En bedre sykepleierutdanning

Bildet viser sykepleiere i undervisning
ROM FOR FORBEDRING: Studentene trenger bedre oppfølging i praksis, er det enighet om på landsmøtet. Nederst i saken er vedtakene som ble gjort etter diskusjonen.

Høyere karakterkrav for å komme inn på sykepleie? Frikjøp av praksisveileder for å sikre studenter bedre oppfølging i praksis? Det var noen utdanningstema som ble diskutert og vedtatt på torsdag.

- NSF mener at pengene til praksisplasser må følge studentene og gis til skolene i stedet for kommunene, sa Karen Bjøro da hun presenterte den store sak 4C i dag, som handler om sykepleiernes kompetanse og kunnskap gjennom utdanning og forskning.

Øremerket finansiering

Bente Soltvedt Leversen fortalte landsmøtet om sykepleiere i en svært presset kommunehelsetjeneste. Hun er delegat fra Hordaland og hovedtillitsvalgt i Bergen kommune.

- Studentene får ikke god nok veiledning i praksis fordi de ansatte ikke har tid til å følge dem opp, sa hun.

- Studentene blir ofte overlatt til seg selv, og jeg vet om veiledere som må skrive evalueringer hjemme for i det hele tatt å få det gjort.

Hun mente finansieringen av veiledere må øremerkes.

Frikjøp av veiledere

Ranveig Lie fra Akershus NSF mente at praksisveiledere bør frikjøpes for å veilede studenter. Dette var noe flere bifalt og ulike måter å gjøre det på ble foreslått.

Student Laura Dahl Totsås var enig i viktigheten av å styrke veiledningskompetansen i praksis.

- 50 prosent av utdanningen vår er praksis. Det vil si over 50 uker og 1500 timer, minte hun salen om.

Det er heller ikke slik at veiledning gjøres av sykepleiere over alt. Flere steder blir dette gjort av hjelpepleiere/helsefagarbeidere. I NSFs prinsipp-program står det at dette arbeidet skal gjøres av fortrinnsvis sykepleier. Ordet «fortrinnsvis» ble foreslått strøket.

Vil ha karakterkrav

Som ved forrige landsmøte, ønsket studentenes delegater at NSF skal gå for strengere karakterkrav for å komme inn på sykepleierutdanningen. De ønsker krav om minimum karakter 3 i norsk, engelsk og matematikk.

Oddgeir Lunde, fylkesleder i Sogn og Fjordane, støttet dette kravet.

Men Terje Åsvoll Olsen som underviser ved Høgskolen i Bergen, påpekte at de på desentralisert/deltids sykepleierutdanning har studenter som ikke ville kommet inn via samordnet opptak. Men disse har i gjennomsnitt like gode karakterer som de som er tatt opp på fulltid via samordna opptak. Han mente at veien inn er ingen garanti, det er veien i løpet av studiet som er avgjørende for resultatet. Likevel støtter han et karakterkrav.

- Det er kvaliteten som må økes

- Vi følger studentene tett gjennom hele studiet, sa han og minte om at det er kvaliteten på undervisningen som må økes, ikke nødvendigvis karakterkravet ved opptak.

Også Liv Heidi L Negarden, delegat fra Telemark, fortalte at hun med dysleksi ikke hadde mer enn 2 i norsk da hun søkte sykepleierutdanningen. Hun mente derfor det var feil å kreve 3 i norsk, fordi hun og mange andre da ikke ville kommet inn.

Forbedre utdanningen

Enkelte tok til orde for en fireårig sykepleierutdanning.

- Vi diskuterte det samme da jeg tok utdanningen min fra 1997 til 2000. Men vi løser ikke en dårlig utdanning ved å gjøre den lengre. Vi må heller forbedre den som er der og vi må passe oss for å presse for mye inn i grunnutdanningen. Vi må ikke glemme behovet for sykepleiergeneralisten, sa Tiril Bringsrud Svendsen, helsesøster i Rælingen.

Hun rådet også forsamlingen til å gi forbundsledelsen armslag når de skulle votere over forslag til vedtak, det vil si ikke stemme på forslag som binder ledelsen for mye opp.

Hun framholdt da forslaget om at det må iverksettes tiltak for å styrke veiledningskompetansen og rammevilkårene for praksisveiledere.

Vedtak

Målene for NSF sin innsats i kommende landsmøteperiode, vedtatt etter diskusjonen:

  •  Antall doktorgrads- og postdoktorstipend, samt stillinger til forskning og fagutvikling i sykepleie må økes for å bidra til utvikling og forbedring av utdanning og helsetjenesten.
  • Sykepleierutdanning på alle nivå skal være dimensjonert, regulert, organisert og finansiert i tråd med befolkningens behov for sykepleierkompetanse.
  • Det må etableres nasjonale kvalitetskrav til det grunnleggende innholdet i bachelorutdanningen, slik at studentene oppnår lik sluttkompetanse.  Hver utdanningsinstitusjon skal imidlertid kunne innrette og organisere utdanningen ut fra sin særegne, faglige profil.
  • Opptakskravene i bachelorutdanningen må skjerpes til karakterkrav 3 i norsk, engelsk og matte.
  • Det må utarbeides tiltak for å øke rekruttering av menn til sykepleierutdanning.
  • Tverrprofesjonell samarbeidslæring i helse- og sosialfagutdanningene må ivareta studentenes profesjonsforståelse og samhandlingsmuligheter.
  • Det må etableres veiledede overgangsordninger mellom utdanning og arbeid.
  • Framtidens spesialsykepleier skal ha en mastergrad.
  • Tverrfaglige masterutdanninger må ha minimum 30 studiepoeng fordypning i sykepleie for at sykepleieren kan få tittel spesialsykepleier.
  • Finansiering av sykepleieforskning og tverrfaglig forskning der sykepleie inngår må økes, og det må etableres gode karriereveier for sykepleiere innen forskning.
  • Universitetet og høyskoler må ha en struktur og organisering som fremmer videre utvikling av sykepleierutdanning og forskning, og sikrer medbestemmelse for ansatte og studenter.
  • Praksisveiledere frikjøpes i %-andel av stillingen sin i perioder hvor de er veiledere.
Les også: