Musikkterapi for premature Viten­skapelig vuggesang

Joanne Loewy og Julia Mangersnes på Barneplassen i Vigelands-anlegget.
BARNELYD: Joanne Loewy (t.v.) vet mer enn de aller fleste om hvordan nyfødte responderer på musikk og lyd. Nå håper musikkterapeut ved Akershus universitetssykehus, Julia Mangersnes, at også norske premature skal kunne få glede av kunnskapen.

Nøye tilpasset musikk kan få premature barn til å puste, spise og sove bedre, ifølge nyere forskning. Metoden «First Sounds: Rhythm, Breath, Lullaby» er tatt i bruk i en rekke land, og Norge kan snart stå for tur.

Den fyrste song eg høyra fekk,

var mor sin song ved vogga;

dei mjuke ord til hjarta gjekk,

dei kunde gråten stogga

«Den fyrste song» av Per Sivle

Babyer har til alle tider blitt forsøkt beroliget med sang. Vuggesanger – ofte med påfallende melodiske og rytmiske likheter – gjenfinnes i kulturer over hele kloden.

Noen går derimot mer vitenskapelig til verks enn andre.

Sang ved kuvøsen

Intense, hjerteskjærende babyskrik fyller rom 139 på Norges musikkhøgskole en tirsdag i august.

Det gjør etter hvert også myke, langsomme vokaler, sunget av musikkterapeuten, som sitter tett inntil kuvøsen.

Terapeuten følger nøye med på den ildrøde, sprellende bylten og på monitorene som er koblet til; justerer fortløpende sangen etter den lilles egne rytme, gråt og vitale tegn; puls, åndedrett, bevegelser.

Ganske snart avtar hylingen, den knøttlille skrotten faller til ro og puster stadig mer behersket.

Livmorlyder

I videoen beskrevet ovenfor, som denne dagen blir vist for en internasjonal forsamling av rundt 30 kursdeltakere, demonstreres musikkterapimetoden «First Sounds: Rhythm, Breath, Lullaby».

Kurset i Oslo ble ledet av Dr. Joanne Loewy, direktør for The Louis Armstrong Center for Music & Medicine ved Beth Israel i New York, og leder av forskningsprosjektet «The Effects of Music Therapy on Vital Signs, Feeding, and Sleep in Premature Infants», som har lagt mye av grunnlaget for «First Sounds».

 Før fødselen lever vi alle i livmorens lydbad. Når vi formes, kalibrerer vi vår utvikling til en annen persons rytmer og lyder, sier hun når vi spør om hvilken betydning lyd kan ha for nyfødte.

Velvalgt vuggesang

Gjennom bruk av spesialkonstruerte instrumenter som etterlikner eller reflekterer lydlandskapet i livmoren, samt bruk av stemmen, skal metoden kunne hjelpe både premature barn og deres foreldre i den ekstra tøffe starten.

Foreldrene deler gjerne sine musikkpreferanser, kultur og historie med musikkterapeuten. Ved å velge en sang som har mening  og gjerne forteller noe om kultur, tradisjoner og religion for foreldrene  tilpasser terapeuten denne sangen til formen av en vuggesang.

Terapeuten instruerer så mor og far i hvordan de best kan justere fremførelsens tempo, rytme og volum til barnet.

Må være levende musikk

Med ferdiginnspilt musikk, risikerer man å overstimulere premature babyer.

Det at sangen og musikken fremføres der og da – at den tilpasses individuelt og direkte gjennom volum, rytme og kadens, det vil si musikalsk avslutning – er helt essensielt, ifølge Dr. Loewy.

 Barnet er dirigenten! Det er dessuten viktig at vi gir foreldrene verktøy og metoder de kan bruke også etter at de har kommet hjem med barnet, sier hun.

272 babyer

Det ovennevnte forskningsprosjektet omfattet 272 for tidlig fødte barn ved elleve ulike sykehus.

Forskerne målte blant annet babyenes puls, oksygenopptak, sugereflekser, kaloriopptak og søvnmønster før under og etter musikalske intervensjoner.

Foreldrenes stressnivå ble også målt, og det var kontrollgrupper som ikke fikk samme behandling.

Under intervensjonene brukte man enten en såkalt ocean disc – hvis lyder minner om bølgedønninger mot stranden og lyder i mors liv – en to-tonet gato-boks av tre – som kan assosieres med hjerteslag – samt en tilpasset fremføring av vuggesangen foreldrene hadde valgt ut.

Beroliget foreldrene

Resultatene viste signifikante forskjeller i babyenes vitale tegn, avhengig av hva slags lyd de ble eksponert for under intervensjonene.

Vuggesang og den rytmiske gato-boksen hjalp for eksempel mange med å senke pulsen. Gato-boksen påvirket også babyenes sugeevne positivt, mens foreldrenes vuggesang påvirket både dette og kaloriopptak.

Bruken av ocean disc hadde på sin side størst effekt når det gjaldt å få de premature babyene til å sove.

 Det mest overraskende for oss, var nok likevel i hvor stor grad musikkterapien bidro til å senke også foreldrenes stressnivå, sier Dr. Loewy.

Mye oppmerksomhet

Forskningsresultatene fikk stor oppmerksomhet, både i faglige miljøer og media, etter at de i 2013 ble publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Pediatrics.

Blant annet viet avisa New York Times et førstesideoppslag til saken.

 Jeg tror den store oppmerksomheten skyldes at vi kombinerte solide kvantitative metoder med kulturelle aspekter, sier Loewy.

 «First Sounds» er både medisinsk, musikalsk og kulturelt forankret og inkluderer både barnet, foreldrene og miljøet.

Utvikling i Norge

Norske Julie Mangersnes, som i dag er ansatt som musikkterapeut ved Akershus universitetssykehus HF (Ahus), har jobbet sammen med Joanne Loewy ved Mount Sinai Beth Israel.

Hun er den eneste i Norge som til nå er opplært i hele «First Sounds: Rhythm, Breath, Lullaby»-metoden, og hun ledet kurset i Oslo sammen med Dr. Loewy.

Kurset tok for seg det første av i alt tre trinn av metoden, og nå håper Mangersnes at dette skal kunne bidra til å utvikle og etabere musikkterapi på nyfødtintensivavdelinger også her i landet.

 Det holder ikke bare at noen setter på en CD med bølgeskvulp, understreker hun.

 Det er helt essensielt at man justerer fremføringen til barnas egne rytmer for at det skal ha en positiv effekt. Opptak, som ikke kan ta signaler fra babyen, kan tvert imot ha en direkte negativ effekt, ikke minst for premature som er ekstra sårbare, påpeker Mangersnes.

Pip og skrik

På mange nyfødtintensivavdelinger har man tradisjonelt vært opptatt av å ha det så stille som mulig rundt babyene.

Lydlandskapet som overtar for livmorens sus og morens hjerteslag, blir ofte en kjølig stillhet, punktert av blant annet kalde pip fra maskiner, helsepersonellets fremmede stemmer, andre babyers skrik og lyden av dører som lukkes.

De daglige omgivelsene og lydmiljøet er også viktige for barnas utvikling, og her står sykepleierne sentralt.

 I tillegg til barna og foreldrene, jobber vi mye med de profesjonelle omsorgspersonene rundt barna. Sykepleiere er nøkkelpersoner i denne sammenhengen, sier Loewy.

Komfortable pleiere

 Sykepleiere er i frontlinjen når det gjelder det daglige lydmiljøet, og deres stressnivå og komfort er derfor viktig, påpeker Dr. Loewy.

Som en del av metoden, jobber derfor musikkterapeutene med miljøet på avdelingen.

Det å bruke musikk, gjerne med utgangspunkt i sykepleierenes favorittsanger, skal kunne bidra til at personalet slapper mer av og føler seg mindre stresset i arbeidshverdagen sin.

 Sykepleierne er også viktige observatører som informerer oss om situasjonen for de enkelte barna, og de tilrettelegger under de musikalske intervensjonene, forteller Dr. Loewy.

 Svært interessant

Den erfarne barnelegen og professor ved pediatrisk forskningsinstitutt på Universitetet i Oslo, Ola Didrik Saugstad, synes forskningen til Loewy virker svært interessant.

 Jeg ser at effekten er relativt liten på visse faktorer, men utslagene når det gjelder å stabilisere søvnmønsteret over tid og å øke kaloriopptaket er svært interessante. De kan minne om funnene som er gjort ved forskning på betydningen av å ha foreldrene til stede i samme rom som den nyfødte, sier Saugstad.

Professoren forteller at det blir stadig mer bevissthet rundt betydningen lyd kan ha for utviklingen til premature.

 Man er i dag veldig opptatt av lyd på intensivavdelinger. Særlig i eldre kuvøser ble det målt høye lydnivå, men man har klart å dempe dette, sier han.

Elektroniske ører

Han forteller videre at mange nyfødt intensivavdelinger i dag har elektroniske ører som registrerer lydnivået i rommet.

 Det skal lyse grønt. Viser det gult eller rødt, bør lydnivået senkes.

Det å stå og tromme nervøst med fingrene på kuvøsen under visitten, er dessuten en uvane enkelte har måtte legge av seg, ifølge Saugstad.

 Det er viktig å være bevisst på dette med lyd for premature, og det er noe man alltid kan bli flinkere på. Det er som å vaske seg på hendene; noe man alltid må være oppmerksom på.

 

Les også: