Får ikke godkjent praksisturnusen

bildet viser Tone M Romfog
ALENEFORSØRGER: Student Tone Margrethe Romfog er aleneforsørger og avhengig av å jobbe 14 dager i løpet av seks uker. Det har ført til så mye krøll med praksis at hun frykter hun ikke kan bli sykepleier.

Tone Margrethe Romfog får de timene hun totalt trenger i praksis i hjemmesykepleien. Men Universitetet i Agder nekter å godkjenne praksisturnusen, fordi hun ikke har jevnt 30 timer i uken.

Tone Margrethe Romfog er snart 46 år, aleneforsørger for en sjuåring og har to voksne barn også. Hun jobber som radiooperatør ved Haven-plattformen på Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, to uker på og fire uker fri.

I 2016 begynte hun på sykepleierstudiet ved Universitetet i Agder (UiA), Grimstad, full tid ved siden av jobben. Hennes plan er å bli sykepleier offshore.

Fikk klarsignal fra koordinator

I den første tiden som student snakket hun med koordinatoren for første året, og fortalte at hun var avhengig av å fortsette å jobbe offshore mens hun tok fulltidsstudiet. Hun hadde nettopp kjøpt nytt hus og er alene om å betale alle regninger.

– Jeg fikk beskjed om at jeg bare måtte ordne det, og at dette var noe skolen ikke trengte å vite. Men jeg valgte likevel å være åpen om det, for jeg synes ikke slikt skal holdes hemmelig, sier Romfog.

Hun hadde en venninne med seg som bekrefter dette overfor Sykepleien.

– Koordinatoren sa også at noen veiledere ikke er så strenge på kravet fra UiA om 30 timer per uke i praksisturnusen, sier venninnen til Sykepleien.

– Men du blir jo borte fra teoriundervisningen hver femte og sjette uke. Er ikke den viktig å få med seg?

– Jeg har fulgt all obligatorisk undervisning og har kun tatt opp igjen ett fag. Jeg har gjort ekstra oppgaver når jeg ikke har hatt mulighet til å følge undervisningen, så alt har blitt godkjent.

– Måtte bli deltidsstudent

Romfog regnet med å være ferdig sykepleier våren 2019.

Men i fjor, etter to års studier, fikk hun beskjed fra UiA om at hun måtte ta studiet på deltid, siden hun ikke fikk godkjent praksisperioden sin. Det var ikke rom for at hun kunne være borte to uker sammenhengende fra praksisen hver femte og sjette uke, siden hun i gjennomsnitt skulle ha 30 timers praksis i uka, mente UiA.

Det betød at hun ville bli ferdig våren 2021 i stedet.

bildet viser Tone M Romfog
GODT VOKSEN: – Sykepleierutdanningen er ikke lagt opp for andre enn 19 år gamle studenter, mener Tone Margrethe Romfog som selv snart er 46 år og mor til tre.

– Jeg forstår ikke hvorfor jeg måtte bli deltidsstudent, fordi det er akkurat samme undervisningsplan om man tar det på hel- eller deltid. Det blir ingen forskjell for universitetet, kun for meg, som får et forlenget forløp. Også praksisperioden er like lang om jeg studerer full- eller deltid. Forskjellen er at på deltid er det åtte uker med praksis i fire semestre, i stedet for to semestre med 16 ukers praksis.

– Bachelorprogrammet i sykepleie tilbys ordinært som heltidsstudium ved UiA, og det er derfor ingen som må bli deltidsstudent hos oss, sier dekan ved fakultetet for helse- og idrettsvitenskap, Anders Johan Wickstrøm Andersen og fortsetter:

– Jeg kan derfor ikke svare konkret på hvorfor hun ble anbefalt å bli deltidsstudent. Generelt forsøker vi å tilrettelegge studieforløpet tilpasset den enkeltes studiesituasjon så langt vi har mulighet innfor det rammeverket vi er underlagt. Hvis studenter har et problem med å følge det ordinære heltidsløpet, kan et forlenget studieforløp være en løsning.

Avslag på klage

Alt styret med at hun ikke fikk godkjent praksisen sin og omgjøringen av studiet til deltidsstudium slik at hun måtte bruke dobbelt så lang tid som beregnet, gjorde at luften gikk litt ut av Romfog i fjor.

– Jeg ble helt knust. I tillegg gikk jeg gjennom en skilsmisse. Men nå har løven i meg våknet. Så da universitetet ga beskjed om at de i år ikke ville godkjenne praksisturnusen min i hjemmesykepleien, klagde jeg.

I år hadde hun i tillegg forberedt seg godt til praksisperioden ved å ordne seg fri en uke fra jobben i Nordsjøen. Men hun som skulle vikariere har blitt alvorlig syk, så Romfog må jobbe likevel.

Når Romfog snakker med Sykepleien, har hun akkurat fått avslag fra UiA på klagen, med begrunnelse om at de 240 timene med praksis må være jevnt fordelt med et gjennomsnitt på 30 timer i uka.

Nå frykter hun at hun ikke kan bli sykepleier.

Trenger 216 timer, har 230,3 timer

Turnusen hun har utarbeidet sammen med praksisstedet Hisøy hjemmesykepleie, gir henne et fravær på 15 dager midt i praksisperioden.

– UiA sier jo flere ganger at de ikke godkjenner min turnus fordi jeg blir borte 15 dager, men om man ser på turnus, er det kun én hel uke med fravær. De andre to ukene jobber jeg tre dager hver uke. Jeg kunne også hatt doble vakter, om de synes det så bedre ut.

Romfog har dermed et gjennomsnitt på 15,4 timer de ukene som blir berørt. Hun får rundt 33 timer de andre ukene. Totalt får hun likevel 230,3 timer. For å bestå må man ha 216 timer, så hun er godt innenfor.

– Det er sagt flere ganger ved UiA at praksisen skal betraktes som en arbeidsplass. Ja, og da jobber man jo inn, har turnus, man har fri. Man blir da ikke en dårligere sykepleier av den grunn, sier Romfog.

Hun vil gå glipp av én tverrfaglig dag på universitetet på 7,5 timer, samt to timer med muntlig framlegging, når hun er på jobb offshore.

– De to timene med foredrag kan jeg gjøre via Skype mens jeg er på jobb i Nordsjøen, men det er ikke skolen interessert i.

– Underlig og veldig trist

Tone Bringsverd-Walle er hovedveileder på praksisstedet Hisøy hjemmesykepleie. Hun synes det er underlig at det skal være så vanskelig å godkjenne praksisen til Romfog.

– Det er ikke helt i tråd med sykepleiefaget å legge så lite til rette for dem som ikke har helt A4-liv. Her er det en aleneforsørger som er avhengig av å jobbe for å få hjulene til å gå rundt, sier hun.

Bringsverd-Walle og Romfog fikk en uke sammen før det ble klart at UiA ikke godkjente praksisturnusen.

– Jeg opplevde Tone som veldig motivert, interessert og lærevillig. Jeg synes det er ordentlig trist at hun ikke skal få fullføre praksisen og skulle virkelig ønske at det kunne løse seg for henne.

– Har 15 dagers fravær i praksisen noe å si for dere som praksissted?

– Nei, det har ingen praktiske følger. Når studenter går i praksis hos oss, er de ikke regnet med, og de går derfor på toppen av andre sykepleiere.

– Vil fraværet ha noe å si for hennes læringsutbytte, sett fra ditt ståsted som hovedveileder?

– Nei. Dette er en liten periode i forhold til den totale praksisperioden. Og så er det jo ikke sånn at det du lærer, viskes ut når du har en pause på noen dager. Sykepleiefaget må læres over tid.

Ulike beskjeder

Lærerne har spurt Romfog hvorfor hun ikke kan ta fri fra jobben akkurat mens hun er i praksis.

– Det er fire praksisperioder. Da mister jeg fire månedslønner pluss feriepenger, 250 000 kroner. Det går ikke, selv om jeg lever nøkternt.

UiA har ikke vært entydig i sin kommunikasjon, mener Romfog.

– Det første året fikk jeg beskjed av praksislærer at så lenge jeg hadde timene mine, la hun seg ikke opp i hvordan jeg jobbet. Hun jeg hadde i fjor og i år, er tydeligvis ikke enig i det.

– Praksis må være jevnt fordelt

Sykepleien spør praksislæreren om hvorfor hun ikke kan godkjenne praksisturnusen til Romfog. Hun henviser til praksiskoordinator for andre trinn som henviser videre til dekan ved fakultetet for helse- og idrettsvitenskap, Anders Johan Wickstrøm Andersen.

– Klagenemnda støttet fakultetets mening i denne saken og mener mengden praksis må være jevnt fordelt på 30 timer i uken, sier dekan Andersen.

– Men hun får jo det totale antallet timer hun skal ha, og praksisveileder i hjemmetjenesten sier hun vil få det læringsutbyttet hun skal ha?

– Det springende punktet vil jo være hva som defineres som særskilte behov i henhold til universitets- og høyskoleloven. Det er ikke vanlig å definere arbeid utenfor studiene som særskilte behov. Universitetet forsøker å tilpasse studieforløpet så godt som mulig ut fra den enkeltes behov, men innenfor det regelverk og rammeplan som vi er forpliktet til å overholde, understreker Andersen.

– Det er vel det at hun er aleneforsørger som er det egentlige særskilte behovet her, og som gjør at hun må jobbe ved siden av studiene?

– Aleneforsørger er et behov som ivaretas så langt som mulig, og universitetet har som praksis at aleneforsørgere kan ha praksis i nærheten av hjemmet. Skolen mener likevel at studentene skal vise tilstedeværelse som er jevnt fordelt i praksis.

– Må vinne i lotto

Tone Margrethe Romfog har nå tatt all teorien i andre året, og det er kun praksis i hjemmesykepleien, psykiatrien og to perioder på sykehus, samt bacheloroppgaven, som gjenstår før hun er ferdig sykepleier.

– Sykepleierutdanningen er ikke lagt opp for andre enn 19 år gamle studenter. Nå ser det ut til at jeg aldri blir ferdig. Jeg får ikke permisjon fra jobben, som må betale en eventuell vikar overtid. Eneste mulighet er permisjon uten lønn, men da må jeg vinne i lotto.

Hun synes det er bittert å tenke på at hvis hun ikke hadde sagt noe om jobben offshore, hadde hun ikke hatt noe problem.

– Jeg angrer på at jeg sa det. Hadde jeg holdt kjeft, hadde de aldri oppdaget det. Men jeg ønsker jo ikke å holde det hemmelig.

– Føles litt bortkastet

– De hadde vel uansett ikke godkjent en turnus der du er borte 15 dager om gangen?

– Jeg håpet de ville godkjenne turnusen, siden jeg kun er borte én uke hvis vi regner turnusuker. Det ble sagt var ok i fjor, men i år ble det ikke godkjent. 

Romfog synes det er et paradoks at sykepleierutdanningen sliter sånn med tilrettelegging av praksis, slik Sykepleien har dokumentert fra flere utdanningsinstitusjoner i landet.

– Individuell tilrettelegging, empati og slikt som sykepleiere skal ha med seg i utøvelsen av yrket, ser vi studenter ingenting til. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. På en måte føles det hele litt bortkastet.

Les også: