Ikke på bekostning av faglige krav
Nedsatt funksjonsevne. Hvem kan bli sykepleier? Hvem er skikket eller egnet?
Sykepleieutdanningen prøver på lik linje med andre
høyskoleutdanninger å legge til rette for studenter med
funksjonsnedsettelser. Men hvor går grensen for tilrettelegging,
uten at det går på bekostning av skikkethetskravene?
Temaet ble tatt opp på Nasjonalt forum for
skikkethetsvurderings seminar i Trondheim i oktober. På seminaret
ble begrepene skikkethet og egnethet diskutert opp mot hverandre.
Skikket vs. egnet
– På møtet diskuterte vi om man kan være skikket med
funksjonsnedsetting. Vi kom frem til at dette er begreper som ikke
kan blandes. Det handler i stedet om å være egnet, forteller Toril
Forbord, studieveileder og førstelektor ved Sykepleierutdanningen
ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.
– Ved flere utdanninger er det opptak hvor man må passere
fysiske krav. Vi diskuterte også om vi ikke må ha større krav til
opptak ved sykepleierutdanningen. Det er foreløpig litt uenighet
rundt dette, sier Forbord.
Faglige krav
Mange er kritiske til at personer med store
funksjonsnedsettelser kan ta sykepleierutdanningen. Faget krever
visse kunnskaper og ferdigheter. Samtidig må høyskolene forholde
seg til loven.
I universitets- og høyskoleloven, § 4-3, femte ledd står det:
«Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge
studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov.
Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav
som stilles ved det enkelte studium».
– Det handler mer om individuell tilpasning og god individuell
vurdering. Man skal selvsagt legge til rette for studenter med
funksjonsnedsettelser, men samtidig er det dumt å utdanne noen som
ikke får autorisasjon når de skal ut i jobb. Da er det bedre å
veilede dem til noe annet før studiet starter, sier Forbord.
Kari Kildahl er skikkethetsansvarlig ved Høgskolen i Oslo og
Akershus og sitter i arbeidsutvalget for Nasjonalt forum for
skikkethet.
– Balansegangen mellom tilrettelegging og skikkethet er et
spennende spørsmål for oss. Vi er opptatt av at de vi utdanner kan
utføre arbeidet sitt. Vi skal tilrettelegge, men det må ikke gå på
bekostning av de faglige kravene vi må stille til alle studenter,
sier hun.
Tolk
Foreløpig er det få studenter med behov for særskilt
tilrettelegging som søker seg til sykepleieutdanningen. Ved
Høgskolen i Sør-Trøndelag har Forbord bare hatt én student med
nedsatt funksjonsevne som har fullført hele studieløpet. Studenten
hadde nedsatt hørselsevne, og fikk tilrettelegging i form av tolk
og tilpasset praksisplass.
– Studenten var veldig klar over egen funksjonshemning, og
brukte også utdanningen som del av en mastergrad. Dette var en
veldig dyktig student. Det fungerte i dette tilfellet, men det
ville nok ikke gjort det for alle, sier hun.
Også Høgskolen i Oslo og Akershus og høgskolen Diakonova har
hatt studenter med behov for tolk. Studieleder for bachelorstudiet
ved Diakonova, Hilde Øieren, påpeker at det er viktig å vurdere
hver enkelt student og ikke tenke diagnoser.
– Personer med funksjonsnedsettelser har svært ulike behov for
tilrettelegging og eventuell bruk av personlig assistent og tolk.
Samtidig må vi ta hensyn til pasientene når studentene møter disse
i praksisstudiene, og det er ofte her man møter de største
utfordringene rundt denne problemstillingen, sier
hun.
0 Kommentarer