Hepatittbussen kommmer

Hepatittbussen begynner å rulle i september. Da kjører den til døgninstitusjoner innenfor rusbehandling i Østfold med tilbud om informasjon og leverundersøkelse av dem som er smittet.

– Hensikten er å møte brukerne der de er, sier Ronny Bjørnestad, daglig leder i brukerorganisasjonen ProLAR Nett, Nasjonalt forbund for folk i LAR (legemiddelassistert rehabilitering).

ProLAR står bak bussen sammen med Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon.

– At vi som brukerorganisasjon som består av tidligere rusavhengige, setter i gang et prosjekt med så stor oppmerksomhet på helse, er unikt og uvanlig, sier Bjørnestad.

– Derfor anser vi det som et viktig og verdifullt bidrag.

Behandling til alle

1. februar 2018 markerer et tidsskille i behandlingen av hepatitt C. Da gikk prisen på behandling, som før den tid ble omtalt som umoralsk høy, ned. Restriksjonene på hvem som fikk behandling falt bort og den tilbys nå til alle som har viruset i kroppen. Det er, ifølge anslag, rundt 14 000 mennesker, de fleste smittet gjennom rusbruk. Rundt 4000 antas å ruse seg aktivt.

– Dette er en pasientgruppe som er lettest å nå der de er, sier Bjørnestad.

– Infeksjonsmedisinere sitter på sine sykehus, i sine korridorer, og for å komme til dem må man ha henvisning og timeavtale. Det er ikke alltid så lett å følge opp for mennesker som ruser seg eller i er i rusbehandling. Derfor ser vi behovet for å lage et lavterskeltilbud for denne gruppen.

Mål og midler

Bussen skal kjøre frem til 2020. På ferden skal den innom hele landet og målet er å bidra til at 750 mennesker i døgnbehandling blir screenet med leverelastografi. Dobbelt så mange, 1500, skal få relevant informasjon om smitte, hvordan smitte kan forebygges, testing og behandling av hepatitt C. I tillegg skal bussen gi økt oppmerksomhet om hepatitt C og identifisere nye arenaer for screening og informasjon.

Bussen er finansiert med midler fra Helsedirektoratet og de tre legemiddelskapene som produserer medisinene mot hepatitt C. Det er snakk om  direktevirkende antivirale legemidler, som tas som en pillekur i tolv uker. Bivirkningene er beskjedne, i motsetning til den gamle interferonbaserte behandlingen. Den ga store bivirkninger og var effektiv i bare halvparten av tilfellene. Med den nye formen for behandling blir så å si alle (95 prosent) kvitt viruset.

Informere og motivere

Bjørnestad forteller at bussen bemannes med to-tre brukere og en sykepleier. De skal varsle døgninstitusjonen om at de er på vei i god tid før ankomst. Blant annet vil de oppfordre institusjonens lege om å sjekke hepatitt C-status på dem som bor der og teste de som ikke er testet fra før.

– Vi vil parkere bussen utenfor institusjonen og invitere til informasjonsmøte, hvor vi gir kunnskap og motiverer. Så tilbyr vi måling av leverelastisitet til de som vet de har hepatitt C, forklarer Bjørnestad.

Måling av leverelastisitet gir en indikasjon på om leveren er blitt skadet av hepatitt C-viruset. Da haster det med behandling.

De som jobber på bussen skal ikke ta blodprøver eller starte behandling. Det er det institusjonens lege som må gjøre. Men alle som får leverelastografi, får en skriftlig vurdering av sykepleier, som de kan ta med til lege.

- Fin mulighet

– Ved å øke oppmerksomheten rundt hepatitt C håper vi å motivere brukerne til å ta tak i sykdommen sin selv, sier Bjørnestad.

Han ser tiltaket som en fin mulighet for å nå mennesker i døgninstitusjon.

– Det ligger mye god behandling i å ha tatt tak i hepatitt C´en sin når man skal ut derfra, mener han.

Bjørnestad tror ikke kunnskapen om hepatitt C er spesielt høy blant brukerne.

– Det er nok mange som vet at de har det, men ikke så veldig mye mer. Der håper vi å bidra.

Han håper bussen til bli tatt godt imot også av institusjonene.

– Vi gjør ikke dette fordi vi synes de er så dårlige på hepatitt C, men fordi vi ser dette som en mulighet til å sette hepatitt C på dagsorden. Jeg håper de ønsker oss velkommen.