Stresshormonet adrenalin gir sommerfugler i magen ved forelskelse

Hormonet gjør oss rødmende forelsket, men setter også kroppen i beredskap på farer i hverdagen.

Det produseres i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres, populært kaldt «kjemp eller flykt»-responsen. I binyremargen finnes mange blodkar som gjør at adrenalinet fort går ut i kroppen.

Adrenalin er et såkalt stresshormon, som utskilles i blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker.

Den viktigste funksjon er å forsyne musklene med energi, så kroppen blir klar for den stressfylte situasjonen, til «kamp».

Kroppslig påvirkning

Produksjonen kan fører til kroppslige reaksjoner som svette, rask puls, hjertebank, uro, angst og skjelving. Utvidede pupiller og rødme, når vi ser på personer vi er tiltrukket av, er også direkte effekter av adrenalin. Hjertet pumper, pulsen heves og til dels går blodtrykket opp. Blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjertet øker. Bronkiene i lungene utvides. Kroppen tilføres mer oksygen, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Tilførsel av oksygenrikt blod og sukker gjør at musklene får energi, de blir sterke og raske.

Hormonet forbrenner også fett fra fettlagrene i kroppen, samtidig som det sørger for at det kommer mindre blod til mage- og tarmkanal. Kroppen bruker da ikke energi på fordøyelsen, hvis den er på «flukt».

Adrenalin til hjelp eller skade

Når adrenalinet strømmer igjennom kroppen, kan dette føles som et intenst høydepunkt. Samtidig med adrenalinet frigjøres det endorfiner i hjernen.

Stresshormonet får oss til å gjøre vårt beste på en prøve, gir oss tilfredsstillelse under trening eller bidrar når vi hygger oss under et romantisk stevnemøte.

Ved insulinføling hvor blodsukkeret er lavt, er adrenalin til hjelp. Stressreaksjonen gjør kroppen oppmerksom på faren. Økt mengde adrenalin i blodet fører også til at leveren produserer mer sukker.

Der er funnet tilfeller av hukommelsestap ved for eksempel bilulykker hvor personer husker lite eller ingenting, dette er en bivirkning til adrenalinet som i slike tilfeller blir produsert i kroppen.

Hormonet aktiverer overlevelsesinstinktet vårt, men gir oss også tendenser til avhengighetsskapende oppførsel. For å oppnå «kick-følelsen» kan det bli en lek med liv og død, som i eksempel ekstremsport.

Ved overdreven bekymring, pågående stress og spenninger i kroppen kan det frigjøreres for mye adrenalin i blodet. Dette kan fremprovosere angst og kronisk stress.

Legemiddel

Som legemiddel framstilt syntetisk er adrenalin såkalt adrenergt. Det virker direkte på hjertet, sirkulasjonen og luftveiene og motvirker potensielt livstruende situasjoner. Dette skjer gjennom rask sammentrekning av blodårer, avslapning av muskulaturen i lungene og ved at hjertet stimuleres.

Adrenalin gis av helsepersonell i forbindelse med hjertestans og overflateblødninger. Ved kraftige astmaanfall, særlig hos barn og ved alvorlige allergiske reaksjoner, er adrenalininjeksjon et viktig hjelpemiddel.

Adrenalinforsikring

Anafylaktisk sjokk, også kalt allergisk sjokk, er den sterkeste allergireaksjonen man kan oppleve og betegnes ofte som akutt og livstruende. De vanligste årsakene til anafylaktiske reaksjoner er matvarer, insektstikk og medikamenter. Hele kroppen kan bli påvirket, vanligvis i løpet av noen få minutter, men reaksjonene kan også i sjeldne tilfeller komme senere.

Adrenalininjeksjon settes ved behandling. En adrenalinpenn er en allergikers beste livsforsikring. Tidlig behandling er avgjørende.

Å sette adrenalin er alltid første bud, også før hjelp kontaktes. Adrenalin gir best effekt når det gis i løpet av de første minuttene av en alvorlig allergisk reaksjon, og det gir hurtig effekt på de farligste symptomene.

Det er bedre å sette adrenalin en gang for mye, enn en gang for lite, hvis man er i tvil.

Bedøvelse

De fleste tannbehandlinger kan medføre litt ubehag. Pasienter som ønsker å gjøre besøket mer smertefritt kan få lokalbedøvelse. Preparater som brukes, inneholder ofte adrenalin.

Kilder: Utforsk sinnet, Diabetesforbundet, Wikipedia, Felleskatalogen, Astma- og allergiforbundet