Ønsker gjensidig respekt mellom leger og sykepleiere

– Husebøs svar er velkomment. Hun avklarer og reiser viktige spørsmål på noen områder, mens hennes bruk av begreper tilslører på andre områder, sier Per Nortvedt, professor ved seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo.

I en kronikk i forrige utgave av Sykepleien gikk han og forsker Lillian Lillemoen kraftig ut mot det de mente var en utbredt ukultur og ignorering av sykepleiere ved viktige etiske vurderinger.

De reagerte blant annet på en formulering i et udatert brev fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin der det stod at pleiepersonell ikke er autorisert til å ta etiske avgjørelser.

Husebøs svar

En av brevskriverne, Bettina Husebø, svarte i går på kritikken og sa at hun nok ville skrevet «medisinske etiske avgjørelser» om hun skulle formulere den omstridte setningen på nytt.

– I den konteksten setningen står, handler dette om et juridisk ansvar ved avgjørelser knyttet til behandling nær livets slutt, og mitt inntrykk er at pleiepersonell i slike situasjoner etterlyser mer nærvær fra leger, heller enn at de føler seg tilsidesatt, sa Husebø, som er førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitet i Bergen.

Begrepspresisering

I sitt tilsvar til Husebø, etterlyser Per Nortvedt blant annet en begrepspresisering.

– Kanskje vi har det Arne Næss ville kalt en skinnuenighet her, kanskje ikke. «Medisinsk etikk» er vanligvis å forstå som en fellesbetegnelse for all etikk i helsetjenesten, det være seg sykepleieetikk, legeetikk og så videre.

Nortvedt mener at det derfor ikke eksisterer noe profesjonsspesifikt privilegium med hensyn til det å ha beslutningsansvar for medisinsketiske avgjørelser.

– Alt helsepersonell som har relevant faglig innsikt og velbegrunnede meninger om klinisketiske spørsmål, kan ta kompetente medisinsketiske avgjørelser.

– Hvis Husebø derimot med «medisinske etiske spørsmål» mener legeetiske avgjørelser, det vil si etiske avgjørelser som prinsipielt forutsetter en innsikt i det medisinske fagområdet, så vil ofte leger være de nærmeste til å kunne ta kvalifiserte avgjørelser om slike spørsmål og de facto ha beslutningsansvaret, sier Nortvedt.

Han påpeker at en sykepleier på samme måte vil være best kvalifisert til å ta etiske avgjørelser med bakgrunn i sykepleiefaglig kunnskap.

Gjensidige og åpne prosesser

– Når dette er sagt, så vil man i et demokratisk, egalitært og pluralistisk samfunn oppfordre til at alle med kvalifisert innsikt i et helsefaglig og/eller klinisk etisk spørsmål skal bidra i en beslutning om et bestemt pasientforløp, sier han.

– Har man for eksempel et spørsmål om avslutning av medisinsk behandling hos en alvorlig syk og døende pasient, vil både medisinsk kunnskap, sykepleiefaglige vurderinger, kunnskap om pasientens og pårørendes preferanser, være relevante og måtte inkluderes i beslutningsprosesser som er gjensidige og åpne, sier Nortvedt.

All informasjon på bordet

Nortvedt mener det også kan være et problem at medisinske spesialister fra ulike fagfelt ikke alltid snakker godt sammen om klinisk etiske beslutninger.

– Det som er viktig, er at beslutninger om hva som er i pasientens beste interesse skal være et resultat av prosesser der all relevant informasjon er på bordet og der beslutninger er et resultat av gjensidig respekt for kompetanse og ansvar.