fbpx Har hatt over 200 fra hjemmesykepleien innom Hopp til hovedinnhold

Har hatt over 200 fra hjemmesykepleien innom

Bildet viser Johnny Johansen med en notatbok.
SKRIVER NED NAVN: Johnny Johansen har notert navn på alle som har vært innom fra hjemmesykepleien siden 2013. Dette bildet er fra 2014. Foto: Elisabeth Skovly/Fredriksstad Blad

– Det føles kaotisk, sier 78 år gamle Johnny Johansen.

Fredriksstad Blad [bak betalingsmur] forteller om Johnny Johansen og hans kone Laila, som siden 2013 har hatt behov for hjemmesykepleie flere ganger om dagen. Johnny har skrevet ned navnet på alle som har kommet hjem til kona, og i desember noterte han navn nummer 201.

– Det første navnet her er Solgunn i februar 2013. Det siste er Marius i desember 2017, sier han til avisen.

Fester bleien for stramt

Johansen sier han må vise hvor alle tingene til kona er hver gang det kommer en ny. Han opplever at de kan pusse konas tenner med hans tannbørste og feste bleien hennes for stramt.

– De pleierne som kjenner henne, vet hvordan alle disse småtingene skal være, men det er litt for ofte nye ansikter, sier han.

Etatsleder for hjemmesykepleien i Fredrikstad, Wenche Halvorsen, er enig i at 200 er mange. Men hun viser til at pasienten trenger mange besøk i døgnet, og at de fast ansatte både har med seg personell i opplæring og at de fastes hverdag kan være bundet opp av møter og andre aktiviteter, ifølge Fredriksstad Blad.

Utfordring i Oslo

I Oslo er det for mange ulike ansatte på besøk hos den enkelte bruker i bydelene Nordre Aker og Østensjø, ifølge en rapport Kommunerevisjonen la frem i desember 2017. I gjennomsnitt fikk hver bruker besøk av 15 ulike hver måned. Politikere både på venstre- og høyresiden sa til Dagsavisen at dette er for dårlig.

Edith Roth Gjevjon, sykepleier og studieleder på Lovisenberg diakonale høgskole, har skrevet doktorgrad om kontinuitet i hjemmesykepleien. Hun mener potensialet for forbedring er stort.

– Det er mulig å begrense antallet ansatte som går hjem til hver enkelt bruker, sier hun.

– Handler ikke bare om antallet personer

Samtidig mener hun det handler om mye mer enn bare antallet personer.

– Kontinuitet i hjemmesykepleien handler også om informasjon, kommunikasjon og organisering, forklarer hun.

I doktorgradsarbeidet intervjuet hun mottakere av hjemmesykepleie og deres pårørende. I snitt fikk disse besøk av 17 ulike pleiere hver måned.

– Men 71 prosent av pasientene sa det var uproblematisk, forteller hun.

– De som sa det, kjente de ulike pleierne og opplevde at de var informert om pasientens situasjon og hadde kompetanse.

Gjevjon peker på at informasjonskontinuitet må ligge i bunn av hjemmesykepleien.

– Hvis ikke det er samme person kommer, må den som kommer, ha informasjon om pasienten og hva som skal gjøres, understreker hun.

– Så når en pårørende opplever at bleien er festet for stramt, er det svikt i informasjonen?

– Ja, da er kvaliteten på informasjonen for dårlig og også kommunikasjonen med pasienten. Sånt skal ikke skje, selv om det er ulike personer som setter på bleie.

Bildet viser Edith Roth Gjevjon.
HAR FORSKET PÅ HJEMMESYKEPLEIE: Edith Roth Gjevjon sier kontinuiteten avhenger også av informasjon. Foto: Stig M Weston

Fragmentert tjeneste

Edith Roth Gjevjon er opptatt av at hjemmesykepleien er en helt spesiell tjeneste, som i sitt vesen er fragmentert. Som del av doktorgradsarbeidet beregnet hun hvor mange ganger det er mulig for én pleier i rundturnus å gå hjem til samme pasient. Hun gjorde en simulering med utgangspunkt i pleiere som jobbet full stilling i rundturnus, og som alltid møtte på jobb og aldri hadde møter.

– Det ble 16 ganger i løpet av en måned, forteller hun.

– Og det var i en ideell situasjon, ikke travel hverdag.

– Har vi for store forventninger til å møte de samme pleierne fra hjemmesykepleien?

– Ja, litt. Tjenesten kan tilby faste personer som kontakter, men man kan ikke forvente samme person hele tiden. Samtidig kan det bli langt bedre enn i dag.

Må se den enkeltes behov

– Hva skal til?

– Lederne må planlegge ut fra behovene til hver enkelt pasient. Noen har større behov for kontinuitet av personer, som pasienter med sammensatte behov, alvorlig syke, døende og mennesker med for eksempel angst. Mens hjemmesykepleien er veldig oppgaveorientert. Men fordeler gjerne oppgaver ut fra geografi og hva som er praktisk.

– Men i hjemmesykepleien kan det være store avstander, da kan det kreve mer bemanning om man i mindre grad skal ta hensyn til geografi?

– Nja. Jeg tror det kan løses ved bevisst bruk av kompetanse. Ledere må ikke bare lage en oversikt over geografien, men også over hvilken kompetanse som kreves for å gjøre ulike oppgaver. Alle ansatte trenger ikke gjøre det samme. Pasientenes behov og helsepersonells kompetanse må styre.

Edith Roth Gjevjon viser til at hjemmesykepleien flere steder nå organiseres i mindre team, og at det kan være en måte å sikre bedre kontinuitet.

Stor forståelse

– Skjønner du pårørende som Johnny Johansen, som reagerer på at det stadig kommer ukjente?

– Ja, for all del. De har min fulle forståelse. Det handler også om hvor viktig det er å ta utgangspunkt i den enkeltes behov. For noen er det veldig viktig å møte færre pleiere, for andre betyr det ikke så mye. Og det må tjenesten klare å tilpasse.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.