fbpx Et febersykt helsevesen Hopp til hovedinnhold

Et febersykt helsevesen

KOMPETANSE: Norsk Sykepleierforbund har tatt tempen på Helse-Norge. Foto: colourbox

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har tatt tempen på Helse-Norge. Den er for høy. Foreskrevet medisin er økt kompetanse.

På helsepolitiske dag i forkant av åpningen av Norsk Sykepleierforbunds (NSF) landsmøte presenterte forbundsleder Eli Gunhild By rapporten « Temperaturen på Helse-Norge ».

Konklusjonen i rapporten er at Helse-Norge sliter med økende feber og årsaken er klar: Et stadig økende kompetansegap mellom sentrale helsepolitiske ambisjoner og mangel på sykepleiere og spesialsykepleiere til å oppfylle de samme ambisjonene.

- Feberkurven til Helse-Norge ligger over det normale, og den er økende. Det haster å finne rett medisin, sa forbundslederen.

I spesialisthelsetjenesten har målet blant annet vært å øke antallet polikliniske konsultasjoner, å redusere antall sykehussenger, å få ned liggetiden og at flere skal bli behandlet hjemme.

- Dette krever flere sykepleiere og spesialsykepleiere både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Hvordan har myndighetene tenkte å få dekket dette behovet? var hennes utfordring til politikerne, helseforetakene og kommunene.

Nasjonal kompetanseplan

Helsemyndighetene har per i dag ikke oversikt over antall sykepleiere med spesialistutdanning. Det finnes heller ingen nasjonal plan for hvordan man skal fylle behovene for spesialsykepleiere framover.

By etterlyste en forpliktende opptrappingsplan for utdanning av spesialsykepleiere for å dekke det økte behovet for spesialkompetanse.

- Det haster, ifølge forbundslederen. Hver fjerde av dagens yrkesaktive ABIO-sykepleier (anestesi, barn, intensiv og operasjon) vil gå av med pensjon innen ti år, forutsatt at de står i jobben fram til de fyller 65 år. De fleste pensjonerer seg tidligere.

Videreutdanning i kommune

Det utdannes i dag ikke nok spesialsykepleiere for å tette kompetansegapet.

- Sykepleiere ansatt i kommunehelsetjenesten må i dag selv betale for videreutdanning, som kommunene sårt trenger. Det har ikke sykepleierne økonomisk muligheter til. Det vil ta 25 år før det økonomisk vil lønne seg for vedkommende sykepleier. Det er ikke slik man rekrutterer nødvendig kompetanse for framtida, ifølge By.

Forbundslederen viste til tariffoppgjøret i Spekter-området hvor sykepleiere som jobber på sykehus er sikret 80 prosent lønn under videreutdanning. En tilsvarende ordning må på plass også i kommunene, og det raskt, mente By.

Utnytte arbeidskraftreserven

I tillegg til høgt sykefravær og tidlig pensjonering går sykepleiere i snitt i 70 prosent stilling. By utfordret helseforetakene og kommunene til å stanse den utstrakte bruken av deltidsstillinger.

- Her går svært mye arbeidskraft tapt. Når vi vet at Helse-Norge i framtida vil trenge langt flere sykepleiere enn i dag må flere jobbe heltid, mente NSFs forbundsleder.

Ikke bare kompetanse

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Cathrine M. Lofthus, var invitert til å kommentere rapporten sett fra spesialisthelsetjenestens ståsted.

- Økt kompetanse er en viktig del av helseforetakets arbeid, noe det også jobbes aktivt med hele tida. Men det er bare en av flere faktor. To andre stikkord er organisering og ny teknologi, sa Lofthus.

I en kartlegging svarte seks av åtte helseforetak i Helse Sør-Øst at den største utfordringen er mangel på operasjonssykepleiere, mens sju av åtte svarer intensivsykepleiere. Men veksten i pasientbehandling kan ikke løses med økt bemanning og kompetanse alene, ifølge Lofthus.

- Her må man også se på organiseringen, blant annet i form av nye pakkeforløp og oppgavedeling.

Bestemme sammen

- Jeg er enig i det som kommer fram i rapporten. Men kanskje vi kan tette kompetansegapet med andre virkemiddel enn kun kompetanse, utfordret rådmann i Sola kommune, Ingrid Nordbø. Hun kommenterte rapporten ut fra kommunene ståsted.

- Det er også snakk om å bruke eksisterende kompetanse på en helt annen måte. Ikke å pøse på med det samme. I Sola er stikkordet hverdagsrehabilitering, hvor man reduserer hjelpebehovet til den hjemmeboende ved å lete etter det friske. Dette skjer i tett samarbeid med pasienten og pårørende.

Modellen er hentet fra den danske kommunen Fredericia, som har vært sentral i utvikling av konseptet hverdagsrehabilitering. Filosofien er at man setter inn økte ressurser i begynnelsen av hjelpeforholdet.

- Helsepersonell tar ikke over oppgaver som den hjemmeboende kan gjøre selv, men støtter med det vedkommende ikke mestrer. Det kan være så enkle ting som ikke å skjære brødskiver hvis den hjemmeboende kan det, men derimot hjelpe med å få melkekartongen, sa rådmannen.

- Vi har lærte at hjelpebehovet kan påvirkes ved å ha fokus på pasientens mestringsevne. Det har medført at sykehjemsplass for enkelte ble utsatt eller uaktuelt.

- Dette har latt seg gjennomføre fordi sykepleierne har sett på sin egen rolle med nye øyne, og vært villige til å endre den. I dag tenker de mestring og tverrfaglighet, og ser behovet for endrede oppgaver, fortalte Nordbø.

Feberkurven til Helse-Norge ligger over det normale, og den er økende. Det haster å finne rett medisin.

Eli Gunhild By