fbpx Syke av psykososialt arbeidsmiljø Hopp til hovedinnhold

Syke av psykososialt arbeidsmiljø

Høy rollekonflikt gir 58 prosent økt risiko for høyt sykefravær. Rollekonflikt er at to roller eller forventninger som en person skal fylle i jobben er i konflikt med hverandre. Foto: Colourbox

– Å skylde på kjønnsforskjellene blir for enkelt når man skal forklare det høye sykefraværet i helse- og omsorgssektoren, mener seniorrådgiver hos Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren topper det legemeldte sykefraværet i Norge. I 2013 var det 42 prosent høyere enn i hele yrkesbefolkningen. Men det er ikke sikkert at det er kvinnedominansen i disse yrkene som gjør det, slik NOU-rapport nr. 13 fra 2010 foreslår: «I helse- og omsorgssektoren er det en stor overvekt av kvinner, og siden sykefraværet blant kvinner er høyere enn blant menn, bidrar det til høyere sykefravær sammenlignet med andre næringer», står det på side 19 i rapporten.

 

–  Undergraver utfordringene

– Å skylde på kjønnsforskjellene undergraver utfordringene som ligger i det høye sykefraværet i helse- og omsorgssektoren, mener Cecilie Aagestad.

Hun er seniorrådgiver og doktorgradskandiat ved NOA (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse), en avdeling under STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt).

–  Hvilke utfordringer tror du det handler om?

– Tidligere studier har avdekket at mekaniske eller ergonomiske faktorer har betydning for muskel- og skjelettplager blant helse- og sosialarbeidere, som igjen kan føre til sykefravær. Vi ønsket å se på på hvilke psykososiale og organisatoriske risikofaktorer som hadde størst betydning for det legemeldte sykefraværet. De mest studerte og kjente psykososiale faktorene har vært høye jobbkrav og lav kontroll. Men i høst viste vi i en studie at de som utsettes for vold eller trusler på jobben har 70 prosent høyere risiko for høyt sykefravær. I en studie av hele yrkespopulasjonen fant vi at høy rollekonflikt, lite støttende lederskap og høye emosjonelle krav i jobben, har en sammenheng med økt sykefravær, sier Aagestad.

 

Definisjoner og omfang

Når Aagestad ser på tallene for hele yrkespopulasjonen, finner hun at høy rollekonflikt gir 58 prosents økt risiko for høyt sykefravær. Rollekonflikt er at to roller eller forventninger som en person skal fylle i jobben er i konflikt med hverandre.

Lite støttende lederskap på jobben gir 50 prosent økt risiko for høyt sykefravær. Det handler om manglende tilbakemelding på utført arbeid, at arbeidsresultater ikke blir verdsatt, at sjefen behandler ansatte urettferdig og partisk, manglende støtte og hjelp samt lite tillit og respekt.

Høye emosjonelle krav på jobben gir 32 prosent høyere risiko for høyt sykefravær. Arbeid som innebærer direkte kontakt med kunder, klienter og pasienter, kan være emosjonelt belastende. De som har denne type arbeid, må ofte bruke egne følelser for å skape en stemning som gir fornøyde kunder eller klienter. Det handler også om å måtte forholde seg til sterke følelser (her skårer sykepleiere nest høyest, etter sosionom, vernepleier og barnevernspedagog) og å skjule egne negative følelser (her skårer sykepleiere dobbelt så høyt som gjennomsnittet for alle yrkesaktive).

– Vi har altså ikke sett på de enkelte yrkesgruppenes sykmeldinger på grunn av disse faktorene, men vi forventet nok i studien av helse- og sosialarbeiderne at høye emosjonelle krav ville ha betydning for sykefraværetdet. Det fant vi ikke, og en mulig forklaring kan være at høye emosjonelle krav er så utbredt i sektoren at man ikke får nok kontrast i utvalget til å skille ut effekten denne faktoren har på sykefraværet. En annen mulig forklaring kan være at sykepleiere er gode til å legge bånd på følelsene sine uten at det går ut over helsa. Kanskje er de innforstått med at dette er «noe man bare gjør» i jobben som sykepleier, sier Cecilie Aagestad.

 

Støtte fra Sverige og Danmark

STAMI har også undersøkt om arbeidets mekaniske belastninger kan forklare kjønnsforskjellene, noe de ikke fant holdepunkter for. Derimot kan de mekaniske belastningene forklare en betydelig del av utdanningsforskjellene i sykefraværet (jo høyere utdanning, jo mindre sykefravær), opptil 32 prosent for menn og opptil 43 prosent for kvinner.

Den kombinerte effekten av yrke og arbeidsrelaterte psykososiale faktorer forklarte omtrent 35 prosent av den forhøyede risikoen for høyt sykefraværsnivå blant kvinner generelt i alle sektorer.

– Arbeidsmiljøets betydning for kjønnsforskjeller i sykefraværet underbygges av nyere studier både fra Danmark og Sverige. Basert på disse studiene kan man anslå at mellom 25 og 50 prosent av den forhøyede risikoen for sykefravær blant kvinner kan forklares med arbeidsmiljø og yrkesforskjeller mellom menn og kvinner, sier forsker Tom Sterud ved STAMI.

 

Her er studiene:

1. Aagestad C, Johannessen HA, Tynes T, Gravseth HM, Sterud T: Work-related psychosocial risk factors for long-term sick leave: a prospective study of the general working population in Norway. Journal of occupational and environmental medicine / American College of Occupational and Environmental Medicine 2014, 56 (8):787-793

2. Aagestad C, Tyssen R, Johannessen HA, Gravseth HM, Tynes T, Sterud T: Psychosocial and organizational risk factors for doctor-certified sick leave: a prospective study of female health and social workers in Norway. BMC public health 2014, 14 (1):1016.

 3. Sterud T: Work-related gender differences in physician-certified sick leave: a prospective study of the general working population in Norway. Scandinavian journal of work, environment & health2014.

 

4. Sterud T, Johannessen HA: Do work-related mechanical and psychosocial factors contribute to the social gradient in long-term sick leave: a prospective study of the general working population in Norway. Scandinavian journal of public health2014, 42(3):329-334.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.