Gitrede balkonger og jernstenger

Ansatte ved Sykehuset Østfold gleder seg til nytt sykehus, men er overrasket over hvordan det nye bygget har løst utfordringen rundt sikkerhet og luftemuligheter for psykiatriske pasienter. Mange mener det nye sykehuset ser mer ut som et fengsel enn et sykehus.

Balkongene har den siste tiden skapt debatt i media. Mens noen mener balkongene ligner små luftebur, påpeker andre at sikkerheten kommer først, og at balkongene i stedet tilbyr pasientene frihet til å lufte seg uten oppsyn.

Ugunstig utseende

Norsk Sykepleierforbunds (NSF) tillitsvalgt ved psykiatrisk akuttavdeling, Øyvind Moksness, stiller seg undrende til løsningen av luftebalkongene.

– Vi er enige i at vi må sørge for mulighet for lufting på en god og trygg måte. Men denne løsningen er i mine øyne ikke god. Det virker som om ledelsen har glemt å ivareta det etiske. Det virker som de har gått for den billigste og enkleste løsningen, sier han.

Optimalt sett burde alle psykiatriske avdelinger ligget på bakkeplan. Realistisk sett er ikke det økonomisk mulig. Moksness trekker likevel frem løsninger fra andre sykehus han mener fungerer bedre.

– Nidaros DPS har en langt bedre løsning. Luftebalkongene er laget i tremateriale, og ser mye penere ut. Alle vinduer i bygget på Kalnes har også sikkerhetsglass. Hvorfor ikke bruke tilsvarende løsning til luftebalkongene, spør Moksness.

De ansatte har vært med i designprosessen, og kommet med innspill på løsninger som bygger på pasientenes behov.  Moksness forteller imidlertid at han ikke har sett «bur» på skissene til det nye bygget. Han forteller at de ansatte er enige i at utseendet på balkongene kan ha en negativ effekt på pasientene.

Supplement

Administrerende direktør ved Sykehuset Østfold, Irene Dahl Andersen, synes derimot debatten rundt balkongene på Kalnes har tatt en overraskende vending. Hun understreker at balkongene er ment som et supplement, og ser derfor ikke de negative konsekvensene.

– Det er fullstendig frivillig å benytte seg av balkongene. Vi ønsker å tilby en frisone, og mulighet til frisk luft, når de måtte ønske og med minst mulig begrensninger. Det skal fortsatt være mulig å ta seg en gåtur i nærområdet. Balkongene er kun et tilleggstilbud.

For Andersen er diskusjonen rundt estetikken en annen sak, og kommer derfor i andre rekke. Det viktigste er at pasientene har mulighet til å komme ut i frisk luft når de vil, og på en sikker måte.

– Sikkerhetsmessige forutsetninger må ivaretas, slik at de verken kan klatre over balkongene, falle ut eller kaste ting ut. Balkongene er bare et av flere forhold vi har gjort sikkerhetsvurderinger av i utformingsfasen, forteller hun.

Stigmatisering

Når det nye Østfoldsykehuset ble flyttet til Kalnes, var tanken at det skulle være et paradigmeskift for psykiatrisk avdeling. Psykiatrien skulle forenes med somatikken, og slik avstigmatiseres. Dette føler Moksness ikke har skjedd.

– Ikke bare har bygget til skjermet avdeling inngjerding på taket, slik at det ser ut som et høyrisikofengsel. Bygget skiller seg også ut med en annen farge. 

Flere av balkongene vender også ut mot omverden og trafikkårene, forteller Moksness.

– Disse balkongene hører til de avdelingene hvor de dårligste pasientene befinner seg. Vi skal ta vare på de som er dårlige. Derfor setter vi spørsmålstegn ved en løsning med bur.

– Behandler vi mennesker som dyr, oppfører de seg som dyr, sier Moksness.

Kvalitetsløft

Administrerende direktør er enig i at det er viktig å skjerme pasientene. Hun forteller imidlertid at de har forsøkt å skjerme mot innsyn i størst mulig grad i utformingen av bygget. Hun påpeker også at det er meldt inn forhold som arkitekten og byggearbeiderne skal se nærmere på. I sin helhet er hun godt fornøyd med det nye bygget til psykiatrisk avdeling.

– Det er mye stigmatisering rundt denne gruppen pasienter. Vi anser det nye bygget som et kvalitetsløft mot det vi har i dag, som ikke er tilpasset dagens innhold innenfor psykisk helsevern, forteller Irene Dahl Andersen.

Videre understreker hun at bygget og balkongene ikke er helt ferdig, og det er derfor for tidlig å dømme hvordan de vil bli til slutt.

Paradoks

Førsteamanuensis i sosialantropologi ved Høgskolen i Stord og Haugesund, Christine Øye, har skrevet doktorgrad om dagliglivet i en psykiatrisk institusjon. Hun synes det er fint at en slik sak skaper debatt.

– Problemstillingen rundt sikkerhet kontra åpenhet og avstigmatisering er ikke bare kjent, men også gammel. Debatten bidrar til å få synliggjort motsetninger og paradokser i organiseringen av psykiske helsetjenester og fagideologier, sier hun.

Sikkerhetstiltakene ved psykiatriske sykehus har vært nedtonet i lang tid grunnet politisk og fagpolitisk styrte prosesser. I stedet har det vært fokus på blant annet åpenhet, avstigmatisering og inkludering. Det har vært viktig å deinstitusjonalisere psykiske helsetjenester. Et tiltak med gitrede balkonger vil derfor gå på tvers av dagens satsing, mener Øye.

– Når sykehuset har slike tanker om sikkerhet som et slikt arkitektonisk tiltak indikerer, velger de å nedtone åpenhet, avstigmatisering og medansvar. Med gitrede balkonger og jernstenger, symboliserer sykehuset at de fratar personer mulighet til å ta større ansvar for eget liv og helse. På bakgrunn av det, forstår jeg de ansattes reaksjon, sier Øye.

– På den annen side har sykehuset med sine ansatte et ansvar for personer med psykiske lidelser, slik at de ikke skal være til fare for seg selv eller andre. Jo flere sikkerhetstiltak man iverksetter, desto lettere blir det å ivareta sikkerheten.

Øye mener likevel at et slikt tiltak går på tvers av det mange fagfolk arbeider for.

– Det å ta vare på personer som er truet av seg selv eller en fare for andre, kan gjøres på andre måter enn å sette opp gitter og jern. Det krever godt kvalifiserte menneskelige ressurser, slik jeg ser det, sier Christine Øye.

Det nye bygget på Kalnes skal stå innflyttingsklart i mai neste år.