216 utbrudd av smittsomme sykdommer i 2018

Bildet viser virus.
SMÅ ÅRSAKER TIL STORE UTBRUDD: Her er virus fremstilt i 3D. I virkeligheten kan de lage store problemer om de fører til utbrudd av sykdom.

Det er flere enn tidligere, og norovirus har skylden.

216 utbrudd eller mistenkte utbrudd, med til sammen 3547 tilfeller, ble varslet til Folkehelseinstituttet i 2018. Det viser årsrapporten for Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv).

Det er 54 flere enn i 2017, og forklaringen er i stor grad at det var mange utbrudd av norovirus i helseinstitusjoner vinteren og våren 2018.

Utbrudd blir ikke varslet

– Men om økningen i utbrudd av norovirus skyldes mer sykdom, eller at flere melder, det vet vi ikke.

Det sier Hanne-Merete Eriksen, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttets avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging.

– Vi antar at det er del underrapportering, og bygger det blant annet på utbrudd som blir beskrevet i mediene, men som ikke er varslet til oss.

For bedre oversikt over situasjonen ønsker Folkehelseinstituttet null-rapportering.

– Der helseinstitusjoner regelmessig må rapportere om utbrudd, også om de ikke har hatt noen, sier Eriksen.

Influensa nummer to

Et utbrudd defineres som to eller flere tilfeller av samme sykdom som mistenkes å ha samme kilde, eller et antall tilfeller som klart overskrider det man ville forvente i et område i et gitt tidsrom.

De smittestoffene som oftest var årsak til utbrudd i 2018 var:

  • Norovirus (82 utbrudd)
  • Influensa (17 utbrudd)
  • MRSA (12 utbrudd)
  • E. coli (ESBL-produserende) (7 utbrudd)

– Skal varsle ved mistanke

Å varsle utbrudd er, ifølge Hanne-Merete Eriksen, viktig med tanke på beredskap og forebygging.

Men hun er ikke sikker på om alt helsepersonell er klar over at de har plikt til å varsle ikke bare om bekreftede utbrudd, men at de også skal varsle ved mistanke om utbrudd.

Hun peker på norovirus som eksempel:

– Godt smittevern og rask intervensjon er viktig for å begrense omfanget, sier hun.

– Man skal ikke vente på bekreftelse på at det er norovirus før man varsler. Da mister man verdifull tid og mulighet til å forebygge utbrudd andre steder.

Den enkelte helseinstitusjon skal ha rutiner som beskriver hvordan den enkelte helsearbeider skal varsle i praksis.

Kan ha store konsekvenser

Ved å varsle får også helsemyndighetene oversikt over situasjonen i hele landet.

– Det er lett å tenke at norovirus er et lokalt problem, sier hun.

– Men blir vi varslet, og får en oversikt, kan vi se at det er utbrudd flere steder. Det gjør det mulig for oss å iverksette tiltak. For eksempel ved å gå bredt ut og informere.

Hun minner om at utbrudd av norovirus både kan ha store økonomiske konsekvenser, ved at hele avdelinger må stenges, men også være en stor belastning for sårbare pasienter.

– Det er rapportert om dødsfall knyttet til norovirus-infeksjoner, sier hun.

Nye råd om norovirus i kommunehelsetjenesten

Tegningen viser et strekmenneske som kaster opp.
IKKE ALLE KASTER OPP: Bare diaré kan også være norovirus.

– De gamle rådene var for generelle. Nå sier rådene hva sykepleiere konkret skal gjøre.

Sesongen for norovirus er i gang, og Folkehelseinstituttet (FHI) har nye råd klare.

– Vi har fått mange tilbakemeldinger om at de gamle anbefalingene handlet for mye om hva norovirus er, og for lite om hva helsepersonell konkret skal gjøre, sier Horst Bentele, hygienesykepleier og seniorrådgiver i FHI.

Han understreker at prinsippene ikke er endret, men at tiltakene er forklart mer eksplisitt.

Noen får diaré, andre kaster opp

For eksempel hva man først skal huske ved mistanke om norovirusutbrudd: At symptomene kan være forskjellige.

Noen får diaré, noen kaster opp og noen gjør begge deler. Ved slike symptomer skal ansvarlig sykepleier umiddelbart informeres. Det skal kontrolleres at beboeren ikke står på avføringsmidler eller medisiner som kan føre til diaré. Prøver skal tas av diaré eller oppkast, og beboeren skal isoleres og overvåkes med tanke på fare for dehydrering.

Husk hasper og brytere

Anbefalingene tar også for seg hva man skal gjøre etter sykdom. En beboer som er blitt frisk, skal ha hel kroppsvask og få rene klær. Rommet skal rengjøres, og inventar som regelmessig berøres av beboer og personale, som nattbord,...