fbpx – Hjelpen til dem som står rundt når det skjer overdoser, er totalt fraværende Hopp til hovedinnhold
Verdens overdosedag:

– Hjelpen til dem som står rundt når det skjer overdoser, er totalt fraværende

Bildet viser oppstilte sko på bakken.

Fredag 31. august blir verdens overdosedag markert over 30 steder i Norge, for å minnes de døde og for å skape bevissthet om at overdoser kan forebygges.

– Overdosedagen skaper oppmerksomhet rundt at så mange dør av dette og er et håp om å redusere antallet dødsfall, sier Vidar Hårvik, daglig leder i brukerorganisasjonen MARBORG til Sykepleien.

I 2016 ble det registrert 282 narkotikautløste dødsfall blant bosatte i Norge. Dette var en liten nedgang fra året før. Fire av fem dødsfall skyldes inntak av opioider med sprøyte.

Totalt var det overdosedødsfall blant innbyggerne i 67 kommuner. Flest dødsfall har skjedd i Oslo kommune, med 58 døde i 2016 (5 av disse var tilreisende som døde i Oslo). I Bergen døde 36 personer samme år (4 av disse var tilreisende).

Høyere overdosetall i Norge

Her i Norge er vi flinke til å registrere overdoser som narkotikarelaterte dødsfall. Det er det ikke alle andre land som gjør.

Ifølge Hårvik blir en del overdoser i utlandet feilregistrert som vanlige dødsfall, og han mener det kan være en av grunnene til at sannsynligheten for å dø av overdose i Norge er langt høyere enn snittet i andre europeiske land. 

Norge har nesten fire ganger så mange narkotikarelaterte dødsfall som snittet i Europa, viser en rapport fra EUs narkotikabyrå.

– Å få ned overdoser er komplekst, sier Hårvik.

Han sier at viktige skritt for å forebygge overdoser er bruk av nesesprayen nalokson (motgift ved opioidoverdose) og å spre kunnskap om denne mer enn det gjøres i dag, flere brukerrom der folk kan ta dosen sin under trygge omstendigheter – og støtte til de pårørende.

– Hjelpen til dem som står rundt når det skjer overdoser, er totalt fraværende, sier Hårvik.

Å få ned overdoser er komplekst.
Vidar Hårvik, daglig leder MARBORG

Flere sprøytebrukere

– Vi har en sterk injiseringskultur, og det er injisering av opioider som tar liv. Slik sett tilhører vi et belte av injiseringsland nord i Europa. Lenger sør i Europa er bildet annerledes, der er det få personer som tar opioider med sprøyter, sier Martin Ingvald Blindheim, seniorrådgiver ved avdeling psykisk helse og rus i Helsedirektoratet.

– Vi var så heldige å få hiv-epidemien ganske sent, og vi deler ut rent brukerutstyr. De som dør av overdoser nå, er en aldrende opioid-gruppe som har dødd ut i andre land i Europa. De har ikke blitt bærere av sprøytekulturen, sier han.

Må endre brukerkulturen

SWITCH-kampanjen er et forebyggende tiltak som handler om å påvirke brukerne til å prøve ut mindre helseskadelige inntaksmåter av rusmidler. Et viktig eksempel er overgang fra sprøytebruk til røyking av heroin. Dette gir tryggere inntak av illegale rusmidler og bringer en type HMS-kultur inn i brukergruppa: Man må ta ansvar for egen sikkerhet.

Ifølge Blindheim har aggressiv spredning av LAR-behandling reddet mange brukere. Men det er mange som ikke er stabilisert i LAR-programmet og som begynner å bli gamle og slitne.

– Det er kompliserte forhold, men værvarselet for Norge er: Vi har ikke herredømme over dyrkingen og innsmuglingen av narkotiske stoffer, derfor må vi jobbe iherdig overfor brukerkulturen, sier seniorrådgiveren.

Døde rusmisbrukere kan man ikke rehabilitere.
Martin Ingvald Blindheim, seniorrådgiver Helsedirektoratet

Først overleve, så bli rusfri

Blindheim sier at Helsedirektoratet i stor grad har klart å utplassere nalokson-nesespray blant brukerne. De blir en nultelinje i helsetjenesten, en mulighet for å drive førstehjelp til ambulanse kommer. Naloksonprosjektet, som har gått fra å være et pilotprosjekt i Oslo og Bergen, er nå utvidet til 30 kommuner. I tillegg er nesespray tilgjengelig på blåresept.

Blindheim sier Helsedirektoratet skal fortsette å promotere substitusjonsbehandling i LAR og særlig lett tilgjengelig lavterskel substitusjonsbehandling.

– Dette har helseforetakene fått i oppdrag fra departementet å utvikle, men vi synes ikke at de har levert veldig godt på dette ennå, sier Blindheim.

Han forteller at det er mye å hente på å få folk inn i behandling.

– Vi har et motto: Visst skal du bli rusfri, men først skal du overleve! Døde rusmisbrukere kan man ikke rehabilitere, sier Blindheim.

Fra lokale handlingsplaner til læringsnettverk

Gjennom Nasjonal overdosestrategi 2014–2017 har det vært jobbet med lokale handlingsplaner, noe som har resultert i en elektronisk veiviser i lokalt overdoseforebyggende arbeid: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/overdose-veiviser-i-lokalt-forebyggende-arbeid.

Fra og med 2018 deltar 29 kommuner i læringsnettverket for å utvikle tiltak som styrker det overdoseforebyggende arbeidet.

Over 200 000 mennesker dør hvert år

Overdoseepidemien er et alvorlig folkehelseproblem, med et økende antall overdoser over hele verden. Over 200 000 mennesker dør hvert år, i Europa dør over 8000.

– I USA og Canada er det en ekstrem situasjon som særlig er knyttet til liberal forskrivning av smertestillende morfinprodukter, der folk blir avhengige av dette og etter hvert går over til heroin og fentanyler.

Blindheim sier dette er et skremmebilde i horisonten, og at det ikke er grunn til å tro at det blir det samme her. Likevel bør vi være oppmerksomme på situasjonen der. I Canada, som er et land som likner mer på Norge, ser en at tilgjengeligheten av heroin og fentanyl driver en tilsvarende overdoseepidemi som i USA.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse