– Ja til vennlige ord til rusavhengige

Med brukere, pårørende og fagfolk i salen fikk sykepleielektor Ruth Marie Donovan seg en overraskelse:

– Det som var gøy, var at den lille sykepleieinnovasjonen vår gjorde inntrykk, sier Donovan, som jobber på Høgskolen på Vestlandet.

Hun underviser i helsefremmende og forebyggende arbeid, blant annet om rus.

– Dette er sykepleieinnovasjon

30. august ble RØST, brukerkonferansen i rusfeltet, arrangert i Bergen. Det var der trygghetspakken fikk blest. Donovan kaller det sykepleieinnovasjon, og det er hun og studentene hennes som har jobbet fram ideen om at det er mer enn rene sprøyter som skal til for å hjelpe folk ut av rusen.

– At responsen ble så stor, hadde jeg egentlig ikke trodd. Her tutler vi nå på med vårt, tenkte jeg, men så ble det så bra og så godt mottatt, sier hun.

Godord vil motivere

I artikkelen – Man trenger kjærlighet for å komme ut av rusen forteller læreren og studentene hvordan de har jobbet for å komme fram til ideen. Enkelt sagt: Vennlige ord trykt på kort, i tillegg til rene sprøytespisser og kondomer, vil være med på å motivere dem som sliter med rusbruk og isolasjon.

Tre av sykepleierstudentene, som nå er blitt sykepleiere, la fram sitt arbeid på RØST-konferansen.

– Det var kjempebra å være der, forteller en av dem, Kaja Halvorsen Behrens.

– Særlig var det spennende og lærerikt å høre brukerne snakke. Korte og interessante innlegg, ikke tunge foredrag som det ellers kan være.

– Hardt å høre at vi har ødelagt

Behrens synes brukerne traff med historiene sine om hvor vanskelig det kan være når man ikke blir hørt.

– Men det var også hardt å høre hvordan vi i helsevesenet kan ha ødelagt for dem, fordi vi har bestemt og ikke lyttet, sier Behrens.

Hun synes det var litt skummelt å stå foran en sal med cirka 350 mennesker.

– Men vi fikk masse skryt, blant annet av ordføreren. Det var kjempegøy.

Kaja Halvorsen Behrens håper at neste kull sykepleierstudenter i Bergen fortsetter å utvikle det de har begynt på.

Selv har hun nå søkt jobb på sprøyterommet på Strax-huset i Bergen. Hun har vært på intervju og venter på svar.

Motivert av egen erfaring

Det er Ruth Donovan som har vært primus motor for konferansen RØST. Hun har selv erfaring som pårørende.

LES OM hvordan Donovan bruker familiens rushistorie i jobben.

– Jeg spurte på konferansen: «Å gi nåler og alt du trenger for å injisere, er det omsorg?» «Ja», kom det fra salen. For det er å hjelpe mennesker i ytterste nød når de kan injisere rent.

Hvor på kroppen kan man injisere trygt?

– Så spurte jeg: «Å legge ut informasjon om hvordan injisere for å unngå overdose og skade, er det omsorg?» Fra salen: «Ja!» Med et kart over hvor på kroppen man kan injisere trygt, kan man hindre tromber og at man injiserer på farlige steder. Dette er pasientsikkerhet på høyeste nivå, sier Donovan.

Trygghetspakken består av tre stolper, forklarer hun:

1. Forebygge mot smitte av hepatitt.

2. Unngå overdose, feilinjisering, skader.

3. Helsefremming.

Ord er viktigere enn tredemølle

– Det er den tredje stolpen som gjør dem i stand til å bevare egen helse. Det henger sammen med de andre, men også med språket vi bruker. Mange tror at det er gulrøtter, fjelltopper og tredemølle som skal til. Men viktigere er vennlige ord, sier sykepleielektoren.

Ruth Marie Donovan ble glad da Helsedirektoratets representant, Martin Blindheim, fra talerstolen sa: «Den trygghetspakken skulle alle hatt.»

Liker best norske ord

Martin Blindheim, som er seniorrådgiver i Helsedirektoratet, bekrefter at han er positiv:

– Det var veldig fint å være der. En unik konferanse i den store buketten av konferanser. Jeg har aldri vært på noe som har vært så preget av brukermedvirkning.

Han føyer til:

– Det er ikke alt jeg er enig med dem i. Recovery-begrepet for eksempel, liker jeg ikke. Det er veldig knyttet til psykiatri og tolvtrinnsbevegelsen. Jeg liker bedre brukermedvirkning eller tilfriskning. Jeg sier ikke empowerment, men heller verdiggjøring. Jeg syns vi skal bruke norske ord.

– Trygghetspakken – et godt navn

Blindheim er enig i at helsepersonell alltid skal stille spørsmålet: «Hva ønsker du at vi skal gjøre for deg?»

– Så kan vi si: «Det kan jeg hjelpe deg med, men det kan jeg ikke hjelpe deg med.» Men bestillingen må tas på alvor.

Trygghetspakken er et godt navn, syns Blindheim.

– Den kan brukes i overdosestrategi og i gatenært helsearbeid. Den gir noe mer enn en gjennomsiktig plastpose med sprøyte oppi. Noen vennlige ord; ta vare på deg selv, er mer enn en klinisk ting.

Noen trenger tannbørste, ikke sprøyte

På oppdrag fra Helsedirektoratet er Helse Stavanger i ferd med å skaffe oversikt over hva norske kommuner deler ut – og ikke deler ut – av brukerutstyr.

– For eksempel har noen kommuner tunge rusbrukere, men deler ikke ut noe, sier Blindheim.

Oversikten blir publisert i november.

– Man kan lage et adekvat sortiment. Ikke alt i samme pakke til alle, men det det den enkelte har behov for. Noen trenger tannbørste. Noen har aldri injisert, og trenger heroinrøykepapir i stedet for sprøyter. Andre har godt av en bok om skadereduksjon. Ord som: «Det er ikke lurt å bruke rus, men hvis du gjør det; her er nyttige råd.»

Rådene kan for eksempel være:

• Vær flere sammen.
• Pass på hverandre.
• Lær deg hjertelungeredning.»
• Ha gjerne nalokson nesespray i lommen.

LES: Kan redde liv med nesespray

– Look to Bergen – noe viktig skjer!

Blindheim påpeker at en viktig oppgave for helsetjenesten er å redde liv, lindre skade og gi omsorg.

– Men dette skal ikke bli en parkeringsplass for folk. I det øyeblikket folk har ønske om endring, skal helsetjenesten fange det opp og bistå.

Blindheim opplever at det skjer noe viktig i Bergen for tiden:

– Byrådet er engasjert i rusfeltet, og ser sammenhengen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Look to Bergen! sier Martin Blindheim, seniorrådgiveren i Helsedirektoratet.