Fjernsyn for første gang

Tv-titting er for de fleste blitt en relativt hverdagslig sak, ikke minst for den eldre delen av befolkningen.

Ifølge Norsk mediebarometer for 2014, ser nordmenn mellom 67 og 79 år i snitt nesten fire timer fjernsyn per dag – det vil si rundt tre ganger mer enn ungdommen.

Men en gang, for ikke altfor lenge siden, var fjernsyn noe nytt og forunderlig, noe bildet ovenfor illustrerer.

Nysgjerrig forventning

I forbindelse med at de første ordinære fjernsynssendingene startet opp i Norge høsten 1960, tok Aage Storløkken dette bildet på Sør-Odal gamlehjem i Hedmark for ukebladet Aktuell.

Det skal, ifølge bildeteksten, være aller første gang de eldre ser fjernsyn.

– De ser ut til å møte dette med nysgjerrig forventning, mener professor og mediehistoriker Henrik Grue Bastiansen.

Positive til teknologisk utvikling

Han minner om hvordan generasjonen på bildet hadde opplevd en enorm teknologisk utvikling i sin levetid. De vokste opp før innlagt strøm var vanlig. Før bilene kom. Før radio og kino.

– Det var en generasjon som var veldig positive til teknologisk utvikling, og fjernsynet kom i en tid preget av fornyet optimisme etter at man hadde fått krigen på avstand, sier Bastiansen.

Godt mottatt

Tidsånden bidro nok til at fjernsynet ble tatt imot med åpne armer og stor interesse.

– Vips, så ble man med i den store verden. Følelsen av avsondrethet ble brått borte. Noe av det samme skjedde med radio, men det var større med tv, mener Bastiansen.

– Mange påpekte hvordan fjernsynet hadde evnen til å nå frem over avstand og knytte folk til en virkelighet større enn dem selv. Det ble også sagt at folk på bygdene trengte det mest, da de hadde minst tilgang til andre kulturtilbud.

Tidlig ute

De eldre i Sør-Odal må kunne sies å ha vært relativt tidlig ute.

I 1959, etter noen år med prøvesendinger, var det registrert 1773 lisenshavere i landet. Sommeren 1960 var tallet 16 876. Deretter gikk det raskt. Ved utgangen av 1961 var over 100 000 lisenser registrert. Så økte det med rundt 100 000 per år.

– I løpet av ti år, hadde så godt som alle husstander fjernsyn. Det er svært raskt, sammenliknet med spredningen av andre medier. Radioen brukte 40 år på det samme, forteller Bastiansen.

Banning og jazz

Hadde nyvinningen kommet noen få år senere, kunne det sett annerledes ut. Vietnamkrigen og Biafra-katastrofen kom etter hvert inn i stua. Det ble debatt om banning i Fjernsynsteateret. Om hvorvidt det sømmet seg med jazz og hva som kunne vises for tenåringer.

– På 70-tallet diskuterte man hvorvidt tv bidro til en dehumanisering av befolkningen, forteller Bastiansen.

I dag har hjemmet, som nå bærer navnet Sør-Odal alders- og sykehjem, 100 fjernsynslisenser, men «kun» rundt 80 fjernsynsapparater fordelt på 78 beboere, forteller enhetsleder, Morten Einarsrud.