– Unnskyld, frontsøstre!

Det skal være rundt 450 norske sykepleiere som vervet seg under andre verdens krig og hadde tjeneste i tyske Røde Kors.

De fleste tjenestegjorde på et feltsykehus ved Østfronten, ifølge NRK, som skriver at det som regel var tyske eller tyskallierte soldater som fikk behandling, men også sivile og fiendtlige soldater som var såret fikk pleie.

Dømt for landssvik

Mange av frontsøstrene ble fratatt alle sine eiendeler av den norske staten da de ble dømt, og mange mistet borgerrettighetene sine, ifølge NRK.

Hvor mange som ble dømt for landssvik, har ikke Norges Røde Kors oversikt over.

Forhindret ikke dommene

Nå beklager Norges Røde Kors at organisasjonen ikke var mer aktiv for å forhindre at frontsøstrene ble dømt.

Dette ble enstemmig vedtatt på et landsstyremøte 6. februar.

–  Det skulle ikke skjedd. Ingen skal straffes for å gi medisinsk hjelp i krig og konflikt, sier Sven Mollekleiv, president i Røde Kors, i en pressemelding.

I et innlegg på Ytring skriver han blant annet:

–  Dette burde Norges Røde Kors tydeliggjort overfor norske påtalemyndigheter før og under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Dette skjedde dessverre ikke. I stedet uttalte Norges Røde Kors i 1947 at organisasjonen var enig i avgjørelsen om at frontsøstrene burde dømmes for landssvik. En mening som er i strid med både Genèvekonvensjonenes intensjoner og Røde Kors-bevegelsens grunntanke.

– Alle har rett til helsehjelp

Sven Mollekleiv skriver videre:

– Enhver stridende som blir såret eller syk har krav på beskyttelse. Genèvekonvensjonene sier klart og tydelig at stridende på alle sider av en konflikt har rett til helsehjelp. Ingen skal derfor straffes for å ha gitt helsehjelp i konflikt, sier Mollekleiv.

Mollekleiv mener at beklagelsen fra Røde Kors i Norge kommer for sent.

– Frontsøstrene som nå er døde fikk aldri den støtten de skulle fått.

Vil støtte de som ønsker gjenopptakelse

Norge var et av få land som straffeforfulgte sykepleiere som tjenestegjorde i Tyske Røde Kors.

– Anbefaler Norges Røde Kors at dømte og etterlatte prøver å gjenoppta sakene?

– Det har ikke vi sagt noe om. Det må være opp til de dømte og deres pårørende. Henvender noen seg til oss og ber om støtte til å gjenoppta saken, vil vi være positiv til det. Dommen var feil, men det er ikke vi som skal be om gjenopptakelse, sier Mads Harlem, leder for folkerettsseksjonen i Røde Kors.

Har ikke tatt stilling til krigsforbrytelser

– Frontsøstrene kan ha gjort forbrytelser mens de var i fronten?

– Det er viktig å presisere at landsstyret sier unnskyld for at sykepleierne ble dømt for å ha vervet seg for å pleie syke og sårete. Vi har ikke tatt stilling til andre forbrytelser. Det har vi overhodet ikke gått inn i. Har noen utført krigsforbrytelser, skal de selvsagt stilles til ansvar for det, sier Harlem.

Vil søke om erstatning

På Dagsrevyen sist fredag fortalte Arnstein Grill Fasting at han nå vil forsøke å få sin mor frikjent for landsforræderi og deretter søke om erstatning.

Moren, sykepleier Åse Grill Fasting, vervet seg i 1941, og er nå død. Sønnen har alltid syntes det var galt at moren ble straffeforfulgt.

– Får vi en liten erstatning, kan jeg si til barn og barnebarn at det som skjedde med mor og farmor var urettferdig, sa Fasting til NRK.

Fikk ikke være medlem i NSF

– Selv om det er sent, er det flott at Røde Kors har gjort dette vedtaket og sier unnskyld. Det slår ring om prinsippet om at ingen skal bli straffet når de yter helsehjelp i krig, uavhengig av hvilken side de står på, sier leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Eli Gunhild By.

Hun viser til at det er mange pågående kriger.

– Det handler stadig om helsepersonells innsats i krig og rett på beskyttelse når de hjelper sårede og skadde.

– Hva gjorde NSF for frontsøstrene etter krigen?

– Flere var medlemmer i NSF. De som ble dømt, mistet medlemskapet.

By har tatt en kikk i boken om NSFs historie.

– Der ser jeg at noen søkte om å få gjenoppta medlemskapet etter dommen. Det ble avvist.

– Sett i dagens lys – var det feil?

– Man kunne ønsket at saken ble behandlet annerledes, men det er lett å være etterpåklok. De gjorde vurderingen utfra den tiden, sier By.