fbpx Lærer bort hygiene i felt Hopp til hovedinnhold

Lærer bort hygiene i felt

Emilia Sæter har vært på mange oppdrag i felt. – Jeg liker å hjelpe og vet at jeg kan bidra med kunnskap. Foto: Marit Fonn

Til helgen blir det tv-aksjon. Sykepleier Emilia Sæter vet at rent vann redder mange liv.

Søndag 19. oktober foregår den årlige tv-aksjonen i NRK. I år er Kirkens Nødhjelp mottaker. Pengene skal gå til varig tilgang til rent vann, blant annet i Sudan og Etiopia.

Emilia Sæter (60), som er filippinsk, er i beredskapsgruppen for Kirkens Nødhjelp. Da Filippinene ble rammet av tyfon i fjor, dro hun dit på jobb. Hun har tidligere vært på Haiti. Sæter er ekspert på vannbårne sykdommer i katastrofeområder. Til daglig er hun avdelingssykepleier på Lilleborg sykehjem i Oslo.

Måtte dra til konflikt

– Hvorfor vil du være nødhjelpsarbeider?

– Som nyutdannet sykepleier på Filippinene i 1976 ble jeg sendt til en landsby i sør uten helsetilbud, som en del av landets helseprogram. Der var det geriljakamper og konflikt mellom muslimer og kristne. Jeg underviste om hygiene.

– Og det likte du?

– Jeg liker å hjelpe og bidra med kunnskap. Etterpå søkte jeg jobb i Libanon, og i 1980 dro jeg til Beirut. Jeg kunne litt arabisk og var der i tre år. Der traff jeg en norsk mann som var FN-soldat.

– Og så ble du med ham hit?

– Ja. Jeg kom til Norge i 1984 og fikk jobb på sykehjem. I 1987 ble jeg avdelingssykepleier. Jeg fikk høre om de frivillige organisasjonene her, som Norges Røde Kors.

Et avbrekk fra sykehjemmet

– Du var i beredskap for Røde Kors?

– Ja, første tur var til Sri Lanka. Etter det Colombia, da måtte jeg friske opp spansken. Etter tsunamien var jeg i Indonesia.

– På Haiti var du også?

– Etter jordskjelvet i 2010, for Kirkens Nødhjelp. I år har jeg vært to ganger i flyktningleiren på grensen mellom Tyrkia og Syria. Også da underviste jeg om hygiene. Jeg liker den type arbeid. Det er et avbrekk fra den daglige jobben som leder.

Følsomt på Filippinene

– Hvordan var det å være i hjemlandet ditt?

– Emosjonelt. Jeg kjente deres smerte og lidelser etter tyfonens herjinger. Jeg er jo vant til flom og regn, men ikke på den måten. Hus, avlinger, kokosnøtter – alt lå utover, det var helt flatt. Barn sto langs veien og tigget mat og vann. Det er første gang jeg har opplevd. Det var så trist å se.

– Tyfonen fikk det internasjonale navnet Haiyan?

– Ja, men lokalt het den Yolanda. På Filippinene får tyfonene hvert år navn etter alfabetet. Yolanda – på Y – var altså den 25. tyfonen på Filippinene i 2013. Min yngste søster er oppkalt etter Luddi som herjet da hun ble født. Hun heter Ludivina.

– Hva gjorde du da du var der?

– Bygget vanntanker med ingeniørene i Kirkens Nødhjelp. Lokale myndigheter fylte dem med vann. Jeg underviste om håndhygiene. For å forebygge sykdommer trengs rent vann, til å vaske hender og mat. Jeg lærte både barn og voksne å vaske seg etter de har vært på toalettet, og mødrene etter de har skiftet bleie på barna sine.

Barna blir syke av diaré

– Hvilke sykdommer oppstår av urent vann?

– Kolera. Tyfus. Dysenteri. De fører til diaré og uttørking. Særlig barna blir veldig syke.

– Tilgang på rent vann er vel det viktigste for helsen vår?

– Det er veldig viktig. Heldigvis har mange hjelpeorganisasjoner program for dette.

Trives i felt

– Hvordan er det å jobbe på sykehjem?

– Som leder blir det mer og mer administrasjon. Mye ikt, budsjett og turnus. (Sukk). Det er ikke lett. Ja ja. Sånn er det.

– Men reise liker du?

– Jeg har ikke barn og har vært fri til å reise. Jeg liker meg i feltet, selv om bo- og toalettforholdene kan være veldig provisoriske. Men det er ikke så lett å delegere lederoppgavene mine på sykehjemmet, så arbeidsgiver sier nei noen ganger.

­ – Er ebola-oppdrag noe for deg?

– Det kunne jeg tenkt meg. Mannen min har alltid støttet mine oppdrag. Men til ebola er han skeptisk, han er redd for min helse. Så da lar jeg være.

 

Min yngste søster er oppkalt etter tyfonen Luddi.

Emilia Sæter
Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.