Vil ha vær varsom-plakat for å dele bilder av barn

Bildet viser en mor som tar selfie av seg selv og datteren.
DELER BILDER: 52 prosent av norske foreldre legger ut bilder av barna på nettet, der flere enn venner og familie kan se dem, ifølge Foreldre og medier-undersøkelsen 2018.

– God idé, synes leder for helsesykepleierne.

Bilder av barn deles i sosiale medier, man barna kan i liten grad bestemme dette selv. Derfor tar Linnéa Myhre og Kaveh Rashidi til orde for en vær varsom-plakat for deling av barnebilder og spør hvorfor tematikken ikke er obligatorisk hos jordmødre og helsesykepleiere.

Linnéa Myhre, forfatter og blogger, og Kaveh Rashidi, lege og forfatter, skriver dette i en kronikk i Aftenposten.

– Kan være en påminner

– En slik plakat som kan henge på helsestasjonen, kan bidra til en bevisstgjøring eller være en påminner om å ta opp temaet, sier Kristin Waldum-Grevbo, lederen for landsgruppen av helsesykepleiere.

– Men at vi ikke har en slik plakat, betyr ikke at bildedeling ikke er tema i dag, utdyper hun. 

– Det kan sikkert variere hvor mye dette temaet vektlegges opp mot andre viktige temaer, siden vi ikke har konkrete retningslinjer om akkurat dette.

Hun sier helsesykepleiere har bedt om at deres faglige retningslinjer utvides med tematikken sosiale medier.

Kristin Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre
HAR TRO PÅ REFLEKSJON: Kristin Waldum-Grevbo mener refleksjon, kanskje helst i gruppe, har større virkning enn en plakat.

Noen lever av å vise frem barna

Linnéa Myhre og Kaveh Rashidi viser i kronikken til Medietilsynets Foreldre og medier-undersøkelse fra 2018, der det kommer frem at 52 prosent av foreldre har lagt ut bilder av barna på åpne nettsteder, der bildene kan ses av andre enn venner og familie. De peker på at vi i dag vet lite om hvilke negative konsekvenser dette kan få for barna.

De trekker også frem at flere bloggere lever av å dele slike bilder, ved at de får betalt for å vise frem sponsede antrekk. Og argumenterer for at dette ikke kan sammenliknes med tradisjonell reklame, der avbildede barn er fiktive og anonyme. På sosiale medier er de identifisert, og alle kan følge deres liv og oppvekst, 

Er bekymret

Kristin Waldum-Grevbo synes det er bra tematikken er oppe i mediene.

– Jeg tror det kan bidra til en bevisstgjøring, og jeg synes jeg merker en mer bevisst holdning til det å dele bilder av barn blant foreldre flest.

– Når de som tjener penger på å være «gode ambassadører» for det ene og det andre ser ut til å øke, bekymrer det meg spesielt når barn er involvert.

Les også:

Mobilbruk kan være en stille form for omsorgssvikt

Noen tar bilde av en baby med mobiltelefonen.
HER OG NÅ: Spedbarn har ingen glede av å bli tatt bilde av. De får derimot stort utbytte av foreldre som er til stede og som de får kontakt med.

Hovedbudskap

Foreldres samregulering og reguleringsstøtte er viktig for spedbarns og barns psykiske helse. Mobilbruk kan stå i veien for godt samvær med barna og kan representere en stille form for omsorgssvikt. Helsesøstre har, med sin fagkunnskap, et viktig oppdrag med å formidle forebyggende tiltak i møte med foreldrene på helsestasjonen.

På kafé sitter man med hver sin mobil i hånden. På fotballtribunen, under podens trening, går tommelfingeren varm. Det scrolles mens det ammende barnet ligger til brystet. Alle har den, og samtlige bruker mange timer om dagen på den. Minner kan fanges og gjerne redigeres, før de foreviges.

Samtidig fanger den foreldrenes oppmerksomhet og frarøver deres sensitivitet for barnets signaler. Har helsesøstre oversett en markant oppmerksomhetstyv i samfunnet vårt?

Det finnes ulike typer medier. Artikkelen begrenser seg til smarttelefonen som et multimedium som representerer store bruksområder. Til tross for alle fordelene, så bærer den også med seg ulemper. Slik har «phubbing» oppstått som et nytt begrep. Det beskriver en ny sosial trend med tvangsmessig og overdreven bruk av smarttelefon (1).

TNS Norsk gallup (2) kaller folkegruppen født mellom begynnelsen av 1980 og 2000 for millennials. De utgjør cirka 36 prosent av Norges befolkning og bruker i gjennomsnitt 5,8 timer per dag på ulike medier, hvorav 36 prosent av tiden går med til bruk av mobiltelefonen. Det som er interessant, er at denne gruppen, som bruker mest tid på mobil, også representerer store deler