For syk for hjemmet, for frisk for sykehus

Sykepleier Gitte Jensen med pasient Gunhild Lillian Madsen (71).
HJELPER TIL MED ALT: Sykepleier Gitte Jensen har jobbet på ulike sykehusavdelinger, før hun kom til Tryghedshotellet i Lemvig for fire år siden. Hun føler hun får brukt hele seg, når hun er med pasienter som Gunhild Lillian Madsen (71).

I danske Lemvig er deler av hjemmesykepleien erstattet med et trygghetshotell.

I Danmark som i Norge eldes befolkningen. Det gir økt trykk på helsevesenet. Hjemmesykepleien opplever at pasientene raskere skrives ut fra sykehusene enn tidligere. Dette har skapt behov for nye løsninger. Både i Sverige og Danmark har såkalte trygghetshotell sett dagens lys.

– Vi er ikke et hotell, vi er heller ikke et mini-sykehus. Vi dekker området mellom avlastning og sykehusopphold. Noen kommer også til oss som et siste stopp i livet, forklarer helsesjef Grete Bækgaard Thomsen i Lemvig kommune i Danmark.

Lemvik kommune har 22 000 innbyggere og ligger på vestkysten av Jylland i Danmark.

Thomsen opplevde at sykehusene i distriktet forventet at hjemmesykepleien skulle ta seg av mer utfordrende oppgaver, som for eksempel intravenøs behandling og kompleks sårpleie.

Tok selv grep

Grete Bækgaard Thomsen har vært sykepleier siden 1978 og sjef de siste 29 årene. Hun kan huske at de selv slipte kanylene når de ble for sløve, så hun har sett et fremskritt eller to i yrkeslivet. Nå var beskjeden fra sykehusene at hjemmesykepleien i kommunen måtte forvente økt arbeidstrykk.

– Pasientene skrives hurtigere ut fra sykehusene. Enten kunne vi vente på at oppgavene langsomt veltet inn over oss, eller så kunne jeg være med på å forme en løsning tilpasset oss.

Thomsen så at de 50 sykepleiere i hjemmetjenesten ville bruke enda flere timer hver dag på å kjøre rundt til pasientene i den middels store danske kommunen. Det ville være mer effektivt å ha en stor del av ekspertisen på ett sted og bygge opp sykepleiernes kunnskap der. Så etter tre års planlegging, politisk forankring og flere besøk på liknende steder i Danmark, ble Tryghedshotellet åpnet i 2013.

Helsesjef Grete Bækgaard Thomsen i Lemvig kommune
STARTET OPP: Helsesjef Grete Bækgaard Thomsen i Lemvig kommune tok selv initiativet til Tryghedshotellet, og hun mener det er bra både for kommunen, sykehusene, sykepleierne, pasientene og deres pårørende.

Helsesjefens administrasjon, sykehjem og Tryghedshotellet ligger samlet rett utenfor sentrumskjernen i Lemvig. I dag er de tre sykepleiere på sju pasienter på hotellet.

Her får innbyggerne uansett alder tett oppfølging, observasjon og vurdering av akutte problemstillinger av sykepleiere 24 timer i døgnet. Det samarbeides med leger og sykehus, og alle som skrives inn skal ha hatt en utredning fra for eksempel lege eller hjemmesykepleier.

Fra 48 til 105 år

Pasienter kan skrives inn på hotellet av flere årsaker. En kan være forebygging av sykehusinnleggelse, og da går det i infeksjoner, dehydrering, smertebehandling, forverring av kronisk lidelse, tilførsel av I/V samt at noen trenger en tett observasjon før en videre plan legges.

Andre pasienter blir skrevet ut fra sykehuset, men er ikke er klare for å være hjemme alene, og da kan det være aktuelt med et opphold på Tryghedshotellet. Pasienter som opplever akutte situasjoner hjemme, vil også kunne få et opphold. 

Det er plass til ni personer, og i snitt er de på hotellet en ukes tid. 20 prosent er under 65 år. Den yngste har vært 48 år, den eldste 105.

Skeptiske sykepleiere

Noen av hjemmesykepleierne var skeptiske til den nye modellen og lurte på hvordan dette skulle fungere i praksis, forteller Thomsen.

– Noen trodde ikke at de skulle pleie døende mer eller få spennende og stor sårpleie. Men arbeidsoppgavene har ikke endret seg.

Hun understreker at sykepleiere har ulike interesser hva gjelder arbeidsoppgaver og jobbhverdagen.

– Rekrutteringen gikk derfor helt fint til begge steder. På Tryghedshotellet lærer de daglig mye av hverandre,  og hjemmesykepleien kan også ringe inn for råd. Så samlet sett heves kompetansen hos alle. Det er ikke blitt et skille mellom «dem» og «oss», sier Thomsen.

– Bruker meg selv hele tiden

Sykepleier Gitte Jensen valgte Tryghedshotellet og ser fordelene, for eksempel for en av pasientene som er i en siste fase med kreft og må ha smertestillende.

– Her kan vi gi henne det ved behov, fremfor å kjøre langt hjem til henne.

En annen av pasientene har tidligere vært hjemme, men nektet hjemmesykepleien å gi sårpleie. Nå har hun i tillegg brukket en arm samt fått hoftebrudd.

– Nå er hun her noen dager slik at vi kan lage en plan for pleien fremover og hvordan hjemmet skal organiseres.

Jensen forteller også om en tredje pasient som har amputert begge beina og har et stort og åpent trykksår.

– Hun skal snus regelmessig, og bandasjen skiftes nå av en sykepleier.

Sykepleierne Pia Høvring (t.v) og Gitte Jensen tar seg av Gunhild Lillian Madsen (71).
AMPUTERT: - Trekk gardinen fra, jeg blir i så godt humør av det fine været! Sykepleierne Pia Høvring (t.v) og Gitte Jensen tar seg av Gunhild Lillian Madsen (71). Et liggesår krever at hun må vendes ofte. Begge bein er amputert, så mens hun er på Tryghedshotellet planlegges innredningen av boligen slik at hun etter hvert kan klare seg selv.

Gitte Jensen har jobbet på ulike sykehusavdelinger på Island og i Danmark. Til Tryghedshotellet kom hun i 2013. Her mener hun at det blir sykepleie på en helt annen måte.

– Jeg bruker hele selv meg hele tiden. Jeg må tenke her og nå, samtidig som jeg også skal forutse problemstillinger og tenke på hva pasientene trenger når de skrives ut herfra. Her hjelper vi til med alt, fra dobesøk og stell til medisiner, ernæring og samtaler. Vi vasker også klær og rom ved behov.

Observerer over lang tid

Sykepleierne følger opp pårørende og har tverrfaglige møter med samarbeidspartnere som leger, fysioterapeut, palliative team, Kols-team, kommunens rehabiliteringsteam og apotek.

– Vi observerer pasienten over lang tid og ser tydeligere hva de klarer når på døgnet. En hjemmesykepleier er ofte hos dem på samme tid hver dag. Her kan vi for eksempel se at en pasient med leddgikt ikke klarer å vaske seg selv om morgen, men får det bedre til om kvelden. Når man vet dette, kan man endre rutinene slik at personen klarer dette selv. Det kan også være så enkelt som at vi ser personen åtte timer hver dag og lettere får kontakt og ser hvordan dagen deres er, sier Gitte Jensen.

30 prosent av pasientene er på Tryghedshotellet på grunn av en infeksjon. Mange er eldre og svakelige, noen lett demente, og de drikker eller spiser ikke nok og får et svekket immunforsvar.

– Ofte er de dehydrerte og faller hjemme. Da er veien til sykehuset kort. Her gir vi dem væske, hjelper dem på vei, har en tett observasjon og legger en god plan for pleie når de skal hjem. Vi tar kontakt med de rette instansene i kommunen, enten de trenger hjelpemidler i huset, fysioterapi eller annet. Det er en form for totalpleie som sykepleier, sier Jensen.

Får mye ansvar

Norske Brit H. Ahlsen er på jobb med Gitte Jensen i dag, og etter 17 år som sykepleier i begge land har hun bare godt å si om det danske systemet.

– Det er utfordrende å være her, men lærerikt. Du sparrer hele tiden med kolleger og får mye ansvar. Jeg har lært utrolig mye på det året jeg har vært her. Her er du alltid i utvikling som sykepleier.

Brit H. Ahlsen er norsk sykepleier på Trygghetshotellet
NORSK I DANMARK: Norske Brit H. Ahlsen mener at hjemlandet har mye å lære av Danmarks effektive måte å drive helsevesen på. Personlig utvikler hun seg faglig i et hurtig tempo. - Du sparrer hele tiden med kolleger og får mye ansvar!

Ahlsen mener det norske helsevesenet har mye å lære fra Danmark. Her drives det på en mer rasjonell måte, synes hun, og påpeker at Tryghedshotellet sparer sykehusene for mange innleggelser.

Styrkes faglig

Helsesjef Grete Bækgaard Thomsen ser en positiv fageffekt for sykepleierne som jobber på Tryghedshotellet.

– Selvtilliten hos sykepleierne øker i takt med sykdomskompleksiteten. Før var det litt sånn «Skal vi gjøre dét også?!». «Ja, hva hindrer dere i det», var svaret mitt da. Det viser seg at det alltid er noen som har erfaring som kan hjelpe andre, enten de kommer fra akutten, nevrologisk eller fra en operasjonsavdeling. Dermed kan de veilede når vi for eksempel får en pasient med et kjempestort sår som vakuumbehandles. Vi legger for eksempel også veneflon og gir ulike typer antibiotika. Det som er lett for noen, er vanskelig for andre. Men her lærer vi av hverandre.

Skepsisen til hva sykepleierne faktisk kan har kommet både fra leger og andre sykepleiere på sykehus. De er blitt beroliget med at all behandling gjøres etter avtale med pasientens lege. Antibiotika skrives ut av sykehusene. 

Besøk fra sykehuset

Men noen er interessert i å lære mer om både drift og kompetanse. Denne dagen er sykepleier og pasientsikkerhets-saksbehandler Dorrit Kloster Lodahl fra abdominal kirurgisk avdeling ved Herning sykehus på besøk. Hun vil vite mer om hva Tryghedshotellet og sykepleierne kan håndtere.

– Vi lurer for eksempel på om de er lært godt nok opp i hvordan de skal bruke utstyr, om de kan nok om forbindinger av kompliserte sår og hvor mye vi skal sparre med dem før vi sender ut pasientene, sier hun.

– Noen ganger er det vanskelig å vite hva som er trygt. Så vi vil lære mer om overgangen mellom innleggelse og utskrivelse, enten vi sender pasientene til Tryghedshotellet eller hjem.

Det viktigste hun har lært av besøket er at sykehuset må ha en plan som både inneholder en faglig vurdering og den utskrevne pasientens behov.

– Vi kan ikke bare utskrive dem.

Det er søt musikk i Gitte Jensens ører. Hun hører også fra pasientene at de er mye tryggere når de kommer hjem etter oppholdet på Tryghedshotellet.

– På sykehuset er det mye informasjon på en gang for pasientene. Når de er hos oss, tar vi oss tid til å forklare alt med medisiner, ernæring og hvordan de skal klare seg best mulig selv hjemme for å slippe en ny sykehusinnleggelse.

Råd til Norge

Hva kan så små eller store langstrakte kommuner i Norge lære? Hos Lemvig mener Grete Bækgaard Thomsen at Tryghedshotellet har betydd mye både for sykehus, sykepleiere, pasienter og pårørende.

– Det er blitt færre sykehusinnleggelser, så vi har en effekt. Sykepleierne har også fått økt kompetansen og har et stort fagmiljø de trives i. De kan også utøve god sykepleie siden de kan observere pasienten over lang tid og i mange situasjoner. De blir også godt kjent med de pårørende, som gjør at pleien og fremtidsplanene som legges blir enda bedre. Målet er at innbyggerne skal klare seg best mulig selv..At vi er her, betyr også at pårørende ikke trenger lange reiser til sykehuset.

Thomsen mistenker sykehusene for å spekulere i Tryghedshotellets tilbud ved å skrive ut pasienter 4–5 dager for tidlig. Årsrapporten viser at siste år kom 54 rett fra sykehuset. Men det er ikke slik at pasientene automatisk kommer inn. Det er Tryghedshotellet som bestemmer hvem som skal få plass, ikke sykehusene.

– Noen ganger kan det beste være at de skal rett hjem og ha mye hjelp der. Det kommer helt an på situasjonen, sier Grete Bækgaard Thomsen.

Interessant tema

Forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund synes det alltid er spennende å høre om hvordan man løser ulike utfordringer i helsetjenestene i nabolandene våre og sier at det er gode tradisjoner for å lære av hverandre.

– Trygghetshotellet er et godt eksempel på hvordan man driver utviklingen av sykepleietjenesten til flere pasientgrupper med stadig mer komplekse og kompetansekrevende oppgaver. Dette er et interessant tema, og det er sikkert mye vi kan lære.

Samtidig mener hun at det mange steder i Norge allerede er etablert tilbud som likner på dette, for eksempel helsehus, enheter som øyeblikkelig hjelp-døgnplasser og sykepleiepoliklinikker samt at Norge har en hjemmesykepleie som har håndtert komplekse sykepleieoppgaver i mange år allerede.

– Det som er problemet, er at vi ser en økende sykepleiermangel i kommunene. Det er derfor viktig å få på plass et sykepleierløft som sikrer fremtidig rekruttering til disse tjenestene, avslutter Eli Gunhild By.