Min jobb som sykepleier på astmaklinikk Lærer opp lungesyke

– Jeg er opptatt av livsstilsendring og mestring hos pasienter med kroniske sykdommer. 

Min jobb består av allergitesting, lungefunksjons­testing, pasientopplæring og røykavvenning for ­allergi-, astma- og kolspasienter ved Legehuset Varden, et fastlegekontor med sju leger. Jeg har en timeliste der fastlegene setter opp pasienter til dette tilbudet.

Pasientopplæringen består av sykdomslære til nydiagnostiserte lungesyke, livsstilsendring og opplæring i bruk av ­inhalasjonsmedisiner. Vår praksis er i tråd med nasjonale faglige retningslinjer, som tilsier at alle kols- og astmapasienter får tilbud om lungefunksjonstesting én gang i året. De som har dårlig sykdomskontroll tilbys hyppigere oppfølging. 

Jeg er opptatt av livsstilsendring og mestring hos disse ­pasientene som skal leve med kroniske sykdommer. Jeg spør for eksempel alle pasienter som kommer til meg om de ­røyker, hva de tenker om det i forhold til sine luftveissymptomer og tilbyr dem hjelp til røykeavvenning. Det var litt vanskelig i starten, men i løpet av femten år har jeg bare opplevd én ­person som ble skikkelig sint da hun fikk spørsmålet.

For dem som ønsker det, informerer vi om strategier for å slutte å røyke. Mange har prøvd å slutte selv tidligere så de vet hva som ikke fungerer. Noen trenger medikamenter­ for å slutte, i så fall gir jeg råd om nikotinerstatnings­produkter som ikke er reseptbelagte. Behov for reseptbelagt røyke­avvenningsmedikament ordineres av fastlegen. Andre ­pasienter er mer sosiale røykere og trenger hjelp til andre­ røykeavvenningsstrategier. Vi følger helsedirektoratets ­røykesluttråd og bruker deres brosjyremateriell.

Det jeg liker best ved jobben er at jeg får tillit til å jobbe selvstendig med pasientene mine. Jeg har i gjennomsnitt ni pasienter per dag. Jeg føler meg privilegert som kan bruke mellom en halv time og tre kvarter per pasient. Det tror jeg er ganske unikt for sykepleieyrket der de fleste jobber under hardt tidspress.

På slutten av timen spør jeg alltid pasientene om de har ­noen flere spørsmål. Når de svarer nei, så vet jeg at jeg har gjort jobben min. Det er en god følelse. 

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 03/2015