Blæra er et vanedyr

– Trykket på strålen kan si noe om hva som er galt.

Fakta

Arnhild Fredriksen, uroterapeut

Arbeidsplass: Urologisk poliklinikk, Oslo universitetssykehus, Aker.

Utdanning: Bachelor i sykepleie, videreutdanning til uroterapeut

En uroterapeut kan jobbe med pasienter i alle aldre og med ulike typer urinblæredysfunksjoner, som er komplekse tilstander. Uroterapi søker å opprettholde/vedlikeholde normal blærefunksjon. Utredning, behandling, veiledning og undervisning er sentrale oppgaver for en uroterapeut i klinisk arbeid og pasienten blir i størst mulig grad motivert til egenbehandling. Arbeidsplass kan være urologiske/kirurgiske/gynekologiske/nevrologiske- og barnepoliklinikker/-avdelinger, i primærhelsetjenesten og andre relevante helsetilbud.

Pasientene som kommer hit, har ulike problemer med vannlating eller med å fungere seksuelt. Når de kommer til meg, har de fleste vært til undersøkelse hos urolog for å utelukke eller bekrefte om det dreier seg om alvorlig sykdom. Pasienter kan også bli henvist av fastlege og leger ved andre avdelinger. Etter behandling, for eksempel av prostatakreft, får mange menn ereksjonssvikt og en del får urinlekkasje. Operasjoner i mageregionen kan gi nerveskader som påvirker blærens tømmefunksjon. Det er avgjørende å få kartlagt hva som er pasientens problem.

Vi kan få frem mye med et godt intervju og samtale, samt enkle undersøkelser og registreringer. Min oppgave er også å undervise, forklare og instruere slik at pasienten forstår sammenhengen mellom årsak og symptomer.

Vannlatingsproblemer og seksuell dysfunksjon er følsomme temaer. Jeg må få pasienten til å føle seg trygg. Vi bruker god tid, og jeg blir godt kjent med pasientene mine. Noen har med partneren også, særlig hvis det er seksuelle problemer. Jeg bruker anatomiske skisser og tegner på disse for å forklare pasientens problemstilling. Jeg har et godt utstyrt behandlingsrom med eget toalett med flow-måling, undersøkelsesbenk, ultralyd og et rikt utvalg av hjelpemidler og utstyr.

Ofte må vi i gang med måling av urinmengden. Da må pasienten over et par døgn registrere drikkemengde og urinmengde på et skjema. Jeg får da et bilde av hvordan urinblæra fungerer. Urinblæra er et «vanedyr». Man kan trene den opp. Den gir signaler via nerver til ryggraden og oppover til hjernen når den trenger å bli tømt, og disse signalene kan man lære seg å styre.

Jeg hjelper pasienten til å endre vaner eller lære egenbehandling. Noen ganger må pasienten selv bruke engangskateter. Mange vegrer seg og vil ha permanent kateter. Da kan jeg råde dem til selvkateterisering. Forskning viser nemlig at det blant annet gir lavere risiko for infeksjoner.

Det er viktig å underbygge rådene jeg gir med erfaringsbasert kunnskap og ny forskning. Det er slik jeg liker å jobbe.

Vi er rundt 100 uroterapeuter i Norge. Her på Aker er vi tre. Vi jobber veldig selvstendig, og det trives jeg med. Noen tror Aker er nedlagt, men jeg kan fortelle at her på urologen er det full aktivitet. Og et veldig godt arbeidsmiljø!

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 3/2013.