et utbrudd vil bli kvelt i starten.

I Norge er det nesten 5 leger per 1 000 innbygger. I Libera er det 0,014. Folk flest har aldri vært hos en lege.

Prioriteringer

I Monrovia i Liberia ble situasjonen så prekær at ressursene var utilstrekkelige for å kunne ta imot alle pasientene. Sykepleiere og leger ble blant annet nødt til å slutte å gi intravenøs væske fordi stikkeprosedyren var for risikabel.

– Selv om det i noen tilfeller er intravenøs væske som redder liv, sier Fjeldsæter.

Verden reagerte altfor sent på ebola, og Verdens helseorganisasjon har tatt selvkritikk.

Leger uten grenser advarte lenge, men ble ikke hørt.

– Jeg tror det snudde da de amerikanske hjelpearbeiderne Nancy Writebol og Kent Brantly ble smittet. Da ble ressursene satt inn.

Redsel

En fransk sykepleier Fjeldsæter jobbet sammen med, ble også smittet. Senere også den norske legen Silje Lehne Michalsen. Da var ebola førstesidestoff i alle aviser. Det var med ett en sykdom som kunne ramme Norge. I kommentarfeltene kom det frem holdninger om at den norske legen burde holdt seg i Afrika og ikke kommet hjem med smitten. Det opprørte Fjeldsæter.

– Folk blir så redde at de mister menneskeligheten, sier hun.

– Og det må ikke skje.

Selv kan hun på et vis forstå redselen.

– Ebola er en veldig dødelig sykdom. Over halvparten som får den vil dø. Det er en frykt som får foreldre til å sette sine syke barn utenfor sykehuset og dra fra dem.

Sinne

 Å komme hjem fra ebola-oppdrag var annerledes enn å komme hjem fra tidligere feltoppdrag i Sør-Sudan.

– Det var verre å komme fra Sør-Sudan. Da var det så påtakelig at ingen brød seg. Ebola har tross alt fått oppmerksomhet, men det har vært mye bilder av viruset og leger i beskyttelsesutstyr.

I september skrev hun innlegget Jeg hater meg selv for å ha møtt denne ungen. Han er her en uke – så er han borte for alltid.

Det handlet om fem år gamle ebolasyke Patrick, som nettopp hadde mistet moren sin. Han ble svakere og svakere, men klarte å be om en sykkel. Hun tenkte «Å Patrick, hvor skulle du ha syklet hen? Du elsket moren din og var nær henne da hun var syk. Nå er du omgitt av oransje gjerder, og du kommer aldri til å lære å sykle».

Vil hjelpe

Men Patrick overlevde, og historien ble gjengitt i både norske og utenlandske aviser.

– Det ringte en journalist fra Brasil og spurte om han kunne ta med en sykkel til Patrick. Det viser at folk vil hjelpe. Men de står overfor denne svære ebola-greia og føler seg redde og maktesløse. En sykkel ble en konkret måte å gjøre noe på.

Sykkel ble det også, etter innsamling blant dem som jobbet på sykehuset i Monrovia.

Patricks far, William, er en av dem Fjeldsæter fremdeles har kontakt med. Også han overlevde sykdommen, men mistet ni i familien.

Å bry seg

Målet med boken er at historiene, om Patrick, William og mange andre, skal berøre.

– Jeg tror det betyr noe for dem at vi bryr oss. Og jeg tror det betyr noe for dem som dør at vi ikke glemmer dem. Det høres kanskje ikke ut som viktig hjelp, men jeg tror det er viktig for dem som står i møte med døden at de er i tankene til noen.

Les et utdrag fra boken De uberørbare :

Kjærlighet i ebolaens tid

Adnuntius Mobilebanner 2 - Scrollblock