fbpx P-stav og spiral er sikrere enn piller Hopp til hovedinnhold

P-stav og spiral er sikrere enn piller

Bildet viser ungt par med graviditetstest
ABORTREDUKSJON: Legemiddelverket håper at den utvidede forskrivningsretten for helsesøstre og jordmødre vil kunne få ned abortratene ytterligere og redusere tilfeller av blodpropp hos jenter og kvinner som bruker prevensjon. Foto: Colourbox

Fra 1. januar har helsesøstre og jordmødre fått utvidet forskrivningsrett til prevensjon. Legemiddelverket håper det gjør at fler kvinner får p-stav og spiral fremfor p-piller og minipiller.

– Endelig blir vi i stand til å gi de prevensjonsmidlene som faktisk er anbefalt som det beste alternativet. Ungdommene synes det er allright å bruke helsesøster til å få prevensjon, da er det greit å kunne gi det som anbefales, sier Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder av Landsgruppen for helsesøstre NSF.

Anbefalingene om langtidsvirkende prevensjon som implantat (p-stav) og spiraler har vært en stund, men jordmødre og helsesøstre har bare kunnet gi p-piller, minipiller, p-plaster, p-ring og langtidsvirkende prevensjon som p-sprøyte.

Fire endringer

Helsesøstre og jordmødre har kunnet skrive ut enkelte prevensjonsmidler siden 2002. Fra 1. januar i år har de fått fire endringer i forskrivningsretten:

De kan skrive ut prevensjon til alle kvinner over 16 år, ikke bare til de mellom 16 og 19 år, som før.

De kan skrive ut og sette inn langtidsvirkende prevensjon (som p-stav, hormonspiral og kobberspiral) etter å ha gjennomgått et kurs.

De kan sette lokalbedøvelse og gi adrenalin til å behandle allergiske reaksjoner.

De kan gjøre det på ulike arbeidssted, også i privat praksis, ikke bare skolehelsetjeneste og helsestasjon, som før.

Ønsker mer p-stav og spiral

Legemiddelverket ønsker at flere skal bruke langtidsvirkende prevensjon fremfor p-piller, fordi dette er et sikrere valg, både med hensyn til prevensjonssikkerhet og bivirkninger. Det er ingen forhøyet blodproppsrisiko med de langtidsvirkende prevensjonsmetodene.

– Vi håper bruken av langtidsvirkende prevensjon nå vil øke betydelig ettersom helsesøstre og jordmødre nå kan forskrive disse legemidlene, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.

– Men hva med blødningsforstyrrelser?

– Blødningsforstyrrelser i form av småblødninger forekommer med alle de langtidsvirkende prevensjonsmetodene, men mange blir også helt fri for blødninger. Hormonspiral er for eksempel et godt alternativ for kvinner med menstruasjonssmerter eller store eller uregelmessige blødninger, sier Madsen.

Opplæring

Helsedirektoratet har laget et rundskriv som beskriver hvilken praktisk opplæring helsesøstre og jordmødre bør ha før de setter inn p-staver og spiraler. Det vil ligge i utdanningen til de som nå er studenter, men for de som allerede er ute i yrket, kreves det at de selv melder seg på kurs hos en høyskole.

– Er det en fare for at enkelte kan gå glipp av denne opplæringen?

– Vi har kringkastet dette ganske mye. Legemiddelverket har gjort undersøkelser som viser at helsesøstre og jordmødre tilpasser seg endringer raskere enn legene, så jeg tipper dette vil gå bra, sier Waldum-Grevbo.

Synkende abortrater

Aborttallene for 15-19-åringer har sunket betydelig siden 1979 fra rundt 24 per 1000 kvinner til under ti i 2014. Kurven har hatt en særlig bratt nedgang siden 2007, da angrepillen ble lettere tilgjengelig, først på apotek, så i butikk fra 2008. Også abortratene for kvinner mellom 20-24 år er på vei ned, etter å ha vært over 30 per 1000 i 2008. I 2014 var det sunket til under 22 per 1000.

Fra 2015 har jenter mellom 16 og 17 år også fått spiral og p-stav gratis. Kvinner mellom 18 og 19 år får noe av kostnadene dekket, avhengig av produkt og kvinnens alder. Kobberspiral dekkes imidlertid fullt ut for kvinner under 19 år.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at fra 2013 til 2014 steg salget av p-staver, hormonspiraler og kobberspiraler med 18 prosent.

– Hvis denne økningen fortsetter, vil langtidsvirkende prevensjon snart være den mest brukte, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.

Han håper at den utvidede forskrivningsretten for helsesøstre og jordmødre vil kunne bidra til både å få ned abortratene ytterligere og til å redusere tilfeller av blodpropp hos jenter og kvinner som bruker prevensjon.

Les også: Usikkert om p-piller og depresjon

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.