fbpx Ankomstsenteret i Råde: Første skritt på veien mot asyl Hopp til hovedinnhold

Ankomstsenteret i Råde: Første skritt på veien mot asyl

Ankomsthallen på Ankomstsenteret for asylsøkere i Råde kommune
FØRSTE STOPP: Ankomsthallen er asylsøkernes første stopp i sløyfen asylsøkerne skal igjennom før de kommer til teltleiren hvor de skal bo. Foto: Kari Anne Dolonen

Sykepleien er på besøk hos Ankomstsenteret i Råde kommune i Østfold fylke – første stoppested for asylsøkere som kommer til Norge.

Det minner om et fengsel. Høye murer. Inngangene overvåkes av menn som sitter i portbuer bak sotede glass. Alle som vil inn, må melde seg her før de slippes inn på området. Innenfor gjerdet gjemmer det seg en stor, klossaktig bygning og flere brakkebygg. For tre år siden huset området nesten 1000 asylsøkere.

– Selv om det ser ut som et fengsel, er det ikke det. Asylsøkerne kan bevege seg fritt inn og ut av området etter at de er registrert hos politiet. Det er mest for deres egen sikkerhet at kontrollen med hvem og hva som føres inn på området, er så strengt. Alle skal føle seg trygge her, sier avdelingsleder for Ankomstsenterets helsetjeneste, Lena Hammersborg Harbo.

Lena Harbo og Monica Smetana
IKKE FENGSEL: Asylsøkerne kan bevege seg fritt inn og ut av området etter at de er registrert hos politiet, sier Lena Hammersborg Harbo. (t.h) Foto: Kari Anne Dolonen

Smart Club

Tidligere huset Ankomstsenteret en Smart Club-butikk.

– Dette var ett av de gamle fryserommene, sier Lena Hammersborg Harbo, når vi sitter på hennes kontor.

I tillegg til de gamle butikklokalene er det satt opp en del brakker.

– Det vil bli bygget ut enda mer, sier Harbo.

Myndighetene har nemlig bestemt ny asylflyt.

– Endringene vil forhåpentligvis føre til at asylsøkere som kommer hit, ender opp med vedtak «i hånda» når de drar her ifra. 

Fakta om Ankomstsenteret

Ankomstsenteret er første stoppested for asylsøkere som kommer til Norge. UDI har overordnet ansvar for senteret som er et arbeidssted for mange ulike aktører. Her gjennomgår asylsøkeren registrering hos Politiets Utlendingsenhet, screenes for tuberkulose på Sykehuset Østfolds lokale avdeling, får nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten, tilbud om samtaler fra Noas og innlosjeres i teltsal. Driftsopertaør har ansvar for innlosjering og logistikk videre.

Oppholdstiden ved senteret er for tiden inntil 10 dager. Senteret har en bemanning som kan håndtere inntil ca. 50 ankomster pr dag. Det er til enhver tid asylsøkere på ankomstsenteret, men antallet kan variere fra dag til dag.

Ankomstsenteret er i en ny fase med fokus på langsiktig drift. Ny asylflyt skal implementeres, det vil si at asylsøkeren oppholder seg i inntil 21 dager på senteret og flytter videre med et vedtak "i hånda". Den nye asylflyten forutsetter tett samarbeid med alle aktører, inkludert UDI og Politiets Utlendingsenhet.

Ankomstsenteret vil også i en periode motta overføringsflyktninger (tidligere kvoteflyktninger), som skal gjennom senteret før de sendes til transitt eller bosettingskommune.

Alt på ett sted

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som har det overordnede ansvaret for Ankomstsenteret. Her er de fleste offentlige etater og organisasjoner som er involvert i asylprosessen representert: Politiets utlendingsenhet, Sykehuset Østfold, Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), Røde Kors, Nokas, Hero og sist, men ikke minst, kommunehelsetjenesten i Råde kommune, som Harbo er avdelingsleder for.

– Tanken er å samle alle nødvendige etater under ett tak for å gjøre asylprosessen så smidig som mulig, sier hun.

Råde kommune har fått i oppdrag av UDI å tilby et helsetilbud som skal fungere som en legevakt og fastlegekontor.

Her har de sykepleierdekning døgnet rundt.

– Vi har totalt 20 årsverk. Åtte av dem er sykepleierårsverk, mens resten er lege, helsesekretærer, helsesøster, administrasjon og helsefagarbeiderårsverk.

– Hvilke land kommer asylsøkerne fra?

– Hele verden. Akkurat nå er det ingen land som dominerer. Vi har folk fra Sør-Amerika, Afrika, Russland og Asia, sier Harbo.

– Hvor mange asylsøkere har dere her nå?

– Jeg har ikke det nøyaktige tallet for hvor mange som er har akkurat nå, men den siste tiden har det kommet mellom 30 og 70 asylsøkere i uken.

Sykehuset Østfolds avdeling ved Ankomstsenteret
SYKHUS: Bak disse dørene gjennomføres blant annet tuberkulose-screening i Sykehuset Østfolds regi. Foto: Kari Anne Dolonen

Tuberkulose, sår og diabetes

– Vi har mange pasienter som trenger sårstell. Inngrodde negler ser vi også mye av, sier sykepleier Monica Smetana, mens vi står inne på et av undersøkelsesrommene.

– Hvorfor er det så mye av akkurat det?

– Mange har diabetes. I tillegg er de preget av å ha vært på flukt. De har gått mye, gjerne i for små sko, hygienen har i tillegg vært dårlig over tid, sier Smetana.

Mange av asylsøkerne har opplevd sterke traumer.

– Helsepersonellet er flinke til å ta seg av disse, men vi kommer snart til å ansette en psykiatrisk sykepleier for å styrke psykiatrikompetansen, supplerer Harbo.

– Vi har også mange gravide – både frivillige og ufrivillige gravide. Så svangerskapskontroller og oppfølging av gravide utgjør en stor del av det vi driver med, sier Smetana.

Helsetjenesten på Ankomstsenteret

Helseavdelingen skal ivareta:

  1. Smittevern hovedsakelig gjennom tuberkulosescreening
  2. Nødvendig helsehjelp – legekontor-/legevaktfunksjon for asylsøkere i ankomstsenteret
  3. Oppfølging av vaksinasjonsprogrammet
  4. Svangerskapskontroller av gravide

Sykepleierne skal være tilgjengelige for å gi nødvendig helsehjelp til asylsøkere hele døgnet, både i teltleir og i ventesoner i ankomstsenteret. Sykepleierne gjør kliniske vurderinger i forhold til den enkeltes behov for legetilsyn.

Sykepleierne jobber i team og assisterer legen på legekontoret. Når legen ikke er til stede benyttes den lokale legevakten ved behov.
Helseavdelingen har velutstyrt laboratorium og sårstue.

Noen av sykepleiernes oppgaver

  • Kartlegge pasientenes akutte og nødvendige behov, prioritere og iverksette sykepleietiltak
  • Lab- og skiftestuearbeid
  • Journalføring og rapportering
  • Legemiddelhåndtering
  • Smittevernarbeid
  • Vaksinering
  • Tuberkulosescreening av barn < 6 måneder gjennom helseundersøkelse
  • Rykke ut internt på senteret ved akutte situasjoner
  • Samtrening med andre aktører på senteret
  • Utføre HHLR (sertifisering gjøres internt)
  • Håndtering av traumer, psykiatri, og andre behandlingstrengende tilstander
  • Kartleggingssamtaler

Første skritt på veien mot asyl

Ankomstsenteret er bygget opp som en sløyfe alle skal igjennom. Første stopp er Ankomsthallen:

– Her kommer de inn, sier Harbo og peker mot to glassdører som fører ut til den inngjerdede gårdsplassen.

– Hvor kommer de fra?

– De fleste blir fraktet hit av politiet etter at de har gått til politiet og meldt seg som asylsøkere. Men det hender at noen kommer hit helt på egen hånd.

Ankomsthallen minner om en hvilken som helst ventehall, med ekspedisjonsluker som betjenes av politi, men akkurat nå er den tom.

– Her kan det være ganske hektisk. Da det var på det verste for tre år siden, var det trangt og lang ventetid.

Det er Politiets utlendingsenhet som har regien på det som skjer her i samarbeid med driftsoperatøren, Hero.

– De tar fingeravtrykk, kontrollerer id-papirer og sørger for at asylsøkerne og bagasjen deres får et unikt id-nummer før de får gå videre til neste post i sløyfen.

Sikkerhetskontrollen på ankomstsenteret
SIKKERHET: I motsetning til sikkerhetskontrollen på flyplassen, blir alle ransaket. Her er det ikke tilfeldige stikkprøver Foto: Kari Anne Dolonen

Sikkerhetskontrollen

Gjennom en liten korridor kommer vi inn i et rom som minner om flyplassenes sikkerhetskontroll. Metalldetektorer og røntgenskjermer gjennomlyser asylsøkernes bagasje. 

Her er det Nokas' regler som gjelder.

– Alle gjenstander som kan brukes til å skade seg selv eller andre, blir fjernet. I motsetning til sikkerhetskontrollen på flyplassen blir alle ransaket. Her er det ikke tilfeldige stikkprøver, sier Harbo.

– Finner de mange «farlige» gjenstander?

– Ja. Det er for eksempel mange kniver. Det betyr ikke at de har tenkt å skade noen, det kan like gjerne være for å lage seg mat, eller som beskyttelse. Men her tar vi ingen sjanser, sier hun.

– Vi er stort sett til stede ved ankomster. Mange har med seg medisiner som de trenger, eller de mangler medisiner som vi må sørge for at de får, sier Smetana.

Medisinbruken blant asylsøkerne er ikke alltid helt på stell.

– Vi må spørre dem hvorfor de tar akkurat de medisinene. Jeg har opplevd en asylsøker som tok antibiotika mot hodepine. Vi kan ikke ta for gitt at de medisinene de har, er de riktige mot plagene eller sykdommene de lider av, forklarer hun.

En guttegjeng sitter rundt et bord og venter på å komme videre i sløyfen. Alle har bagasjen sin pakket ned i svarte søppelsekker.

– De er mindreårige asylsøkere. De bor ikke her, men på et annet motak. De skal bare innom for helsesjekk og tuberkulose-screening.

– Ta bilde av oss, sier en av gutta.

Flere av de ansatte smiler av ungdommene som dulter, erter og gjør ablegøyer for å få oppmerksomhet.

– Det var en gjeng med godt humør, kommenterer en av de Nokasansatte.

Mindreårige asylsøkere på Ankomstsenteret i Råde kommune
GODT HUMØR: Her er to av guttene som spredte godt humør blant de ansatte i både ankomsthall og sikkerhetskontrollen. Foto: Kari Anne Dolonen

Fryser ned bagasjen

Asylsøkerne loses til neste post. Her må de gi fra seg bagasjen.

– De får ingenting med seg inn i teltleiren. Bagasjen sendes til frysing. Det gjør vi for å sikre oss mot veggedyr og liknende, sier Harbo.

Lokalet ser ut som et lagersalg for klær, noe som ikke er langt fra sannheten.

– På disse bildene som er limt på skranken kan de velge seg ut klær. Og der borte, sier Smetana og peker, der kan de skifte til de nye klærne de har fått.

Hjelpemiddel for å finne ut hvilken skostørrelse man har
HVILKEN STØRRELSE?: En plakat på gulvet gjør det enkelt å finne ut hvilken skostørrelse du skal be om. Foto: Kari Anne Dolonen

Neste stopp er et stort venterom.

– Her venter de som for eksempel skal til screening for tuberkulose eller ta blodprøver, sier Harbo.

På dette stoppet er det Sykehuset Østfold som har regien.

I skranken sitter to sekretærer som vokter dørene inn til Ankomstsenterets sykehusavdeling.

– De holder på med undersøkelser, så vi kan ikke gå igjennom sykehuset nå, får vi beskjed om.

Tuberkulosescreening gjøres på alle.

– Er det mange som er smittet?

– Ja, det er noen. Dersom røntgen viser aktiv tuberkulose og kliniske symptomer, legges de inn på isolat på Sykehuset på Kalnes. Uavklarte tilfeller isolerer vi litt bort fra de andre i teltleiren. Nå når det er forholdsvis få her, går det greit.

Bilde av klær
VALG: Limt til skranken er det bilder av klesutvalget. Foto: Kari Anne Dolonen

Teltleir under tak

Neste post i sløyfa er teltleiren. Det er her asylantene skal bo i de 10 dagene de er her. Det er Hero som har ansvaret for logistikken og servingen av dem som bor her. Det er et privat firma som fikk jobben etter å ha vunnet anbudet.

Flere tusen kvadratmeter er dekket med telt som likner de vi ser i nyhetssendinger fra fjerne himmelstrøk.

– Har dere opplevd bråk mellom dem som bor her?

– Etter skytingen i Paris for et par år siden var stemningen litt anspent, men stort sett går det greit. Vaktene fra Nokas patruljerer her og kan raskt tilkalle hjelp fra lokalt politi, eller politiet i etasjen over, sier Harbo.

Røde Kors arrangerer juleverksted
JUL: Røde Kors er ofte innom for å prate og aktivisere barna. Nå før jul, laget de juleverksted. Foto: Kari Anne Dolonen

– De fleste som kommer hit, er i en fredelig fase. De er fornøyd med å ha kommet frem. De krever veldig lite og er takknemlig for all hjelp de får, sier Smetana og legger til:

– Jeg har aldri følt meg utrygg på jobb. Det har aldri vært en episode som har føltes truende.

Harbo nikker.

– Ute i kommunehelsetjenesten og på legevakten har jeg opplevd mye rart, men ikke her, sier hun.

– Norske pasienter er nok mer krevende. Dette er en takknemlig gruppe å jobbe med.

I teltleiren finnes det lekerom for barna, og Røde Kors har for anledningen laget juleverksted.

– Noas har også lokaler her. Her får alle over sju år tilbud om en samtale, sier Harbo.

Teltleiren ved Ankomstssenteret for flyktninger i Råde kommune
TELTLEIR: Flere tusen kvadratmeter er dekket med telt som er fylt med køysenger. Om det blir krise, kan teltleiren huse opp til 1000 mennesker. Foto: Kari Anne Dolonen

– Vi har egne enheter for barnefamilier med fire senger. Ellers lever kvinner og menn atskilt, sier lege Mufeed Kohznar.

Han er opprinnelig fra Palestina og snakker arabisk, russisk, engelsk og norsk.

– Jeg skal være tolk når vi skal snakker med Omar fra Nord-Sudan, sier Kohznar.

– Det er kaldt her

Omar har bodd i teltleiren i ni dager. Vi setter oss ned rundt et av bordene som er plassert ute i teltleiren. På nabobordet spiller noen menn sjakk. Lege Mufeed Kohzar tolker.

– Jeg kommer opprinnelig fra Nord-Sudan, men de siste ti årene har jeg jobbet som agronom i et annet arabisk land, sier Omar.

Han vil ikke si hvilket land det er.

Omar og Mufeed Kohznar
SPRÅKMEKTIG LEGE: Mufeed Khoznar snakker russisk, arabisk, engelsk og norsk. Foto: Kari Anne Dolonen

– Jeg flyktet fra Nord-Sudan av politiske grunner. Det samme skjedde i landet jeg nå har flyktet fra.

– Hvorfor valgte du Norge?

– Jeg kom i kontakt med flere organisasjoner hvor det jobbet folk fra Norge. Det inspirerte meg.

– Men det er kaldt her. Det er det vanskelige. Menneskene jeg har møtt, er hyggelige.

Drømmen til Omar er den samme som hos mange andre:

– Jeg ønsker å bygge et nytt liv og føle meg trygg.

– Feirer du jul?

– Ja.

– Hva ønsker du deg?

Omar smiler og slipper ut en liten latter.

– Det var vanskelig. … Fred for hele verden, sier han. Alvorlig.

Informasjonsskranken inne i teltleiren
LOGISTIKK: Det er selskapet Hero som har ansvaret for logistikken og servingen av dem som bor her. De har en egen informasjonsskranke i teltleiren hvor asylsøkerne kan få hjelp. Foto: Kari Anne Dolonen