– Sjelden nødvendig med helt nøttefri sone

Ifølge Helsedirektoratet er det svært få barn som får så alvorlige reaksjoner på nøtteeksponering at det er nødvendig med helt nøttefrie omgivelser.

Derfor har det nå kommet en anbefaling for hvordan skoler og barnehager skal forholde seg til barn og elever med nøtteallergi. Et samlet fagmiljø og Norges astma- og allergiforbund står bak de nye rådene.

Kun etter erklæring fra spesialist

Anbefalingene sier dette om forbud mot nøtter:

• er kun helt unntaksvis hensiktsmessig og nødvendig
   
• bør begrenses til omgivelsene der barnet ferdes eller der et forbud ansees som nødvendig
   
• kun skal skje når det foreligger en erklæring fra spesialist på at dette er nødvendig
   
• kan vurderes i barnehager på den avdelingen som har barn med alvorlig nøtteallergi, men behov for slikt tiltak må dokumenteres
   
• Når noen skoler eller barnehager har besluttet «forbud» mot nøtter eller andre matvarer, er det i den aller beste hensikt. Dette kan lett fremstå som en trygg og enkel løsning for skolen, men er ikke nødvendigvis den optimale løsningen.

Usikkerhet og ulik praksis

Gjennomføringen og samfunnskonsekvensen av nøtteforbud i skole eller barnehage er utfordrende, heter det i anbefalingen:

– Et forbud på skolen vil nødvendigvis føre til en diskusjon om et forbud burde foreligge også i andre arenaer der barn samles. Det kan gjøre deltakelse i idretten, i kulturlivet eller andre samfunnsarenaer vanskelig.

– Bakgrunnen for anbefalingene er at det har oppstått usikkerhet og ulik praksis i ulike kommuner. Anbefalingene er generelle råd, og tiltak ved den enkelte skole eller barnehage må fortsatt utarbeides i en tett dialog mellom skole, fastlege og foresatte, sier Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. 

– Samtaletema blant sykepleiere

– Først og fremst er det viktig å ta godt vare på de barna som har alvorlig nøtteallergi, og lære dem å leve med sin allergi, sier Elin Martinsen, leder i faggruppen for sykepleiere i astma og allergi.

– Men for mange barn blir det unødvendig mange restriksjoner. Dette er tema sykepleiere og leger som jobber med pasientgruppen ofte diskuterer. Hvordan gjør vi det for å la barna leve mest mulig normalt med allergien? Det finnes også andre alvorlige allergitilstander, og det er urealistisk at man kan gjøre omverdenen helt fri for allergener. 

Mange andre arenaer 

Hvilke signaler vil det gi til barn med allergier og deres foreldre, hvis helsemyndighetene anbefaler tiltak som vil gå på bekostning av barns livsutfoldelse? Hvis barn oppfatter at de har en så alvorlig tilstand at skoler og barnehager må være nøttefrie, hva da med skyssen til skolen, kinobesøk, være med venner?

Martinsen mener den nye veilederen er et godt verktøy for å dempe frykt. 

– Samtidig forstår jeg at den umiddelbart kan vekke reaksjoner, sier hun.

– Allergier bør komme med merkelapper

I sitt arbeid ser hun at mange med allergier sliter med å få aksept fra omgivelsene på at det er nødvendig å ta hensyn.

– Jeg mener alle allergier bør komme med <<merkelapper>> som sier noe om alvorlighetsgrad.

Hun påpeker at det er forskjell på hva som er nødvendig tilrettelegging når man reagerer på nøtter ved kryssallergi og når det er en primær nøtteallergi. Ved kryssallergi er symptomene som regel kløe i halsen, mens det ved primær nøtteallergi kan oppstå livstruende reaksjoner.

– Fremdeles vil det være barn som må ha spesiell tilrettelegging på skoler og i barnehage for å være trygge, så det er viktig å få med seg at budskapet er ikke at ingen trenger ekstra tilrettelegging, sier hun. 

Martinsen understreker at det gjelder å gjøre en riktig utredning hos spesialist, gjerne med provokasjonstesting. 

– Det kan være med på å nyansere symptombildet og redusere frykt for alvorlige allergiske reaksjoner. Ikke minst kan det sile ut de som trenger ekstra oppfølging. 

– Riktig informasjon

– Vår jobb som sykepleiere og helsesøstre er å gi riktig informasjon i samsvar med oppdaterte retningslinjer, sier hun.

Hun legger vekt på at det er viktig å trygge barna og deres familier, og sørge for at beredskapen er i orden der det kan oppstå alvorlige tilfeller knyttet til allergi.

– Det kan for eksempel være å undervise personell i skoler og barnehager i riktig bruk av autoinjektorer med adrenalin, og hvordan de skal opptre ved akutte reaksjoner, sier hun.

– Vi må også formidle tydeligere overfor omgivelsene at det er et skille – noen har ubehagelige reaksjoner, mens andre kan dø av allergien.

Lærer opp helsesøstre

Oslo universitetssykehus, i regi av RAAO (regionalt kompetansesenter for astma, allergi og overfølsomhetsreaksjoner) har nå satt i gang kurs for helsesøstre, basert på de nye anbefalingene.

Faggruppen jobber for at de på sikt kan få et videreutdanningstilbud til sykepleiere som jobber med pasientgruppen.

For forsiktige

Torgeir Storaas, spesialist og overlege ved seksjon for klinisk spesialallergologi ved Haukeland sykehus er også glad det kommer tydelige anbefalinger på dette området.

– Vi vet at mange foreldre og skoler ligger på en for forsiktig linje for å unngå at barn med alvorlig nøtteallergi kommer i kontakt med nøtter, sier han.

– Det er som hovedregel ikke nødvendig at hele skoler eller barnehager er totalt nøttefrie, selv om barnet har en alvorlig nøtteallergi og kan bli svært syk av å spise nøtter.

Storaas presiserer også at det finnes unntak:

– Noen svært, svært få må imidlertid ha strengere restriksjoner. Men tiltak om helt nøttefrie omgivelser for disse barna bør kun skje etter diagnostikk og utredning hos spesialist med allergologisk kompetanse. Barn med nøtteallergi bør ikke leve med flere restriksjoner enn nødvendig.

Trenger kunnskap

Han sier det har bredt om seg med såkalte «nøttefrie» skoler og barnehager.

– Hvorfor det?

– Det er naturlig å være redd for barna sine, og å ville beskytte dem. Når det gjelder alvorlig nøtteallergi, så tror jeg mange mangler kunnskap, og frykten for luftbårent peanøttstøv er overdreven. Jeg er ikke så glad i tabloide medier som lager skrekkoppslag og på den måten skaper frykt. Helsevesenet er generelt sett ikke gode nok på allergier. I sum fører nok dette til at mange blir altfor redde, sier han.

– Må sette det i perspektiv

– Det vi frykter mest, er selvsagt dødsfall på grunn av alvorlig nøtteallergi. Men, for å sette det i perspektiv: Ingen barn har mistet livet av reaksjoner på matallergi i Norge på over 20 år. 

– For barn i barnehage, der barna er i en alder hvor de putter det de kommer over i munnen, kan det være på sin plass med for eksempel nøttefrie avdelinger, slik at barna ikke uforvarende spiser noe som kan fremkalle en reaksjon, mener han.

Men han understreker at det også i barnehager bare unntaksvis bør innføres slike soner, og at disse bør gjelde på avgrensete steder. At andre barn ikke kan ha spist noe med nøtter til frokost hjemme, mener han er unødvendig strengt.

Utvikler nøtteangst

Storaas forteller at han har hatt pasienter med alvorlig nøtteallergi som har utviklet så sterk angst for nøtter at de har satt i gang eksponeringsterapi: Pasienten har sittet inne hos legen og åpnet poser med peanøtter for å bli overbevist om at det i seg selv ikke er dødelig.

– Det er nøtter overalt i samfunnet. Skal ikke disse barna kunne gå på kino, i bursdager, gå i butikken eller bevege seg fritt omkring? Vi som helsepersonell må bli flinkere til å kommunisere dette ut til både barna og foreldrene, og så må de voksne rundt barna få god nok opplæring, blant annet i bruk av autoinjektor med adrenalin, for de barna som har det, sier han.

Må fremdeles passe på 

– Tror du ditt budskap om at man må roe ned tiltakene kan føre til at det i stedet blir en «ja, ja, det gjør sikkert ikke noe om jeg putter litt nøtter i bursdagskaka når til og med ekspertene sier det ikke er så farlig » -holdning hos omgivelsene som ikke er helt tett på barnet? Mange leser bare overskrifter, og mange har sterke meninger om andres allergier?

–  Det er viktig å presisere at det ved alvorlig nøtteallergi er vesensforskjellig om den som er allergisk spiser nøtter, altså at nøttene kommer i kontakt med slimhinnene i munnen, eventuelt svelges – eller om det gjelder luftbårent nøttestøv, sier han og utdyper:

–  Det er ikke kjent alvorlig allergisk reaksjon av å puste i luft med litt nøttestøv. Studier viser at peanøttallergikere tåler fint at en peanøttpose åpnes i nærheten av der de er. Og om det skjer veldig nær, er reaksjonen begrenset til rødme eller kløe rundt øyne, eventuelt nesesymptomer, men det fører ikke til astma eller sjokk.

–  Men det er viktig at de med alvorlig nøtteallergi ikke spiser nøtter, eller mat med nøtter i, understreker han.

Tryggere oppfølging

– Det som er viktig med denne veilederen er at man nå sørger for å stille krav til skolene, oppklarer myter og vil komme med faktabasert råd og veiledning, sier helsefaglig rådgiver Anna Bistrup i Norges Astma- og Allergiforbund i en uttalelse på forbundets hjemmeside.

–  Ved å stille krav til kompetanse rundt håndtering av matvarer og førstehjelp vil barnet være sikret en tryggere oppfølging på skolen og barnehagen, og raskere hjelp hvis uhellet skulle være ute, sier hun.