Kosmetiske sykepleiere mener de må beskytte sårbare pasientgrupper

KOSMETISK BEHANDLING: Lege Karim Sayed mener at kosmetiske sykepleiere skal være forsiktige med behandling av unge pasienter. 

– Kosmetiske sykepleiere har en veldig viktig etisk rolle og et stort ansvar når det kommer til behandling av sårbare pasienter som unge jenter, sier lege Karim Sayed.

Karim Sayed er lege og lektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og underviser sykepleiere i kosmetisk dermatologi ved Senzie Akademiet. Han mener at mangel på etiske retningslinjer innad den kosmetiske bransjen gjør det mulig for useriøse aktører å operere i gråsonen. Konsekvensene blir at pasienter under 20 år får muligheten til å utføre unødvendige kosmetiske behandlinger. Dette mener Sayed hverken er bra for bransjen eller pasientene.

Ifølge kosmetisk dermatologisk sykepleier Linda Gjendem Rønning er det omtrent 1000 kosmetiske sykepleiere i Norge i dag, men det finnes ikke et register på det. Rønning jobber på Seilet Spa i Molde og er styremedlem i NSFs faggruppe for sykepleiere i dermatologi og venerologi. 

Les også: Noen sykepleiere lever av unge jenters dårlige selvbilde og streben etter å bli gode nok

Mangler etiske retningslinjer

– Det er viktig for både sykepleiere og leger å være bevisst på påvirkningskraften de har og være forsiktig med behandling av unge. De har en viktig etisk rolle og et stort ansvar nå det kommer til behandling av sårbare pasienter, sier Sayed og legger til:

– Det er mange som har, eller ønsker å sette, en 21 års aldersgrense for kosmetiske behandlinger. Der hvor jeg jobber, har vi jo det. 

Sayed mener bransjen mangler universelle etiske retningslinjer.

– Problemet tror jeg er at vi ikke har noen ordentlig etiske retningslinjer som det er pålagt for alle å følge. Det er begrenset hvor mye lovverket kan gjøre, og bransjen må selv regulere etikken i arbeidet, sier han.

Bildet viser Karim Sayed
ETISKE RETNINGSLINJER: Dr. Karim Sayed mener at gråsonen med useriøse aktører alltid vil eksistere, men hvis bransjen kan bli enige om å følge universelle etiske retningslinjer kan de gjøre det vanskeligere for dem.

Troverdighet

Dermed blir det mulig for useriøse aktører å operere i gråsonen. Sayed synes at kosmetiske sykepleiere burde bli holdt ansvarlige for deres handlinger når de bryter etiske regler.

– Troverdigheten må bygges opp sånn at den kan mistes – vi bygger opp troverdigheten, og så må det bli konsekvenser hvis man misbruker den. Nå er det en del sentrale aktører, inkludert meg, som jobber med å lage et sånt etisk regelverk, sier han.

– På den ene siden kan lovverket med fordel endres og bli strengere, men på den andre siden burde bransjen ta tak selv og lage etiske retningslinjer som alle følger, sier han.

Det etiske ansvaret

Sykepleien har snakket med tre kosmetiske sykepleiere. Alle mener at de har et etisk ansvar overfor sine pasienter, og at det er noen tiltak man kan sette inn for å beskytte sårbare pasientgrupper som unge jenter.

SELEKTIV: Nanna Vinje er selektiv i hva hun velger å utføre av kosmetiske behandlinger i møte med unge pasienter.

– Når jeg møter unge pasienter som er under 25, er jeg selektiv i hva jeg velger å utføre. Å behandle et ungt og vakkert utseende kan være etisk utfordrende, sier kosmetisk dermatologisk sykepleier Nanna Vinje. Hun jobber på Cosmo Clinic i Oslo.

– Hvis jeg selv synes at det ikke er behov for det, så gjør jeg det ikke, da gir jeg heller råd om å prøve for eksempel hudprodukter og prøver å rette oppmerksomheten mot andre ting, sier hun.

Vinje understreker at hun ønsker et voksent klientell, og at unge pasienter ikke er hennes målgruppe med mindre det er snakk om hudproblemer som kan løses uten kosmetiske inngrep.

– Viktig å se pasienten

SELEKTIV: Erle Haviken Fjeldsaa vil bare behandle pasienter hvis det er indikasjon for behandling.

Kosmetisk dermatologisk sykepleier Erle Haviken Fjeldsaa jobber på Aleris Colosseum-Nobel i Oslo. Hun synes at pasienter med lav selvtillit kan være vanskelige å behandle og forteller at pasienter med komplekser ofte leter etter nye problemområder som kan forbedres etter at de har fått utført en behandling. Når de fikser leppene med Restylane, ønsker de å løfte brynene neste gang, og deretter vil de ha mer markerte kinnben.

– Om man som behandler går med på dette, kan man risikere å endre hele utseendet til pasienten som i utgangspunktet kom fordi hun hadde litt komplekser for smale lepper. Kanskje ikke denne pasienten burde hatt filler i det hele tatt, sier Fjeldsaa.

– Det er viktig å se pasienten, sånn at man kan forhindre at de tar disse kosmetiske behandlingene kun fordi de har dårlig selvtillit. Det er ikke alltid lett å se, men vi har alltid en konsultasjon før eventuell behandling, slik at vi kan spotte enkelte røde flagg, sier hun.

– De fleste kosmetiske sykepleierne bryr seg om etikken ved jobben og tar hensyn til hvilke typer pasienter det er som kommer til konsultasjon. Man må bare tenke over hvor den etiske grensen går, sier Linda Gjendem Rønning.

ETISK GRENSE: Linda Gjendem Rønning mener at det er viktig for kosmetiske sykepleiere å tenke over hvor den etiske grensen går i møte med sårbare pasientgrupper.

Viktig med god informasjon

Sykepleierne forteller at de kan avvise unge pasienter dersom de har urealistiske forventninger til resultatet av en behandling, eller spør om store injeksjonsbehandlinger som forandrer utseendet. Men da mener de at det er viktig å forklare tankegangen bak beslutningen deres, for å unngå at pasienten tar kosmetisk behandling på en annen utrygg måte.

– Pasienten kan skaffe seg fillers på andre måter som i utlandet uten mulighet for etterkontroll, eller så bestiller de på nettet og setter dem selv, forklarer Rønning.

– Da er det viktig å opplyse pasientene om dette og avvise dem på en fin måte. Man kan heller sette fokus på andre fine aspekter ved utseendet deres og sørge for å veilede dem riktig for å unngå at de skaffer seg behandling andre steder, sier hun.

Fjeldsaa opplyser at fillers i utgangspunktet er ment for å erstatte tapt volum og ikke tilføre ekstra.

– Unge jenter kommer noen ganger innom for konsultasjon fordi de vil fylle på leppene. Da prøver jeg å forklare at det ikke har så mye med størrelsen å gjøre når man fyller inn med Restylane for eksempel, men at det heller påvirker fasongen, sier hun.

Cowboy-tilstander

– Når sykepleiere og leger driver egen business i et konkurranseutsatt marked, og de har mange utgifter, er det fort gjort å bare ville selge og glemme etikken ved arbeidet. Det blir enklere å henge seg på denne usunne trenden med annonsering av behandling rettet mot unge, noe som er uheldig, forklarer Karim Sayed.

– Plutselig kan det virke som en god idé for noen å gi russen halv pris for behandlinger der og da, men så glemmer man at det ikke er etisk korrekt. Enkelte vil kalle det for cowboy-tilstander, fordi bransjen på en måte har vokst så fort og blitt uregulert innad, sier han.

Strengere regelverk

Nanna Vinje synes ikke at private klinikker som reklamerer med rabatt på kosmetiske behandlinger rettet mot unge, er representative for resten av bransjen. Hun synes heller at det burde være et strengere regelverk med hensyn til hvem som kan praktisere i bransjen. På den måten blir det også enklere for pasienten å finne ut av hvilke klinikker som er trygge, med tanke på det store markedet for kosmetiske behandlinger.

– Jeg synes at det bør være et minimumskrav at man er sykepleier hvis man skal injisere fillers i ansiktet til folk. Det kan bli mange alvorlige konsekvenser av fillers, likevel blir det satt av frisører enkelte steder, påpeker hun.

– Jeg retter opp mye på pasienter som har fått utført noe på andre klinikker, og fra fillers som er kjøpt på internett. Det blir en omfattende prosess og det er ikke alltid man får leppene tilbake slik de var før, forteller Vinje.

ALDERSGRENSE: Nanna Vinje forteller at de har en aldersgrense på 20 år for kosmetiske behandlinger på Cosmo Clinic.

Linda Rønning mener også at det ikke er de seriøse klinikkene som promoterer tilbud på kosmetiske behandlinger rettet mot unge jenter. Hun ser med bekymring på den trenden som har vært oppe i mediene med promotering av kosmetiske inngrep.

– Hvis det ikke er et ordentlig regulert marked i Norge, så drar folk til utlandet eller kjøper fillers selv på internett. Så det er viktigere å styrke bransjen enn å begrense den, sier Vinje.

Ufortjent dårlig rykte

Sayed opplever at mange sykepleiere i bransjen får et ufortjent dårlig rykte, da noen få useriøse aktører ødelegger for veldig mange seriøse.

– Man må også huske på at selv om det er grunnlag for noe av kritikken vi får i bransjen vår, så hjelper vi faktisk pasientene like mye. Veldig mange vi behandler, har et problem, og vi hjelper dem med å løse problemet ved behandling, forklarer Sayed.

Han forteller at pasientene som oftest får det bedre etter en behandling, men at man fortsatt skal være forsiktig med behandling av unge jenter. Bransjen skal ikke bidra til å legge press på denne pasientgruppen.

– Den kosmetiske bransjen er så mye mer enn unge jenter med store lepper. Jeg jobber sjelden med å forandre pasientens utseende, men utfører hudforbedrende behandlinger eller behandlinger som restaurerer tapt volum i hud eller underliggende strukturer for eldre menn og kvinner, sier Vinje.

Delt ansvar

– Det hviler et stort ansvar på oss som behandlere, men jeg synes også at det hviler et stort ansvar på mediene. Det er ikke bare influencere og bloggere som påvirker her, men også programmer på TV som ufarliggjør og normaliserer et behandlet utseende som jeg mener er ganske bekymringsverdig, utdyper Vinje.

Vinje mener at bloggere og influensere er et produkt av et helt samfunn, og at de alene ikke kan få skylden for at unge får dårlig selvtillit og vil fikse på utseendet. Hun forteller at alle burde se på helheten og hvorfor det er så mange unge som ønsker kosmetiske behandlinger.

– Dette er et symptom på et mye større problem enn bare influencere som reklamerer for kosmetisk behandling. Det er jo ikke et alternativ å forby kirurgi eller kosmetiske behandlinger. For de aller fleste av våre pasienter så dette kjempeviktig og verdifullt, legger hun til.

Les også: