Medisinens møte med ondskap

"Hvis du er født i et land eller en tid der ingen kommer for å drepe dine barn, og heller ikke noen kommer for å be deg drepe andres koner og barn, så takk din Gud og gå i fred.

Men hold alltid fast ved denne tanken: Du har kanskje vært heldigere enn meg, men du er ikke et bedre menneske."

Med dette sitatet fra Jonathan Littells roman  De frivillige åpnet Per Nortvedt sitt fredagseminar i auditoriet på Ullevål sykehus. Han er professor i medisinsk etikk ved Universitet i Oslo.

- Alle kan gjør alt under gitte situasjoner, sier Nortvedt.

Bakteppet for foredraget "Breaking Bad - medisinens møte med ondskap" handler om leger og sykepleieres rolle i Tyskland under 2.verdenskrig.

Moralsk sammenbrudd

I auditoriet har 50-60 leger og sykepleiere satt seg til rette for å få litt faglig påfyll før arbeidsdagen begynner for alvor.

- Det er gjort mye forskning på ondskap. Det får meg til undre: Hvorfor er vi så fascinert av ondskap? Hvorfor er vi så lite opptatt av det gode, eller uselviske? Det er gjort for lite forskning på unntakene.

Selv om det er gått mange år siden 2. verdenskrig, mener etikkprofessoren at det som skjedde i den medisinske forskningens navn, er like aktuelt i dag og viktig å ha fremme i bevisstheten.

- Vi må lære hvordan vi kan identifisere trekk i samfunnsutviklingen som vi bør være vare på for å unngå moralske sammenbrudd i fremtiden, sier Nortvedt.

Dette vet vi

Fra 1933 til 1945 utførte tyske leger 350 000 tvangssteriliseringer.

- Her er det viktig å legge til at det skjedde med velvillig assistanse fra sykepleierene, sier han.

260 000 mennesker ble drept under eutanasiprogrammet og titusener av lik ble brukt i forskning og undervisning ved tyske sykehus og universiteter.

- Likene ble brukt helt opp til 1990-tallet. Det ble slutt på bruken da det ble kjent hvor kroppsdelene kom fra.

Medisinens natur

Per Nortvedt mener det i faget medisin finnes faktorer som gjør leger sårbare for å dehumanisere pasienter og står dermed i fare for å miste empatien for dem.

- Det er en fare det er viktig å være klar over, sier han.

- Leger har makt. De kan be pasienter ta av seg klærne, de kan stikke, kutte og skjære i dem. Å påføre andre mennesker smerte, er regnet som en ond handling. Men i medisinen er det ofte en forutsetning at man påfører pasienten smerte for å kunne gjøre ting bedre. Her ligger det en dobbelthet som det er viktig å være bevisst på, sier han.

Mørk historie

- Legene var den profesjonen som hadde høyest medlemsandel i nazistpartiet. Hele 45 prosent var medlem og 8 prosent var i SS. Dette er en del av den tyske legestandens historie som er blitt dysset ned. Den tyske legeforeningen bad ikke om unnskyldning for gjerninger profesjonen hadde utført, før i 2012. Det er spesielt ettersom Tyskland som nasjon har vært åpen på overgrepene som skjedde, sier Nortvedt.

Sykepleiernes rolle er heller ikke pen å se tilbake på.

- Sykepleierne var av alle profesjoner, den gruppen som brakte flest av tyske kvinner og barn, utviklingshemmede og psykiatriske pasienter, i kontakt med tyske soldater.

Følger ordre

Det betyr ikke at sykepleierne nødvendigvis var nazister.

- Når vi ser på sykepleiere som har deltatt i for eksempel eutanasiprogram, er det lydighetsprinsippet som er fremtredene. De følger ordre uten noen refleksjon om det de gjør er rett eller galt. De sykepleierne som ble stilt for retten etter krigen, viste ingen anger for hva de selv hadde gjort, eller hva de hadde vært med på, forteller Nortvedt.

Ifølge studier Nortvedt viser til, tar det rundt en generasjon å bygge opp gode etiske og moralske holdninger i et samfunn.

- Men det er fort å bryte dem ned. Dokumentasjon viser at leger i Auschwitz syntes det var tøft å være med på selekteringen på togstasjonen. Men etter bare to uker, rapporterte de at det gikk helt greit. 

Har vi noe å frykte i dag?

- Hvor robuste er de etiske og moralske normene vi har i dag? spør Nortvedt.

- Det er stor uro i verden. Bare se på det som skjer i Syria. I deler av verden lever mennesker under fryktelige kår. Konflikter setter både moral og etikk på prøve sier han.

En annen faktor som helsepersonell bør være oppmerksomme på, er ressursmangel.

- Det er viktig å ikke glemme at knapphet på ressurser også var ett av argumentene som ble brukt for å få støtte for eutanasiprogrammene i nazi-Tyskland. Ressursmangel er noe helsepersonell føler på kroppen hver dag. Da er det viktig at vi ikke kaster ut etikken i en travel hverdag, sier han.

- Er det behandlinger vi gjør i dag som alle synes er greit, men som vi om noen år vil se tilbake på og tenke at er forkastelig?

- Det er umulig å spå om fremtiden. Men det vil sikkert skje, men ikke i samme målestokk som under 2. verdenskrig, sier han.

Per Nortvedt har tidligere skrevet flere artikler om dette emnet i Sykepleien:

Sykepleie og ondskap

Makt kan føre til ondskap