fbpx Fremmer innvandrerhelse Hopp til hovedinnhold

Min jobb som diabetessykepleier Fremmer innvandrerhelse

Foto: Stig M. Weston

– Diabetes har alltid stått mitt hjerte nær. 

Shaista Ayub, diabetessykepleier

Arbeidsplass: Diabetesforbundet

Diabetessykepleiere har kompetanse til å arbeide med mennesker som har diabetes i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og innen rehabilitering.

Utdanning: Bachelor i sykepleie, videreutdanning i diabetessykepleie og master i helsevitenskap

Mamma har diabetes, og også mange andre rundt meg. Det er jo slik at flere innvandrere enn nordmenn får diabetes, så da er det jo viktig at informasjon fra den største brukerorganisasjonen når ut til dem også.

Jeg har jobbet med minoritetshelse siden jeg ble ferdig utdannet. Det var egentlig litt tilfeldig at jeg ble akkurat sykepleier, men jeg visste at jeg ville jobbe innen helse på en eller annen måte. Jeg begynte å studere rett etter gymnaset. Sykepleie er jo et yrke som kan brukes til veldig mye. Å være sykepleier har ikke så høy status, spesielt ikke i Pakistan. Mange tror sykepleiere bare kan jobbe i sykehus. Jeg mener å ha bidratt til å knuse noen myter gjennom å ta master i helsevitenskap og den jobben jeg faktisk gjør.

Den første jobben min var på Aker lærings- og mestringssenter, så jeg er vant til å jobbe tett på brukerne med fokus på mangfold og likeverdighet. Jeg jobbet først for Oslo Fylkeslag i Diabetesforbundet. Etter fem år på Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring ønsket jeg å gjøre noe annet. Da utfordret jeg Diabetesforbundet nasjonalt til å satse på tema minoritetshelse og fikk jobb der.

Jobben består av å definere hvordan minoritetshelseperspektivet kan integreres på alle plan i organisasjonen. For eksempel må internettsidene, brosjyremateriell og telefontjenester tilrettelegges både språklig og innholdsmessig. Og når vi arrangerer temamøter for medlemmene må vi sørge for at vi ikke bare når ut til nordmenn. Vi må tenke på hvor vi annonserer møtene og på hvilket språk. Og vi må samarbeide tett med ressurspersoner som har bred kontaktflate i innvandrermiljøene, for eksempel helsesøstre og personer som jobber i frivillighetssentraler og på internasjonale kafeer.

Jeg jobber med mye forskjellig i løpet av en dag. Jeg har stor fleksibilitet og frihet til å definere mine egne oppgaver, som består i alt fra å finne bildemateriell til brosjyrer og dvd-er, til møter. Jeg har også vært veileder på vår telefontjeneste hvor vi besvarer spørsmål fra brukerne på urdu, tyrkisk og somalisk. Jeg er glad for at vi har gjennomført viktige prosjekter som diabeteslinjen, i tillegg til informasjons-dvd på urdu, tyrkisk og somalisk. Det er inspirerende å se at tilbudene blir brukt og etterspurt.

Noe av det jeg synes er morsomst er å drive lobbyvirksomhet rettet mot politikerne. En side ved jobben som derimot kan være slitsom er å søke om penger til prosjektene våre. Det krever et stort nettverk og oppfølging på mange plan. Hvis vi ikke får penger til videre støtte kan det hende vi må legge ned tilbud vi vet fungerer. Det er demotiverende.

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 2/2012.