En av tre pasienter på sykehus er underernært

Ernæring har veldokumentert effekt på sykdomsforløp og restitusjon. Det er også faglig konsensus på at ernæring skal prioriteres til pasienter som har ernæringsmessig risiko. Men ifølge en ny rapport fra Nasjonalt råd for ernæring er det et stort gap mellom klinisk praksis og ønsket praksis.

Funn

Ifølge rapporten er hver tredje pasient i institusjon underernært eller står i fare for å bli det. Konsekvensene er at pasientene blir sykere, er lengre på sykehus og har høyere dødelighet.

– Vi vet at underernæring er en tilstand som er mye enklere å forebygge enn å behandle. For å lykkes med dette, kreves det systematiske arbeid som omfatter alt fra det generelle mattilbudet til medisinsk ernæringsbehandling, sier Liv Elin Torheim, leder av Nasjonalt råd for ernæring, i en pressemelding.

Nyere undersøkelser fra Helse Bergen viser at hver tredje pasient er i såkalt ernæringsmessig risiko. En undersøkelse fra Akershus universitetssykehus (Ahus) viser at dette gjelder så mange som 47 prosent av eldre pasienter. I en tidligere studie blant eldre pasienter ved en medisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus ble hele 57 prosent klassifisert som underernært.

Rapporten peker også på at institusjoner mangler kjøkkenfaglig kompetanse. Kjøkkenene bemannes i dag av institusjonskokker, iblant restaurantkokker, men også av en stor andel ufaglærte. I 2015 ble den eneste kostøkonomutdanningen (kjøkkensjefutdanningen) i Norge nedlagt.

Sykepleiere og leger mangler kompetanse

Sykepleiere og leger oppgir at de mangler kunnskap om å identifisere og behandle sykdomsrelatert underernæring.

Sykepleiernes sier de er usikre på hvordan ernæringsstatus skal vurderes og hvordan de skal beregne pasientenes behov og næringsinntak. De er ikke godt nok kjent med gjeldende retningslinjer og vet ofte ikke hvordan de skal initiere ernæringstiltak. De kjenner heller ikke til hvilke konsekvenser lavt matinntak kan ha for pasientene.

Sykepleierne sier også at de savner at kjøkkenet har kunnskap om diettene de lager og forståelse for hvordan de kan bidra til å sikre at pasienten kan spise det som serveres.

Fraværende ernæringsfysiologer

Ernæringsfysiologer er viktige, men er stort sett fraværende, ifølge sykepleierne.

Per 2012 var det om lag 380 autoriserte kliniske ernæringsfysiologer i Norge, hvorav 180 i spesialisthelsetjenesten og 20 i kommune/fylke. Resten var ansatt utenfor helsetjenesten. Tatt i betraktning det store behovet for ernæringskompetanse både i og utenfor sykehuset, er dette svært lave tall. Våre naboland og andre vestlige land har et betydelig høyere antall klinisk ernæringsfysiologer.

Uønskete hendelser

I 2015 fikk meldeordningen for uønskete hendelser i spesialisthelsetjenesten 41 rapporter knyttet til ernæring. I to hendelser døde pasienten, mens tre hendelser var assosiert med betydelig skade. Tjueen av hendelsene gjaldt barn under tolv år, mens de resterende 20 gjaldt eldre (over 66 år).

Nasjonalt råd for ernæring mener det lave antallet meldinger kan vitne om at meldeordningen ikke fungerer som en meldeordning for ernæring.

– Når vi vet at hver tredje pasient i spesialisthelsetjenesten er i ernæringsmessig risiko, er det sannsynlig at det forekommer flere uønskete hendelser knyttet til sykdomsrelatert underernæring i helsetjenesten. I fokusgruppeintervjuet fortalte sykepleierne at det mangler muligheter for å avdekke om pasientene får feil spesialkost, og det er ikke praksis å rapportere feil leveranse fra kjøkkenet som uønsket hendelse, står det i rapporten.

Anbefalte tiltak

Her er oversikten over anbefalte tiltak fra Ernæringsrådet til Helsedirektoratet:

• Utarbeide en overordnet nasjonal ernæringsstrategi med hensikt å integrere ernæring i større grad i behandling, opplæring utdanning og forskning
• Revidere retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring
• Gjøre Kosthåndboken mer tilgjengelig
• Definere minimumsbehov for kliniske ernæringsfysiologer i primær- og sekundærhelsetjenesten
• Innføre økonomiske virkemidler som gir helsetjenesten muligheten til å skaffe tilstrekkelig ernæringskompetanse slik at klinisk ernæringsfysiolog er tilgjengelig for alle kommuner
• Innføre ernæring som obligatorisk innsatsområde i pasientsikkerhetsprogrammet
• Innføre nasjonale kvalitetsindikatorer innen ernæring for å monitorere praksisen i tråd med eksisterende retningslinjer, veiledere og lovverk
• Kartlegge hvorvidt pasientens opplæringsbehov er innfridd
• Kartlegge hva som finnes av IKT-løsninger og utrede behovet for nye verktøy og beslutningsstøtte
• Satse på forskning og innovasjon innen mat og klinisk ernæring

Ernæringsrådets arbeidsgruppe har gjort en gjennomgang av rapporter, utredninger og forskning. I tillegg er det gjennomført en SWOT-analyse ved Oslo universitetssykehus som er sammenfattet med tilsvarende analyse utført ved Stavanger Universitetssykehus og Haukeland Universitetssykehus.

LES OGSÅ: 

Ernæring nedprioriteres ofte

Mat og måltider i et sykehjem