Lærer opp lungesyke
– Jeg er opptatt av livsstilsendring og mestring hos pasienter med kroniske sykdommer.
Min jobb består av allergitesting,
lungefunksjonstesting, pasientopplæring og røykavvenning for
allergi-, astma- og kolspasienter ved Legehuset Varden, et
fastlegekontor med sju leger. Jeg har en timeliste der fastlegene
setter opp pasienter til dette tilbudet.
Pasientopplæringen består av sykdomslære til
nydiagnostiserte lungesyke, livsstilsendring og opplæring i bruk av
inhalasjonsmedisiner. Vår praksis er i tråd med nasjonale
faglige retningslinjer, som tilsier at alle kols- og astmapasienter
får tilbud om lungefunksjonstesting én gang i året. De som har
dårlig sykdomskontroll tilbys hyppigere oppfølging.
Jeg er opptatt av livsstilsendring og mestring hos
disse pasientene som skal leve med kroniske sykdommer. Jeg
spør for eksempel alle pasienter som kommer til meg om de
røyker, hva de tenker om det i forhold til sine
luftveissymptomer og tilbyr dem hjelp til røykeavvenning. Det var
litt vanskelig i starten, men i løpet av femten år har jeg bare
opplevd én person som ble skikkelig sint da hun fikk
spørsmålet.
For dem som ønsker det, informerer vi om strategier
for å slutte å røyke. Mange har prøvd å slutte selv tidligere så de
vet hva som ikke fungerer. Noen trenger medikamenter for å
slutte, i så fall gir jeg råd om nikotinerstatningsprodukter
som ikke er reseptbelagte. Behov for reseptbelagt
røykeavvenningsmedikament ordineres av fastlegen. Andre
pasienter er mer sosiale røykere og trenger hjelp til
andre røykeavvenningsstrategier. Vi følger helsedirektoratets
røykesluttråd og bruker deres brosjyremateriell.
Det jeg liker best ved jobben er at jeg får tillit
til å jobbe selvstendig med pasientene mine. Jeg har i gjennomsnitt
ni pasienter per dag. Jeg føler meg privilegert som kan bruke
mellom en halv time og tre kvarter per pasient. Det tror jeg er
ganske unikt for sykepleieyrket der de fleste jobber under hardt
tidspress.
På slutten av timen spør jeg alltid pasientene om
de har noen flere spørsmål. Når de svarer nei, så vet jeg at
jeg har gjort jobben min. Det er en god følelse.
Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 03/2015
0 Kommentarer