«Sertifiseringen» i Røyken: Sykepleierne ble bedre i alt

Nærbilde av Berit Nygård.
KOMPETANSE: – Det er lederens ansvar å være sikker på at de sykepleierne som jobber ute, er kompetente. Dersom slike tester avslører at noen er uegnet, er det et viktig funn, sier Berit E. Nygård.

– Vi har klart å heve kunnskapsnivået hos sykepleierne våre innenfor de fem områdene vi plukket ut for piloten, sier prosjektleder Berit E. Nygård.

Høsten 2018 har alle hjemmesykepleierne i Røyken kommune i Buskerud vært igjennom et «sertifiseringsprogram» som har bestått av fem prosedyrer:

Puls, blodtrykk, picc-line, midd-line (infusjonskateter), og behandling av venøse sår.

13. februar var alle de 26 sykepleierne invitert til seremoni og feiring av at de hadde fullført piloten.

Sykepleien fikk lov til å følge Marianne Nicolaisen da hun ble testet i prosedyrene. Hun jobber til daglig i hjemmesykepleien på Spikkestad i Røyken kommune. Hun besto piloten med glans, men var blitt syk og kunne ikke delta på seremonien i rådhuset.

LES: – Forskning viser at sykepleiere tror de kan mer enn de faktisk kan

Marianne Nicolaisen gjør seg klar til eksamen i picc-line
EKSAMEN: Marianne Nicolaisen under eksamen før jul. Hun kom opp i picc-line.

Pia Bing-Jonssons forskningsfunn

Pia Cecilie Bing-Jonsson er visedekan ved Universitetet i Sørøst-Norge. I sin forskning har hun kartlagt kompetansen til sykepleiere, hjelpepleiere og ufaglærte i hjemmesykepleien og på sykehjem. Resultatene er tydelige: Ut fra kompetansen som trengs, kan ikke sykepleierne nok. Det er et gap mellom kravene som stilles til dem som skal gjøre jobben, og den faktiske kompetansen som er finnes ute. Bing-Johnssons forskning viser i tillegg at sykepleiere som jobber i hjemmetjenesten, kan mindre enn dem som jobber på sykehjem.

Områder sykepleiere ikke kan nok om

Bing-Jonsson identifiserte følgende områder hvor sykepleiernes kompetanse ikke var tilstrekkelig:

  • Korrekte observasjoner
  • Gjenkjenne sykdomsforverring
  • Sette i gang riktig tiltak
  • Avanserte ferdigheter
  • Tilstrekkelig dokumentasjon

Sykepleierne er ikke så flinke som de tror

En ferdighet som de aller fleste sykepleiere ifølge Bing-Jonsson selv mener de kan, er puls og blodtrykksmåling. Forskerens funn tyder imidlertid på at sykepleierne slett ikke er så flinke på dette som de selv tror.

– Det var en av årsakene til at vi ville ta med puls og blodtrykk som en av de fem ferdighetene sykepleierne skulle testes i, sier prosjektleder, Berit E. Nygård.

Resultatene fra piloten i Røyken kommune bekreftet Bing-Jonssons forskningsfunn. Ingen av sykepleierne fikk full pott på puls- og blodtrykkstesten.

– Det første sykepleierne i piloten måtte gjøre, var å ta en pretest via et e-læringssystem. Etter at de hadde vært igjennom undervisning og praktisk øving, tok de testen på ny, sier Nygård.

Alle sykepleierne scoret høyere etter å ha gjennomført programmet i alle de fem emnene.

– Det viser at opplegget vårt virker. Vi har klart å heve kunnskapsnivået hos sykepleierne våre innenfor de fem områdene vi plukket ut for piloten.

Nygård mener det i praksis betyr at pasientene får likere behandling på disse områdene enn før.

– Forhåpentligvis vil det også høyne pasientsikkerheten og redusere feil, sier hun.

Rådhusets kommunestyresal

– 700 000 engelske sykepleiere må hvert tredje år gjennom et resertifiseringsprogram for å beholde autorisasjonen, sier Heidi Eidskrem.

Hun er enhetsleder for hjemmebaserte tjenester, prosjekteier, og er sammen med Nygård en av initiativtakerne bak pilotprosjektet i Røyken kommune.

– Dere er de første i Norge og Norden som er med på en slik pilot, sier hun.

Eidskrems ønske er at piloten de har prøvd ut i Røyken, skal utvikles til å bli en nasjonal standard for alle sykepleiere.

– Av og til må vi sette oss litt hårete mål, sier hun.

Effektivisering

Eidskrem er selv sjef og vet at sykepleierne ikke kan løpe fortere enn de gjør i dag.

– Men vi får hele tiden beskjed om å effektivisere. Denne piloten er et godt effektiviseringsverktøy. Når vi frisker opp, og oppdaterer kunnskap hos sykepleierne, vil det føre til at alt gjøres riktig første gang. Det blir sjeldnere nødvendig å gå tilbake for å rette opp det som ikke var gjort riktig i utgangspunktet, sier Eidskrem.

Ingen fikk stryk

– Var det noen som strøk på piloten?

– Nei. Vi hadde noen som trengte litt ekstra oppfølging, men alle klarte seg, sier Nygård.

– Hva ville skjedd dersom noen ikke klarte piloten etter flere forsøk?

– Det er lederens ansvar å være sikker på at de sykepleierne som jobber ute, er kompetente. Dersom slike tester avslører at noen er uegnet, er det et viktig funn. Modellen er også et dokumentasjonsverktøy som lederen kan bruke i sin individuelle oppfølging av sine ansatte. 

Nygård håper at om uegnethet oppdages, slipper kommunen oppslag i mediene om svikt i tjenesten fordi kontrollene på ansattes kompetanse blir bedre.

– Å levere en trygg tjeneste til pasientene er det viktigste, også for sykepleierne våre, sier Nygård.

Må bytte navn

Sertifisering av sykepleiere er blitt et begrep i hjemmetjenesten som alle i Røyken vet hva er. Men bruken av ordet har skapt sterke reaksjoner og må nå kuttes ut.

– Vi kalte piloten sertifisering av sykepleiere i praktiske ferdigheter og var selv svært fornøyd med det. Reaksjonen fra miljøer utenfor har derimot vært sterke. Sertifisering er nemlig et begrep med en bestemt definisjon. Vi har derfor døpt om piloten. Nytt navn er KNIPS-sløyfe, sier Eidskrem og forklarer:

K = kompetanse

N = nivåheving

I = individuell

P = peer-learning

S = systematisk

Det er blant annet Standard Norge, KS og Helsedepartementet som har reagert negativt på sertifiseringsbegrepet.

– Litt skummelt

Sykepleiere i hjemmetjenesten i Røyken kommune som har mottatt diplom for å ha deltatt på kursing og testing i fem emner
DIPLOM: 26 sykepleiere i hjemmetjenesten i Røyken kommune fikk bevis på at deres kunnskap om blodtrykk, puls, behandling av venøse sår og picc- og meddline, er oppdatert.

Etter at kake og diplom for vel gjennomført kurs var delt ut, var det sykepleiernes tur til å si hvordan de opplevde piloten.

– Det var litt skummelt, sier én.

– Hvordan da? spør Nygård.

– Hva om jeg ikke sto på testingen? Ville jeg miste jobben? Måtte jeg inn til samtale med sjefen? Jeg tenkte mye på dette og var nervøs.

– Jeg var litt spent på å se hvordan andre sykepleiere jobbet. Hvordan gjør de det, og hvordan ligger jeg an i forhold til andre? I hjemmetjenesten er vi mye alene, så det var interessant, sier en annen.

– At man er erfaren sykepleier, betyr ikke at man kan alt. Muligheten til å lære nye ting og oppdatere gammel kunnskap, var nyttig – og gøy, sier en tredje.

Flere etterlyste mer en-til-en-tilbakemelding etter den teoretiske testen.

– Alt dere kommer med, vil vi ta med oss videre, lovet både Nygård og Eidskrem sykepleierne.

Veien videre

Kommunalsjef for helse- og omsorg, Tone Merete Svenkerud, skrøt av sykepleierne som hadde gjennomført piloten og har merket seg at prosjektet har vekket oppsikt utenfor kommunegrensene.

Prosjektledelsen har blant annet presentert piloten på seminarer og kongresser. Helse- og sosialkomiteen på Stortinget har vist sin interesse.

– Hva skal dere gjøre videre?

– Nå utvider vi piloten. Nå i vår skal alle sykepleiere i hjemmetjenesten i Hurum kommune og i Bråset, gjennomføre samme pilot, sier Berit E. Nygård.

Til sammen blir det 80 sykepleiere. Innspillene som sykepleierne fra Røyken har kommet med, vil bli tatt inn.

– I tillegg skal også sykepleiere på sykehjem være med. Det gjør vi for å se om våre resultater vil stemme med forskningen til Pia Cecilie Bing-Jonsson om at sykepleiere på sykehjem kan mer enn de ute i hjemmetjenesten, sier Nygård.

Sykepleierne feirer at de har gjennomført piloten med kake
KAKE: Alle fikk kake og blomster.

Er du så flink som du tror?

Er du en av sykepleierne som hevder at du kan alt om puls og blodtrykk?

Her kan du ta testen som sykepleierne i Røyken måtte igjennom.

– Forskning viser at sykepleiere tror de kan mer enn de faktisk kan

Alle sykepleierne i hjemmetjenesten i Røyken kommune skal sertifiseres i fem emner. – Sykepleie er ferskvare, sier prosjektleder Berit Elisabeth Nygård.

I Røyken er det laget en pilot til sertifisering av sykepleiere som alle sykepleierne i kommunen skal gjennomføre. På den måten håper kommunen å få på plass en sertifiseringsmodell som gir en systematisk kompetanseheving.

– Vi ønsker å ende opp med en sertifiseringsordning innenfor de mest grunnleggende ferdighetene som vi mener alle sykepleiere skal ha. For å teste ut modellen har vi i første omgang valgt ut fem emner, sier prosjektleder Berit Elisabeth Nygård.

I løpet av to dager skal sykepleierne få undervisning og gjennomgå praktiske tester.

– Målet er at alle sykepleierne i vår kommune skal være faglig oppdaterte på prosedyrer, og at brukerne skal være trygge på at alle kan det samme, sier Nygård og legger til:

– Sykepleie er ferskvare.

Piloten er utviklet lokalt, men de har kikket litt til England hvor sykepleiere hvert tredje år må gjennom en sertifisering for å kunne jobbe som sykepleier.

Les også: