– Simulering kan erstatte praksis

TÅLER MYE: Ingen fare å gjøre feil når man har dukker mellom hendene. I Bergen vil Sissel Tollefsen, leder på Institutt for sykepleie, ha mer simulering. 

Dukke i stedet for pasient? Noe praksis i sykepleierutdanningen kan erstattes av simulering, mener instituttleder Sissel Tollefsen. Men EU sier nei.

– Simulering er kjempeviktig for sykepleierutdanningen, mener Sissel Tollefsen, leder på Institutt for sykepleie, Høgskolen i Bergen (HiB).

Høsten 2014 flyttet skolen inn i flunkende nye lokaler med et svært simuleringssenter.

Halvparten av utdanningen skal ifølge rammeplanen bestå av praksis. Å skaffe gode praksisplasser til alle studentene er et velkjent problem, særlig i kommunene.

Bedre læringsutbytte

– Jeg mener at simulering kan erstatte noe av praksis på sykehjem, der det kan skorte på oppfølging av studentene på grunn av sykepleiermangel. Men først og fremst vil simulering i forkant gi studentene et bedre læringsutbytte når de kommer i praksis, sier Tollefsen. 

Det er godt dokumentert, på­peker hun:  

– Jo mer de er forberedt for praksis, jo mindre blir risikoen for pasienten. Dessuten er ikke læringssituasjonen som for ti år siden: På sykehus er det få liggedøgn for pasientene, og i kommunene kreves det mer av sykepleierne enn før.

Blir bedre forberedt

Ifølge Tollefsen er kommunene positive:

– De ser at med simulering kan studentene følges bedre opp. I dag er ikke en student garantert å møte på en pasient som går i sjokk eller får hjerteinfarkt. Dette kan de trene på i øvingslokalene. Simulering erstatter ikke virkeligheten, men det gjør studentene mer forberedt. 

– Men EU-direktivet sier nei?

– Kvalitetsrammeverket i EØS-avtalen gir andre typer føringer enn EU-direktivet. Det er ikke mulig å gi tilfredsstillende bachelorutdanning hvis vi bare skal følge EU-direktivet. Det vil forringe vår utdanning. Vi vil finne løsninger, og derfor er det viktig å ha praksisfeltet med.

Tollefsen viser til at det også er mulig å ha pasienter inn i simuleringsrommet.

– At EU-direktivet gir så lite fleksibilitet på hvordan vi skal drive sykepleierutdanning er ganske problematisk. 

Skolene varierer

Tollefsen antar at simuleringssenteret på HiB er blant de beste og største i Europa.

– Senteret gir mange muligheter. Vi har hatt for eksempel hatt 20 hjemmesykepleiere her som fikk oppdatert førstehjelpkunnskapene sine. 

– Men variasjonene skolene imellom er store? De færreste har siste nytt i teknisk utstyr?

– Det er en utfordring. Men vi vil forske på hvilket læringsutbytte studenter har av å simulere. Slik kan vi finne ut om dette er noe å satse på for andre også.

– Ser du faren for at studentene presses til mindre praksis?

– Jeg tror ikke at det er problemet. Det er bare snakk om å bruke en liten del av praksis til simulering. Læringsarenaene kan brukes i større utstrekning enn det vi har gjort, sier instituttlederen.

Hun føyer til:

– Bachelorstudentene kan få se hele pasientforløpet. Selv om de ikke har noen rolle på operasjonsstuen, får de et innblikk i hva som skjer der. 

EU krever at studentene har pasientkontakt

Ifølge EU skal sykepleierutdanningen vare i minst tre år og bestå av minst 4 600 timer med teori og praksis. Minst halvparten skal være praksis. Teoridelen skal være minimum en tredel.

– EU-direktivet gir spesifikk beskrivelse av hva man mener med praksis. Ganske enkelt er det praksis bare hvis studenten er i direkte kontakt med friske eller syke enkeltpersoner og/eller grupper, og samtidig er en del av et lag for å lære å organisere og å yte sykepleie, sier Tor Rynning-Torp, seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet.

– Med den definisjonen kan ikke simulering erstatte praksis, fastslår Rynning-Torp, som selv er utdannet sykepleier.

– Trist at EU ikke legger til rette

– Det er et konservativt syn med tanke på pedagogisk utvikling. Simulering er veldig fornuftig, ikke minst på grunn av pasientsikkerheten. Forskning støtter opp om det. Derfor er det trist at EU-direktivet ikke legger til rette for økt bruk av simulering.

– I hvor stor grad bør man følge et direktiv som virker tullete?

– Utfordringen er at Norge er forpliktet til å følge EØS-avtalen. Dette er renspikket jus. Hvis vi ikke følger direktivet, kan i prinsippet EØS-avtalen stå på spill.

– Hvor godt følger EU med på hva sykepleierutdanningen gjør?

– ESA følger med på Norges oppfølging av EØS-avtalen. Vi skal i prinsippet melde fra om studieplanendringer til ESA. 

– Forbyr ikke simulering 

Rynning-Torp understreker at direktivet ikke legger ned forbud mot simulering.

– Sykepleieryrket har endret seg sterkt siden direktivet ble skrevet i 1977. Det er behov for et sterkere teoretisk fundament, og for bedre klinisk trening, ikke minst på grunn av den teknologiske utviklingen. Da fremstår det som lite utviklingsrettet med slik detaljstyring som sykepleierutdanningene i EU/EØS er utsatt for. EU bør endre definisjonen av praksisstudier slik at simulering kan sees som en del av disse, påpeker Rynning-Torp.

I rammeplanen for sykepleierutdanningen står det at 15 studiepoeng av praksis-delen kan brukes til forberedelser og etterarbeid.

– Kan simulering være del av forberedelser til praksis?

– Det er måten Norge har definert praksis på.

– Som er på kanten?

– Over kanten, slik EU definerer praksis.

Strengere i Storbritannia

I direktivet sto det tidligere at sykepleierutdanningen skulle være minst tre år ELLER minimum 4 600 timer. Siden ble ELLER endret til OG. 

– Storbritannia følger direktivet veldig strengt. For å oppfylle kravet om minimum 2 300 timer praksis, har sykepleierstudentene lengre studieår enn andre studenter, og de har flere timer praksis per praksisuke enn det vi har i Norge. I Irland er utdanningen utvidet til fire år. Norge, og særlig Sverige, har tolket direktivets definisjon av praksisstudier friere.

– Åpner det nye direktivet, som er fra i fjor, men ennå ikke implementert i Norge, for mer simulering?

– Tvert imot. Endringene for ­utdanningen er til det verre. Slingringsmonnet er blitt mindre.

– Hva med simulering i videreutdanningene?

– De er ikke omfattet av denne type regulering og har derfor friere­ spillerom, med mindre nasjonale rammeplaner legger føringer, ­sier Tor Rynning-Torp.

– Størst utfordring på bachelornivået

Instituttleder SIssel Tollefsen på HiB var med i en arbeidsgruppe i det såkalte praksisprosjektet som leverte sin rapport i 2015. Det var Kunnskapsdepartementet (KD) som ville at landets 19 helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger skulle drøfte kvalitet og relevans i praksisstudier.

Kan simulering erstatte noe av veiledet praksis? Det var et av spørsmålene gruppen diskuterte.

Anbefalingene til KD sier at hvis det «understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i praksisstudiene og bidrar til mer sammenhengende og integrerte overganger mellom teori og praksis», så kan simulering også integreres i praksisstudiene.

– Det er ingen annen profesjonsutdanning i Norge som har 50 prosent praksis. Det er på bachelornivået vi har hatt de største utfordringene. Men problemstillingen er den samme for videreutdanningene, mener Tollefsen.

Les også: Dukker kan ikke dø

Kari kan føde på mange måter

Se film av Arne som brakk ankelen og studenter som simulerer i Bergen:

Se film av studenter som øver på fødsel:

Se film av jordmorstudent som øver på setefødsel:

Les også: