Dødeligheten for kreft faller, men flere blir syke
Dødsraten for kreft har falt i Europa de siste fem årene, men det blir stadig flere som får ulike former for sykdommen siden det blir flere folk og flere eldre.
En undersøkelse lansert i det medisinske tidsskriftet Annals of Oncology tirsdag anslår at det vil være 1,4 millioner som dør av kreft i EU i år.
Videre viser undersøkelsen at risikoen generelt for å dø av kreft synker år for år. Risikoen er seks prosent lavere nå enn for fem år siden. I 2014 var det 139 per 100 000 menn i EU som døde av kreft, mens tallet i år vil trolig ligge på 131. Nedgangen for kvinner er ikke like kraftig, men likevel signifikant. Der er nedgangen 3,6 prosent færre dødsfall, fra 86 per 100 000 kvinner i 2014 til 83 i 2019.
Likevel er det i år 50 000 flere som dør av kreft i EU enn i 2014. Hovedårsaken er økt befolkning og at en større andel av befolkningen er eldre.
Det er flest eldre som får kreft, og de lever ofte lenge med sykdommen.
Norsk nedgang
Kreftregisterets tall viser at Norge har hatt tilsvarende utvikling de siste årene. Hovedårsaken til at flere får kreft er også den samme her til lands: Flere mennesker og flere eldre.
Det var 33 564 nye krefttilfeller i 2017, viser tall fra Kreftregistret som ble oppdatert forrige uke.
Det diagnostiseres tre ganger så mange krefttilfeller nå sammenliknet med for 50 år siden, og også i Norge det er flere menn enn kvinner som får kreft. I 2016 døde nærmere 11 000 nordmenn av kreft.
Selv om flere og flere får kreft, blir flere og flere friske. De som har kreft lever lenger og har høyere livskvalitet enn tidligere, ifølge Kreftregisteret. Forebygging, tidligere diagnostisering og flere, bedre og mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene ses på som årsaker til dette. Dette har ført til at nesten alle som får enkelte kreftformer, overlever.
Vanligste former
Den europeiske studien viser at lungekreft i år vil passere brystkreft som den kreftformen som tar flest kvinneliv, med 96.800 mot 92.800 dødsfall.
Lungekreft er totalt sett den dødeligste kreftformen i EU, også i Norge.
Kreft i lunge, tykk- og endetarm, prostata, samt brystkreft blant kvinner sto for halvparten av alle dødsfall som følge av kreft i Norge i 2016.
Kvinners erfaringer med fjerning av eggstokkene for å forebygge arvelig bryst- og eggstokkreft
Sammendrag
Studiens bakgrunn: Kvinner som har høy arvelig risiko for kreft i eggstokkene blir tilbudt profylaktisk fjerning av disse.
Hensikt med studien: Hensikten med studien var å beskrive hvordan kvinner med usikker genetisk status erfarer livet etter å ha fjernet eggstokkene før menopausen.
Metode: En kvalitativ tilnærming fundert på en fenomenologisk filosofi ble valgt. Data ble samlet inn ved hjelp av semistrukturerte individuelle intervjuer. Et hensiktsmessig utvalg som besto av 14 kvinner fra Vestlandet med angitt risiko for utvikling av bryst/ eggstokkreft ble rekruttert. Intervjuene ble gjennomført i 2007 og 2008.
Hovedresultat: Selv om kvinnene ble satt på erstatningsbehandling med hormoner (HRT) etter at eggstokkene ble fjernet beskrev noen at inngrepet fikk konsekvenser for parforhold med hensyn til seksualitet, som nedsatt libido. Andre beskrev uttalt fysisk tretthet som varte tre måneder etter inngrepet.
Konklusjon: Studien gir kunnskap om konsekvenser kvinnene erfarte og en ambivalens i forhold til å ha fjernet eggstokkene forebyggende. Det er viktig at helsearbeidere tar denne kunnskapen i betraktning når kvinner med antatt genetisk risiko informeres om ettervirkninger av inngrepet.
Introduksjon
Eggstokkreft er en av de ti hyppigste kreftformene blant kvinner i Norge og i 2006 ble det registrert 447 nye tilfeller (1). Arvelig form for kreft utgjør cirka 10 prosent av tilfellene. Livstidsrisiko for eggstokkreft er cirka 40 prosent for arvelig kreft ved feil i det tumorundertrykkende genet ‹Breast cancer type 1› (BRCA1), og cirka 18 prosent ved feil i genet BRCA2. Dette er gener som produserer proteiner som reparerer skader i deoksyribonukleinsyre (DNA). Til sammenligning er risiko for eggstokkreft for kvinner generelt i befolkningen 1,7 prosent. Gjennomsnittsalder for debut av arvelig eggstokkreft i BRCA1 er 50–55 år og cirka 60 år i BRCA2 (2). Gynekologer tilbyr erstatningsbehandling med hormoner (HRT) som østrogen, progesteron og testosteron etter forebyggende fjerning av eggstokkene. Frem til 2006 ble kvinner anbefalt forebyggende fjerning av eggstokkene dersom de hadde en familiehistorie som gjorde det sannsynlig at vedkommende kvinne kunne være bærer av genfeil i BRCA (eventuelt et annet ikke beskrevet gen) selv om genfeil ikke hadde latt seg påvise ved genetiske tester. I dag har medisinsk praksis endret seg, og
