En undersøkelse lansert i det medisinske tidsskriftet Annals of Oncology tirsdag anslår at det vil være 1,4 millioner som dør av kreft i EU i år.

Videre viser undersøkelsen at risikoen generelt for å dø av kreft synker år for år. Risikoen er seks prosent lavere nå enn for fem år siden. I 2014 var det 139 per 100 000 menn i EU som døde av kreft, mens tallet i år vil trolig ligge på 131. Nedgangen for kvinner er ikke like kraftig, men likevel signifikant. Der er nedgangen 3,6 prosent færre dødsfall, fra 86 per 100 000 kvinner i 2014 til 83 i 2019.

Likevel er det i år 50 000 flere som dør av kreft i EU enn i 2014. Hovedårsaken er økt befolkning og at en større andel av befolkningen er eldre.

Det er flest eldre som får kreft, og de lever ofte lenge med sykdommen.

Norsk nedgang

Kreftregisterets tall viser at Norge har hatt tilsvarende utvikling de siste årene. Hovedårsaken til at flere får kreft er også den samme her til lands: Flere mennesker og flere eldre.

Det var 33 564 nye krefttilfeller i 2017, viser tall fra Kreftregistret som ble oppdatert forrige uke.

Det diagnostiseres tre ganger så mange krefttilfeller nå sammenliknet med for 50 år siden, og også i Norge det er flere menn enn kvinner som får kreft. I 2016 døde nærmere 11 000 nordmenn av kreft.

Selv om flere og flere får kreft, blir flere og flere friske. De som har kreft lever lenger og har høyere livskvalitet enn tidligere, ifølge Kreftregisteret. Forebygging, tidligere diagnostisering og flere, bedre og mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene ses på som årsaker til dette. Dette har ført til at nesten alle som får enkelte kreftformer, overlever.

Vanligste former

Den europeiske studien viser at lungekreft i år vil passere brystkreft som den kreftformen som tar flest kvinneliv, med 96.800 mot 92.800 dødsfall.

Lungekreft er totalt sett den dødeligste kreftformen i EU, også i Norge.

Kreft i lunge, tykk- og endetarm, prostata, samt brystkreft blant kvinner sto for halvparten av alle dødsfall som følge av kreft i Norge i 2016.