«Vi kutter stadig ned på disse preparatene.»

Bildet viser medikamentet Imovane

I Sykepleiens undersøkelse svarte nesten 25 prosent at de synes det brukes for mye avhengighetsdannende angst-og sovemedisiner på deres arbeidsplass. Etter å ha svart på spørsmålet, kunne sykepleierne utdype sine erfaringer i fritekst. Under kan du lese en del av de 400 svarene som kom inn.

Mange forteller om liten tid til å sette i verk andre tiltak enn medisinering. Andre påpeker nytten av medisineringen i en del situasjoner. Mange forteller også om en mer restriktiv holdning enn før til benzodiazepinene.

«Folk har i altfor stor grad gjort seg avhengig av sovemedisiner»

«Mange av våre eldre står fast på dette og ønsker det selv.»

«Det er ett svært lite fåtall av pasienter som ikke får disse medikamentene.»

«Bruker lite medikament da det alltid blir forsøkt miljøterapi først.»

«De som trenger det for å oppleve en så god hverdag som mulig får dette. Det vurderes hyppig behov, effekt av det.»

«Behovet hadde ikke vært like stort dersom det fantes rom/ tid penger til meremiljøtiltak.»

«Det er veldig stort fokus på miljø og tillitskapende tiltak i stedet for medisinering.»

«Dette er vel og bra, men det har gått litt for langt. At pasienter blir dopet ned på sykehjemmet er ikke lenger gjeldende. Flere pasienter som hadde hatt godt av mere medisinering for blant annet angst. Legene er opptatt av å «ha ryggen fri» og bruke minst mulig medisiner.»

«Vår tilsynslege er svært restriktiv med bruk av disse. Det medfører at pasientene lider da vi ikke har nok menneskelige ressurser å tilby pasientene. Når vi argumenterer med at da trenges mere personale, sier legen at det er ikke noe hun kan styre. Jeg mener at da må hun ikke frata pasientene medikamentene uten å erstatte det med noe annet. Henger ikke på greip.»

«Har systematisk seponert desse medikamentene. Men vi ser at når pasientar kjem inn til demensavd frå sjukehus eller heimen, så har dei ordinert desse med.»

«Vi har en kultur av å ikke være for raske med å sette inn disse medikamentene, uten å først prøve andre tiltak. Når de først er satt inn, følger vi godt med på virkning/bivirkning. Meget godt samarbeid med tilsynslege og farmasøyt.»

«Lite ressurser i bemanning i institusjon gjør tilstedeværelse av personalet utilstrekkelig for pasientene som ikke får dekket sitt behov for trygghet tilstrekkelig. Også utrygge boforhold og ensomhet for hjemmeboende som har rullerende korttidsopphold i institusjon fremmer frykt og utrygghet. Og Ifølge helsepolitikken skal alle eldre bo hjemme så lenge som mulig. Hva påfører dette pasientene av engstelse og behov for behandling mot angst og uro?»

«Vi kutter stadig ned på disse preparatene.»

«Virker lettere at det settes inn medikamenter. Burde bruke mer tid på kommunikasjon, omsorg med pasient.»

«Jobber på en korttidsavd. i kommunen (var ikke er alternativ i spørreundersøkelse), hvor pas har fått sovetabletter på sykehuset men får det ikke hos oss. Tilsynslegen vil ikke sette pas på dette pga. fare for tilvenning. Mange pas opplever søvnvansker hos oss da det er mye uro da vi har ulike pas hos oss (demente, smerter, kols), likevel skal de ikke få innsovnings tabletter.»

«Mange ganger det er dårlig bemanning, som øker bruk av, angst og sovemedisiner. Mangel av mosjon er også stor faktor.»

«Vi møter stadig mennesker som har blitt stående på for eks Sobril eller Stesolid over tid.»

«7 av 10 pasienter bruker minst en beroligende.»

«De fleste kommer med dette hjemmefra og er gjerne en av årsakene til at de havner på korttids. Har falt, trett og sløv, snudd døgnet, svimmel, ensomhet.»

«Gis ofte etter å prøve miljøtiltak først. Pga. for få ansatte og lite kompetanse.»

«Syns det har blitt bedre kontroll og at leger ikke så lett skriver ut disse medisinene.»

«Blir fort tatt i bruk for å berolige pasienter som er urolig, pga. underbemanning.»

«Lite i bruk, da Sobril sjelden hjelper demente og miljøtiltak heller må brukes. Ang sovemedisiner, må man se på hva slags plager pas har. Når mange ønsker selv å legge seg tidlig, så kan det være naturlig å ha en våken periode på natt eller våkne tidlig. Dette er også tilsynslegen opptatt av. Vi har 2 avd. på sykehjemmet, den andre avd. har en annen lege, der er det mer utstrakt bruk av disse midlene, men mulig at pas trenger det??»

«Angstdempende brukes mest ved behov, prøves først med tillitsskapende tiltak. Circadin prøves først.»

«Demente kan bli urolige, men de trenger kanskje ikke beroligende medisiner likevel. Kanskje er de sulten, har smerter, har tankekjør, er redd, forvirret etc. De trenger kanskje at du sitter med dem, er sammen med dem etc. ALT annet må være prøvd FØR beroligende og sovemedisiner brukes. I tillegg sover eldre færre timer om natten (5–8) og på sykehjem forventes det kanskje at de skal sove i 10–12 t.»

«Pas blir som regel satt på sovemedisin på sykehuset og angst dempende før de kommer på korttidsopphold.»

«Noen «tyr» lettere til beroligende tabletter istedenfor å gi pasienten litt av sin tid, en hånd å holde i osv.»

«Urolige brukere som ikke får sove eller roet seg, har det ikke godt og får dårligere helse. Med mer tid til brukere kunne mye av med. bruken gått ned, men med stadig mer og flere oppgaver og høyere effektivitet, blir tiden hos brukeren redusert og dermed blir dette en ond sirkel. Kort fortalt, mer tid på brukeren = mindre bruk av medikamenter.»

«Det er en holdning av personell om at medisiner skal brukes for at det skal være en verdig behandling. Det er trist. Nesten alle pasientene bruker sovemedisiner. Det fører til at flere pasienter sover på dagtid. Dersom de våkner om natta er noen sykepleiere raske med å gi beroligende legemidler eller sovemedisin.»

«Bruk av miljøtiltak først. Legen er svært tilbakeholden med benzo og hypnotika.»

«Få nattevakter på mange pasienter. Flest mulig pasienter må sove pga. arbeidsmengde.»

«Vi prøver å bruke minst mulig, men jeg ser ikke for meg at alt av medisinering kan seponeres/unngås.»

«Jeg jobber på en psykiatriavdeling hvor angst- og sovemedisiner blir brukt av de fleste beboerne. Vi har LMG to ganger i året hvor vi ser på behovet til beboerne angående å bruke disse medisinene, og trapper ned eller avslutter bruken når det er behov for det.»

«Ser at i mange tilfeller er det lettere å gi denne type medisin i stedet for å sette seg ned med pasienten.»

«På Hospice er vi ikke redde for vanedannende bruk.»

«Legemiddelgjennomgang ved innkomst ny pasient + 1 x per år. Er selv kurset flere ganger ang. medisinbruk + tatt videreutdanning i aldring og eldreomsorg. Sykehjemslegen som er meget oppegående og i prinsipp håndterer avdelingen: først atferdsskjema, så oppstart medisiner, etter 2 uker evaluering før ev. opp/nedtrapping eller fortsette. Hvis usikker: atferdsskjema igjen. Bruk av GDS og MMS.»

«Pasienter får gjerne sovemedisiner/beroligende selv om de ikke lengre opplever effekt av medisinene. Dosene økes også uten effekt for pasienten. Fallfaren hos pasienten øker, men pasienten har ikke noen nevneverdig effekt av medisinene de står på.»

«Jobber med pasienter med psykiatriske lidelser. Godt samarbeid mellom behandlerne, sykepleierne (og annet helsepersonell) og pasienter om å bruke medisiner tilpasset situasjonen. Først prøve ikke avhengighetsskapende medikamenter og miljøterapeutiske tiltak for angst, og andre tiltak for bedre søvn. Prøve å kun bruke b-preparater ved sterk uro, eller ved krise. Og se an søvnbehovet med tanke på forverring av grunnlidelsen og flere dager uten søvn. Andre medikamenter som også kan brukes i forholdt til søvn, bla circadin.»

«Lite kontroll og oppfølging av det hos noen leger.»

«Så fort noen viser tegn til uro, angst, rastløshet- får de «beroligende». Symptomlindring i stedet for årsakskartlegging.»

«Mange bruker circadin. ganske lite som bruker Sobril.»

«Vi har veldig fokus på riktig legemiddelbruk på vår avdeling og prøver stort sett andre ting enn medikamenter først. Likevel tenker jeg at vi kan bruke enda mindre.»

«Vår pasientgruppe utgjør i all hovedsak mennesker med demens, utagering og utfordrende atferd. Vi har ganske «frie tøyler» på administrering av angstdempende og innsovningsmedisiner når miljøtiltak ikke fungerer som tiltenkt.»

«Det er stort fokus på medikament bruk og det brukes generelt lite medisiner fra nevnte grupper.»

«Pasienter i rullestol m tvangsvedtak på belte som får høye doser benzo for å unngå uro.»

«Vi er en avdeling som jobber målrettet med å hjelpe pasienter med uro og angst med miljøtiltak som samtaler, musikk og aktivitet. Beklageligvis ligger bemanningen på et minimumsnivå som gjør at dette ikke alltid er mulig. Likevel velges det å ikke gi beroligende medikamenter som kanskje kunne vært til pasientens beste av og til.»

«Pga. manglende ressurser/ personal blir det dessverre ofte gitt beroligende medikamenter til urolige pasienter som i utgangspunktet ofte ville roet seg ved samtale eller avledning (eks gå tur).»

«Beroligende medisin og sovemedisin virker svært dårlig hos eldre, demente pasienter. På min avdeling brukes det svært lite av disse medisinene.»

«Det er delte meninger/ observasjoner om pasientens behov for sovemedisin og angstdempende/beroligende. For lite gjennomføring av miljøtiltak.»

«Vanskelig å si. Har lyst til å svare at det brukes for mye av disse preparatene, samtidig blir jo disse preparatene ofte ordinert fra lege på bakgrunn av observasjoner som vi sykepleiere gjør … Mange hensyn å ta. Synes en hensiktsmessig tommelfingerregel ift. medisinbruk bør være «så mye som nødvendig, men så lite så mulig …»

«Noen pas får fast eg. Sobril 2–4 ganger daglig for flere år. Flere pas ber oss om Sobril uten at vi ser grunn til å bruke sånn medisin. men hvis man sier «nei, du har fått en tablett ikke så lenge siden og vi må vente litt til» eller «hvorfor vil du ha den» pas sier at de har lov å få så de vil få en, de vil ha det for senere (sånn at det skal stå på bordet og de tar når de vil selv) eller som sovemedisin. Mennesker med kols spiser masse av Sobril.»

«Det gis som ved behov mot motorisk uro, indre uro, når pasienten med angst diagnose spør etter det selv. Ved søvnvansker. Gis når pasienten fortsetter å bli urolig selv etter smertelindring …»

«Er strenge kriterier for at det settes i gang behandling med angst og sovemedisin, samtidig skal ikke våre pasienter lide unødig.»

«Brukes for mye på feilt grunnlag. Pasienter settes på beroligende i stedet for sovemedisin/innsovningsmedisin uten at det er behov for beroligende.»

«For liten bemanning fører til bruk av medisiner fremfor menneskelig kontakt. Det skjærer i sykepleierhjerte når man vet at miljøterapi hadde virket bedre (og er uten bivirkninger), men man må ty til beroligende og sovemedisin pga. for lav grunnbemanning OG ofte for lav kompetanse hos personalet.»

«Det er veldig lite slik type medikament. Det er ei høg grense til å få medisinert pasientar som er veldig uroleg på natta og har berre eit par timar søvn.»

«På vår arbeidsplass har vi blitt mykje flinkere med å seponere denne type legemidler og heller fokusere på andre tiltak som meir ein til ein og ulike tillitskapende tiltak. Terskelen er høg i forhold til å ordinere desse legemidlene. Samtidig så ser vi at i nokre tilfeller så er det nødvendig.»

«Legene på min arbeidsplass er flinke/tilbakeholdne med å forordne slike medisiner, og når pas skrives ut ifra min arbeidsplass er det svært sjelden at legen skriver de ut med aktiv ordinasjon/skriver resepter på slike medisiner. Kollegaene mine er flinke til å forsøke miljøterapeutiske tiltak før ev. slike medisiner gis.»

«Benzodiazepiner som angstdempende og sovemedisin er sett mer og mer ofte på resept fra fastlegen bed behov. Flere av pasientene våres har glemt eller ikke fått gode nok veiledning om hvordan det er best å ta dem. PGA det er det mange beboerne og familier som ønsker at de få dem regelmessig og i høyere og høyere doser. De flest fortsette å reportere dårlig søvnkvalitet. Økte dose resultere i flere faller, økt risiko akkurat når det er minst ansette til sted (natt vakt) og beboerne uten åpenbart økt kvalitet av søvn lengde eller kvalitet. Mange også reportere slapphet og trøtthet den morgen etter hvert.»

«Mange legger seg veldig tidlig. Våkner midt på natt. Dette gjør at de trenger sovemedisiner For sove hele natten igjennom.»

«Postoperative pasienter med mye smerter og generelle utfordringer med avslapning / søvn.»

«Jeg jobber ved et sykehjem, men på en avdeling med psykiatri. Det er mye bruken av disse typer medisiner. Om vi prøver å deponere, nekter pasienten.»

«Spesielt i geriatrien brukes det altfor mye. Man blir ikke frisk av kjemikalier, men utsetter og demper. Bivirkningene er farlige!!!»

«Forordningene revurderes med jevne mellomrom. Vi prøver miljøtiltak i den grad vi har anledning til dette (noe som det dessverre ikke er mulighet til pga. lite personale). Jeg vurderer dette som en siste mulighet før dette gis som eventuelt.»

«Det brukes lite angst- og sovemedisin da fokuset er på miljørettede tiltak.»

«Legene jeg samarbeider med er suverene til å bedømme behov og virkning/bivirkning. Vi gir ikke for mye, men tilstrekkelig. Vi har tom fått inn sengeliggende pasienter som har kommet på beina igjen fordi vi har ryddet i medisinene. Det er bra. Det er også bra at pasienter får lindret sine plager. De jeg opplever som mest restriktive med å gi ev. medisiner er sykepleiere som selv aldri har slitt med angst og/eller søvnproblemer.»

«De fleste står på flere med. Over lengre tid.»

«Brukes kun etter miljøtiltak, mat og smertestillende. Så en sjelden gang ved behov før innleggelse, tannlege etz, og noen ganger for å snu døgnet i samarbeid med dag/aftenpersonalet så de blir aktivert i stedet for å få sove på dagen. Ser noen ganger at det blir gitt Sobril på dagtid i stedet for smertestillende først. Det blir da stilt spørsmål ved å ikke følge sykehjemmets målsettinger da.»

«Arbeidsplassen min er kartlagt av legene og sykepleierne hvem pasientene virkelig trenger disse medisinene og vi har lite fall-hendelser».

«Tid til brukerne har ofte bedre beroligende effekt enn medisiner. Videre ser det ut til å være en tilvenningseffekt som fører til bruk av stadig nye eller sterkere med.»

«Mange leger er mer restriktive med å ordinere sovemedisiner til eldre. Bra! Likevel en del som har brukt dette allerede i en årrekke.»

«Vi har en tilsynslege som er opptatt av at pasientene er adekvat medisinert. Seponerer gjerne.»

«Slik jeg ser det er ofte angst- og sovemedisiner førstevalg når mennesker har det vondt. Med dette mener jeg blant annet at «vanlige» følelser som sorg og tap blir medisinert bort.»

«Mye bruk av sovemedisin pga. tomannsrom.»

«Har observert pasienters som har sovet godt uten plutselig bli avhengig og så fokusert på å ha de hver kveld at de ikke klarer å sove uten de.»

«Driver heldigvis å trappes ned.»

«Hos pasienter i siste fase av livet og som har alvorlig sykdom er det ofte behov for at pasientene får god søvn. Av og til også behov for angst dempende midler for å gjøre hverdagen best mulig. Det oppleves at det nøye vurderes oppstart av angst medikasjon, og anti depressiva hos denne gruppen pasienter.»

«Sobril og zopiclone er ofte fast uten behov.»

«Enkelte av våre brukere benytter beroligende som substitutt for familiekontakt, eks. beboer med KOLS og angst, som fungerer best når det er mange mennesker å se/demper angsten og kunne kontakte= medført sykehusinnleggelse, da boligen hun bor i ikke kan tilby dette i tilstrekkelig grad. Beroligende erstatter til dels det å visuelt se mennesker rundt seg, samtidig som brukeren har behov for angstdempende grunnet trang hals – I forkant av måltid. Denne brukeren bruker mere beroligende enn det som sannsynligvis er reelt behov. Mulig behov for rusen. Vi har flere damer som er våre brukere, som hegner om sin bruk/sitt misbruk av angstdempende. Vi har beboere som ikke har hatt effekt av sin sovemedisin, men som samtidig vil ha dette da de har hatt det i flere år (bl.a. hos dame med noe kognitiv svikt/begynnende demens).»

«Aktivitetsdosett har vært i bruk over lengre tid, og tydelig redusert bruk av beroligende og angstdempende medikamenter.»

«60-70 % av beboerne bruker angstdempende og/eller sovemedisiner.»

«Det finnes tilfeller da nærhet og mer personell tilgjengelig hadde fungert MYE bedre enn en Sobril eller liknende. KUNNSKAP om medisiner OG sykdomsstillstand er mangelvare. Det brukes FOR mange ufaglærte i vården. Det er også alltid interessant for arbeidsgiver /fagleder å tenke økonomi-da er medisiner brukt for å komme til bunns med problemer.Norsk helsetjeneste er skikkelig ute å kjøre.»

«Jeg tror at av og til er det lettere for enkelte å gi angst- og sove medisiner. For min del så vil jeg helst unngå å bruke de samtidig med tanke på at de forsterker den sedative eff. Dessverre i noen tilfeller for vi pasienter som absolutt vil få det, siden de er vant til det.»

«Pasient trenger god nattesøvn for normal døgnrytme, om ikke blir pasienten økende urolig dagen der på. Pårørende er kritisk til beroligende og sovemiddel. Det blir feil å behandle pårørende før pasient. Pasient har langtkommen demens med hallusinasjoner og vrangforestilling.»

«Vi har redusert eller seponert betraktelig de senere årene. Mye mer fokus på bivirkninger, pasientsikkerhet og miljøterapi.»

«Jeg opplever at dyktige sykepleiere legger seg litt bakpå og ikke bruker medikamentene til beste for pasienten. Når det gjelder disse medikamentene dere spør om her, er de nesten borte fra intensiv og anestesimiljøene der jeg jobber. Erstattes av dex, catapressan osv.»

«Føler at lite ressurser og travel avdeling medfører at det blir lettere tydd til slike medisiner når pasienten kanskje hadde hatt mest behov for ei hand å holde i.»

«Angst er en følelse som gjerne følger akutt sykdom, selv om pasientene forteller om angst og vi observerer at de er urolige er legene ofte skeptiske til å gi angstdempende. Tror flere leger er uerfarne og de er redd for bivirkninger som redusert respirasjon. Opplever også frykt hos sykepleiere og leger som er bekymret for pasienter skal bli avhengige og at de er redd for å gi til pasienter som har rus/medikament misbruk i historikken medikamenter som de på nytt kan bli avhengige av, eller gi doser som er store nok til de som er avhengig av. Opplever også dårlig kunnskap både hos sykepleiere og leger om delir og hvor viktig det er å behandle dette på en adekvat måte med nok og riktig beroligende.»

«Erfarer at dette er medikamenter som pasienten er kjent med, og bruker dette mer eller mindre fast. Sjelden at dette rekvireres som nytilkommet behov.»

«Jeg føler sovemedisiner og angstdempende er en lett løsning og ofte har liten effekt. Det blir kanskje ikke gitt riktig medisin til riktig pasientgruppe, fordi kompetansen er om medisinene ikke er god nok. Søvn bli ofte forstyrret av personal, medpasienter og/eller sykdom, og det er da en lett løsning å gi medisiner. Kompetanse om ikke-medikamentell behandling av angst virker å være lav og heller ikke prioritert på somatiske avdelinger. Det har ikke vært et tema på min avdeling å finne grunner og andre løsninger på problemet. Eldre står ofte på sovemedisiner og angstdempende i årevis. Informasjon om medisinene og hvordan de fungerer har ikke alltid pasienten heller fått. Enten fra behandlere i eller utenfor sykehus.»

«På avdelingen er legene kritiske når det blir lagt inn nye pasienter, det vil si ofte blir angst/sovemed. seponert eller det velges en lavere dose. Til pasienter som ikke står på det fast får de som oftest laveste styrke på sovemed.»

«Innsovningsmedisiner kan deles ut av sykepleier som en engangsdosering uten samråd med lege. Dette fører til at pas. som kanskje ikke bør få den type medisin pga. diagnose eller andre medikamenter, får det likevel. Dette kan føre til uheldige hendelser som f.eks. fall.»

«Legene ordinerer gjerne benzo til pasienter som aldri har brukt medikamentet, uten å tenke over hvor avhengighetsskapende dette er.»

«Unormalt mange får sovemedisin når de er innlagt på sykehus.»

«Har erfart at våre pasienter ved innleggelse har stått på litt for mye antipsykotika og antidepressiver. Legene der jeg jobber har vært flinke til å seponere.»

«Pasienter får hvis de selv ønsker.»

«Mange eldre blir innlagt med lange medisinlister som må gås gjennom under innleggelsen. De har gjerne stått på uendret dose i mange år uten at fastlegen har redusert og tatt bort eksempelvis sovemedisiner.»

«Noen pasienter ønsker selv å få sovemedisiner hvis de vet at de sover dårlig på tremannsrom, med for eksempel urolige medpasienter. Da kan de eventuelt få dette ved behov. For andre pasienter som kanskje bruker fast eller ved behov ser man at de ikke alltid trenger det likevel.»

«Pasienter er raske til å etterspørre. Vet alltid hva de trenger. Er ikke greit å ikke få sove, selv når det er situasjonsbetinget. Som f.eks. ved en innleggelse og alt hva det kan innebære. Generelt dårlig til å takle følelser og stå i situasjonen. Søker gjerne quick fix framfor å gå i dybden.»

«Jobber med barn, er ikke arbeidsplassen med hyppig bruk av sovemedisiner, men vi ser en økning i bruk av angstmedisiner hos tenåringer. Ikke stor økning, men med potensiell fare i fremtiden.»

«Hvis vi hadde hatt mer tid, kunne nok samtaler og hyppige tilsyn veid opp for behovet.»

«Bruker sovemedisin for pas som ikke får sove enten fordi de bruker dette fra tidligere eller da de er på ukjent plass m medpas som snorker etc. Beroligende til pas som skal til invasive undersøkelser de gruer seg for, eller som de står på fra tidligere.»

«Mange synes det er vanskelig å sove under en innleggelse. Da er det greit med sovemedisin. Men mange kommer inn med dette fra før. Og det er nok litt for mange som har det hjemme.»

«Tror bruken kunne vært redusert med mer tilstedeværelse av personell.»

«Jobber i hovedsak med hjertepasienter som nettopp har hatt hjerteinfarkt eller kun fått utført PCI. Mange av disse sliter med søvn den første tiden etterpå. Mange skulle nok ønske at de hadde fått litt sovemedisin den første perioden etter hjemkomst.»

«Kommer sjelden i mål med disse medikamentene. Må ofte ty til propofol eller dexdor-infusjon for å få pas i søvn. Dette pga. intensivdelir som fryktet komplikasjon og ikke minst at pas blir for sliten mtp respirasjon.»

«Legene er nøye med hva som foreskrives og hvem som skal få angst – og sovemedisin. Sykepleierne må gi en god forklaring til legene hvorfor vi tenker at akkurat den pasienten trenger disse medikamentene.»

«Relatert til at jeg er på en onkologisk avdeling med flere palliative pasienter, er vi ikke så tilbakeholdne med bruk av disse medisinene som en er på andre somatiske avdelinger. Men hver enkelt pasient blir vurdert etter sin sykdomstilstand.»

«Sengepost med mye angst i f.b.m operasjon, gode diskusjoner i forkant av adm.»

«Opplever at pasientene mener operasjon er forenelig med innsovningstablett. Pasientene spør derfor om det allerede kvelden før operasjon, og legen sier ja.»

«Mange står på Imovane fra før. Mange ytrer et ønske om å få noe å sove på mens de er innlagt, ukjente omgivelser, mange som er spente på det som skjer i behandlingen deres.»

«Når man er innlagt på sykehus blir det automatisk «rett» å bruke innsovning eller beroligende, og blir hyppig etterspurt av pasientene.»

«Jobber på kirurgisk sengepost. Angst- og sovemedisiner brukes som regel til innsovning før operasjon og eventuell angst før operasjon. Noen trenger så klart beroligende mer enn andre (pas med angstlidelser), men synes ikke det brukes for mye.»

«Palliativ avdeling. Syns det er for mye fokus på lindring av fysisk smerte kontra psykisk.»

«Jeg opplever at de fleste pasienter enten ønsker noe å sove på, ettersom de er på sykehus. Eller at de ønsker å få noe beroligende i forkant av operasjon / kvelden før operasjon.»

«Det brukes konservativt, og vi har andre tiltak som prøves først. Synes imidlertid det er altfor lite struktur rundt de ikke- medikamentelle tiltakene.»

«Skrives ut for lett, både som fast og eventuellmedisin. Brukes over for lang tid.»

«Mange pas, spesielt de med rusproblematikk, står på høye dose Vival i lang tid, eks 10 mg x 3. I tillegg kommer ofte Stilnoct/Imovane 1–2 tbl til natta. Og gjerne en Sobril eller to i tillegg til ovennevnte. Dette i tillegg til LAR-behandling …»

«Pasientar som treng angst og sovemedisin får stort sett dette ordinert. Dei som ikkje vil ta, får tilbod, men vel å avstå.»

«Mange av pasientene jeg jobber med sliter med angst i tillegg til sin psykoselidelse. Jeg opplever av og til at det er for lett å bare sette pasientene på store doser f.eks. Vival eller Sobril. Mange av disse pasientene står på svært små doser antipsykotika, selv om det er hovedgrunnen til at de er innlagt.»

«Brukes kun ved behov ved akutte innleggelser. Seponeres raskt. Blir gjort faglige vurderinger ved hvert tilfelle. Svært få som står oppført fast på disse medisinene.»

«Vi bruker det generelt veldig lite, men i kortere perioder der det er nødvendig for pasienter med stort lidelsestrykk.»

«Det kan nok være enkelte pasienter som enten får for lite, eller de blir stående for lenge på angst- og sovemedisiner og kunne trappes ned fortere. Pasientene sliter med å forstå nedtrapping av sovemedisiner spesielt og har vansker med å vente på at naturlig søvnrytme inntar etter seponering.»

«På min arbeidsplass er det så å si ikke eksisterende, jobber med rusavhengige.»

«Kort liggetid gjør at vi ikke rekker å trappe ned før utskriving.»

«Istedenfor å snakke om det som er vanskelig, får noen pasienter b-preparater og sier det rett ut at de vil sove bort problemene. Andre pasienter blir agitert av enkelte preparater men får de allikevel. Atter andre truer seg til b-preparater og om det da er en uerfaren sykepleier og lege, hender det at de gir inn for truslene.»

«Jeg opplever at det fort tys til medikamenter i stedet for mestringsstrategier og liknende. Delvis er dette et bemanningsproblem men det har også med den enkeltes evne til å til og kunne håndtere pasientens sinnstilstand.»

«Er brukt i akuttfasen, deretter går en over til preparat som ikke er typen benzodiazepiner i angst behandling, sovemedisin er stort sett analgetika som første prep, og hormoner.»

«Når krisen er der så trenges søvn for å takle hverdagene.»

«Noen bruker kanskje litt mye, mens det i andre tilfeller er en svært restriktiv holdning til bruk som kanskje kunne hjulpet i et kort perspektiv.»

«Innenfor akuttpsykiatri blir det brukt svært mykje benzo, men trur det ofte er naudsynt i det akutte forløpet.»

«Jeg opplever at leger jeg har befatning med på min arbeidsplass er generelt restriktive med ordinering av disse medikamenter.»

«Vi har stort fokus på overforbruk av disse medikamentene, og vår oppgave er ofte å trappe ned og aller helst seponere disse. Ser at de i sjelden grad starter opp med disse hos oss.»

«Til tider lav bemanning og en måte å roe situasjonen på er å være «raus» med angstdempende medisiner.»

«Min» pasientgruppe er plaget med angst, depresjon og søvnvansker. (Alderspsykiatri). Flere pasienter har stor tillit til at det finnes en pille som skal løse enhver utfordring. Dette er noe vi forsøker å møte med miljøtiltak samtidig som medisiner nedtrappes. Hvis nedtrapping blir for vanskelig for pasienten forsøkes å legge om til medikamenter som gir for eksempel mindre fallfare. Utfordrende område å ta tak i.»

«Det har vært økt fokus på reduksjon av vanedannende preparater. Pasientene tilbys i større grad eldre antipsykotika som har angstdempende effekt. Innsovningsmedikamenter brukes det en del av, men søvn er en så viktig faktor for bedring av psykiske lidelser.»

«Jobber med en pasientgruppe som er spesielt utsatt for angst og søvnproblemer. I akuttpsykiatrien er det ofte helt nødvendig med slike medisiner en kort periode for stabilisering.»

«Vi prøver alltid å motivere til redusert bruk, og de fleste skrives ut med mindre enn når de kom.»

«Det er ofte brukt Imovane for søvnproblemer uten å prøve vallergan eller melatonin først. Jeg mener det bør bli strengere retningslinjer på å starte opp med benzo for dem som ikke har prøvd det før.»

«På min arbeidsplass settes nesten alle pasienter, uansett alder, på store doser Valium og Sobril.»

«Pasientene står ofte på ulike typer benzodiazepiner m.m. før de kommer til oss på angstavdelingen. Dette må trappes ned i samarbeid med psyk.spl fra oss og fastlegen. Ofte ser vi at dette er veldig vanskelig for pasienten pga. ulike former for bivirkninger.»

«Det er et stort fokus på å fjerne/redusere benzo på enheten.»

«Pas. blir satt på disse medisinene oftest ved innkomst, og sent eller sjelden blir nedtrapping eller seponering vurdert. Pas. ender mange ganger opp med å stå på disse medikamentene fast istedenfor at det blir kun gitt i en akuttfase.»

«Lite tid til pasientar fører til meir medisinbruk. Det blir «ei enkel løysing» å gi medisinar istadenfor det pasientane treng.»

«Jobber med ungdom (13-18 år), det brukes svært lite b-preparater til disse, kun i helt nødvendige situasjoner og veldig kortvarig. Andre sovemedisiner brukes oftere (vallergan, circadin, seroquel i lave doser).»

«Jobber på akuttpost der pasienter er i en krisesituasjon. Søvn og stabilisering er viktig, og da trengs det beroligende legemidler som angst og sovemedisin.»

«På vår avdeling opplever en heller nedtrapping av benzodiazepiner framfor overforbruk. Sovemedisiner blir gjerne seponert eller erstattet med f.eks. circadin.»

«Hadde vi hatt mer tid til pasienten ev. med bedre bemanning eller brukt mindre tid på dokumentasjon og diverse prosedyrer, kunne vi trygge, aktivert, undervist og avledet pasientene mer. Skulle ikke vært servert koffeinholdig kaffe på kveldstid.»

«Det er ikke et overforbruk så vidt jeg kan bedømme. I visse situasjoner viser benzodiazepiner å være viktig medisin, ofte når det er svært vanskelig å roe en pasient på andre måter.»

«Det er nødvendig ofte i en akutt situasjon, men pas blir stående for lenge på samme dose-det kunne ha vært redusert /prøvd å settes på ev. tidligere i mange tilfeller synes jeg! «

«Det brukes når det trengs, men heller ikke før. Sykepleierne på jobben er gode på å tenke alternativer. En forsøker andre veier før medisinering. Informasjon, psykoedukasjon, forståelse – aktiv lytting. En rekke ting kan gjøres før en låser opp medisinskapet. Når det gjelder sovemedisin / innsovningstabletter så har vi i en rekke år tilbudt en tur etter kveldsmat, ro på enheten, avslapningsøvelser, dempet lys, fotbad for dem som ønsker. Dempet musikk. Avslått TV. Phenergan / Vallergan for dem som måtte trenge det – stedet for mer vanedannende medikamenter.»

«Mennesker som innlegges i psykiatrisk døgnavdeling er i krise, og da er det viktig å sikre god søvn samt sørge for at de kan få hjelp til å døyve den verste uroen. Når andre tiltak ikke virker, er legemidler et godt hjelpemiddel.»

«Blir brukt når andre tiltak har blitt forsøkt. Noen pasienter kommer til sengeposten for å få hjelp til nedtapping og får hjelp til dette. Det kommer også an på hvor langtkommen sykdom pasienten har. Det kan være nødvendig at pasient får medikament for at situasjonen ikke skal eskalere og føre til utagering. Ved behovsmedikament vil det alltid bli forsøkt med miljøterapeutiske tiltak først eller samtidig.»

«9/10 pasienter bruker sovemedisiner. Gjerne flere typer samtidig for å fremme søvn.»

«Personal spør ofte etter sovemedisin og angstdempende i stedet for å ha et førstevalg på miljøtiltak.»

«Pasientene kommer til utredning / innleggelse med altfor mye av de medikamentene undersøkelsen handler om. Dette har de over tid fått av fastlege. Vi starter redusering – mot seponering fra første stund.»

«Jobber i psykiatrisk akuttmottak. Der er demping av lidelsestrykk og sikring av søvn så prekært at bruk av aktuelle medisiner i den akutte fasen er svært viktig, etter min erfaring.»

«Noen pas innlagt i psykiatrisk sykehus syns jeg blir gående for lenge med stor angst og uro uten å få nok angstdempende.»

«Pasienten får mye angst- og sovetabletter. Pasientene har gjerne flere psykiatriske diagnoser og har fått mange ulike medikamenter gjennom årene. Flere av pasienten stående på. Enkelte pasienter tar store mengder sovemedisin uten å følge helt enkle råd som ikke drikke kaffe etter 17:00 og ikke bruke telefon/ipad o.l. når de legger seg. Synes selv det er ganske absurd å gi sovemedisin til en pasienten som rett etterpå går og tar seg en kopp kaffe.»

«Ser ofte at pas blir satt på dette nærmest rutinemessig.»

«På min arbeidsplass skrives det ikke ut særlig medisiner av denne typen, men vi jobber nesten daglig for at det skal brukes mindre i avdelinger. Da vi jobber hjemme hos pasienter ute i kommunen (ACT-team) ser vi svært ofte at pasienter skrives ut fra sykehusopphold og der har fått økt dosering av f.eks. benzodiazepiner.»

«For mye angstdempende medikamenter som brukes samtidig. kjenner til flere som er medisinpåvirket og det pøses på med flere medikamenter. pasientene ender opp mer psykotiske og vrangforestilger.»

«Når vi har så mange dårligere akutte pasienter, trenger de å få roet ned og mange trenger søvn. Da er det greit å bruke benzo slik at de blir bedre. Altså i den skutte fasen.»

«Pasientene er ungdommer. Det er trist at de venner seg til avhengighetsmedikamenter i ung alder. Samtidig er det nødvendig for pas at de har en liten dose til hjelp med f.eks. søvn for en periode.»

«Vi prøver å være bevisst og velge alternativer.»

«Praksis varierer sterkt fra psykiater til psykiater, men i sum forekommer det spesielt perioder hvor benzodiazepiner brukes i stor skala over mange år. -Dette rettet mot en særdeles vanskeligstilt gruppe i lukket avdeling. Som oftest etter pasientens eget ønske for økt inntak av vanedannende medikamenter.»

«Til tider burde det nok brukes mer. Angst /paranoia er ofte årsak til at personalet må håndtere utageringer og aggresjon. Med nye regler om tvangsbehandling regner jeg med at jeg og mine kollega vil oppleve mer vold på jobb. Behandlere bryr seg ikke, vi er kanonføde.»

«Det blir lett å gi beroligende medisiner ved angst og uro fordi hverdagen på jobb ofte er hektisk. Samtidig så ser en at de som er avhengig av disse medisinene ifra før blir hekta på å få medisin. Vanskelig å komme i mål med støttesamtale og eller miljøterapi.»

«Jeg mener min arbeidsplass og våre behandlere, i samråd med tilbakemeldinger fra vi som jobber i post, er flinke med å begrense bruken av angst- og sovemedisin. Samtidig så jobber jeg i akuttpsykiatri og ser også behovet for det i den akutte fasen. Hos oss er søvn det viktigste punktet til helbredelse, og søvn må være en prioritet.»

«I det siste har bruken av benzo eskalert voldsomt. Der vi før ga truxal mot angst og uro, brukes nå i stor grad valium eller temesta. Dessuten er prosedyrer for abstinensbehandling blitt sånn at man skal gi valium ved ciwa-score på over 10, hvilket i praksis tilsvarer bakfylla etter en middels trøndersk fest. Opplever at abstinenssymptomer overrapporteres voldsomt, da svært mange misbrukere godt kunne tenke seg litt benzo-rus. Alt dette er på psykiatrisk sengepost. Men de store synderne er naturligvis fastleger og tilsynsleger på sykehjem.»

«Under utredningssamtalen i forkant av innleggelse blir pasientene informert om at de må redusere og kutte ut angst og sovemedisiner samt smertestillende hvis det er mulig. Før innleggelse blir de fulgt opp via telefonsamtaler.»

«Avgiftning krever søvn som et av virkemidlene, dessuten inngår benzopreparater i nedtrapping og inngår i et hele som trappes ned og ut.

«Jeg synes det virker lettere å tilby medisin enn å bruke seg selv som ett verktøy. Være til stede og samtale med pasienten virker å være for slitsomt for enkelte av personale.»

«Mange av våre pasienter sliter med angst og søvnvansker, men stort sett opplever jeg at jeg at behandlerne er flinke til å finne alternativer til over nevnte medikamenter.»

«Mindre enn før, men fortsatt for mye.»

«Pas. får ofte angst og sove medisiner over år. Dette skaper ofte avhengighet, uten at det synes å gi god effekt på angst og øke søvnkvaliteten. Ofte kan det virke som om preparatene har større negativ virkning, og lite eller ingen positiv virkning.»

«Pasientene er ofte skeptiske til bruk selv, og bruker tid på å bestemme seg for om slike medisiner er noe for dem.»

«Med svært dårlige pasienter, eksempelvis på skjerming, kunne bruken vært økt for å øke søvn.»