VRE sniker seg inn på norske sykehus

Den siste uka er det funnet vankomycinresistente enterokokker (VRE) hos tre nye pasienter ved St. Olav. Alle har hatt opphold på Øya i Trondheim.

I løpet av forrige uke ble pasienter ved St. Olavs Hospital screenet for å undersøke omfanget av utbruddet av vankomycinresistente enterokokker (VRE).

Tidligere er 15 tilfeller av VRE-smitte funnet. Seksjon for smittevern ved St. Olavs Hospital anser Orkdal Sjukehus som sentrum for utbruddet. Alle pasienter derfra blir isolert og screenet.

Dette er en bakterie som er resisten mot bredspekterantibiotikaen vankomycin. I andre land er VRE-bakterien godt kjent på helseinstitusjoner, men i Norge har sykehus og sykehjem klart å holde den på avstand.

LES TEMA: Ringen min får du aldri

VRE har sneket seg inn

Ifølge smittevernoverlege ved St. Olavs Hospital, Andreas Radtke har VRE- bakterien sneket seg inn på sykehuset.

- Bakterien må ha vandret inn på sykehuset på noen, eller på utstyr som ikke er godt nok vasket, sier han til Sykepleien.

Sykepleiere er kanskje den personalgrupppen som vandrer mest rundt, og er i kontakt med flest pasienter.

- Betyr det at sykepleiere som ikke passer godt nok på håndhygiene utgjør en ekstra smitterisiko?

- Jeg vil ikke dra det så langt. I hvertfall ikke her på St. Olavs Hospital hvor vi regelmessig gjør målinger av håndhygiene. Resultatene viser at sykepleierne er av de flinkeste når det gjelder god hygiene, sier smittevernoverlege ved St. Olavs Hospital, Andreas Radtke.

Men han legger til at slik situasjonen er på sykehuset nå, må alle ta ett ekstra ansvar og passe på at håndhygienen er god.

Bor i tarmen

VRE smitter både fra hånd til hånd og via håndtak og andre ting som berøres. Derfor er håndhygiene svært viktig.

- Er bakterien farlig?

- Enterokokker er noe vi alle har i tarmen. Den er ikke farlig så lenge den holder seg der den bor. Det er når den kommer inn sår, urinveier eller blodbanene at den kan bli farlig og skape infeksjoner, sier Radtke.

- Førstevalget for enterokokken vi har i utbruddet vil være vankomycin. Det tar litt tid før vi skjønner at en pasient er resistent mot behandlingen. Tiden som har gått kan føre til at pasientens situasjon alvorlig forverres, sier han.

Også Haukeland sykehus, Oslo universitetssykehus og Sykehuset Østfold i Fredrikstad har funnet VRE hos pasienter i løpet av de siste årene.

VRE er ikke farlig for de fleste, men bakterien kan smitte, derfor skal pasienter med påvist VRE isoleres. Ved Haukeland har de registrert at poster med stort overbelegg og mange korridorpasienter har flest VRE-tilfeller.

Isolert

Den siste uka er det funnet tre nye VRE-smittede pasienter ved St. Olav. Alle har hatt opphold på Øya i Trondheim.

– De nye tilfellene av smittede pasienter er funnet ved avdeling for rekonstruktiv ortopedi og plastikkirurgi. Vi må nå anse det slik at avdelingen har et utbrudd, sier smittevernoverlege Andreas Radtke ved St. Olavs Hospital.

Pasientene ble umiddelbart kontaktsmitteisolert.

Kommet for å bli?

Ifølge Folkehelsa ble det første kjente VRE-utbruddet i Norge rapportert fra Haukeland universitetssykehus i 2010-2011 ved lungemedisinsk avdeling. Sykehuset klarer ikke å bli kvitt bakterien.

Haukeland har derfor innført faste rutiner for å overvåke bakterien.

En dag hver måned blir det tatt prøver av samtlige pasienter på alle berørte poster. Tilsammen 434 pasienter har fått påvist mikroben. I fem tilfeller er VRE funnet i blodet til pasienter med blodforgiftning, som er en livstruende infeksjon, skriver bt.no.

Alle som får påvist VRE ved Haukeland sykehus, blir isolert på enerom. Den månedlige VRE-testingen koster 1,1 millioner kroner årlig. Da er bare laboratorieutgiftene tatt med. Ifølge bt.no er styret for Helse Bergen varslet om resistente mikrober er et øjkende problem og vil kreve nye og mer kostbare renholdsrutiner.

Fakta om Vankomycinresistente enterokokker (VRE)

Enterokokker kan i stor grad være resistente mot ulike typer antibiotika.

At enterokokkene har blitt resistente mot vankomycin betyr ikke nødvendigvis at de er mer sykdomsfremkallende enn andre enterokokker.

VRE kan spres forholdsvis lett i helseinstitusjoner, og pasienter og personell kan bli kolonisert med bakteriene i tarmen uten at de får symptomer.

Smitteoverføring mellom mennesker skjer via kontakt med kontaminert hud og ulike kontaminerte overflater i pasient- eller behandlingsrom. Vehikkelsmitte gjennom inntak av næringsmidler forekommer sjeldent.

Bærerskap med VRE kan vedvare i uker eller måneder.

Folkehelseinstituttet nasjonale anbefalinger for håndtering av VRE i helseinstitusjoner anbefales at følgende pasienter undersøkes for VRE ved innleggelse i sykehus:

Alle pasienter som i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt på helseinstitusjon utenfor Norden.
Alle pasienter som har vært innlagt på ved norsk eller nordisk helseinstitusjon med pågående VRE-utbrudd

På sykehjem bør nye beboere undersøkes for VRE dersom de fyller screeningskriteriene ovenfor og VRE-status er ukjent.

Håndtering av VRE-pasienter på sykehus

Illustrasjonsfoto: Colourbox

I de nasjonale anbefalinger for håndtering av VRE i helseinstitusjoner som ble publisert av Folkehelseinstituttet i 2011 anbefales følgende håndtering av VRE-positive pasienter på sykehus:

Påvist VRE hos en pasient må ikke forsinke nødvendig undersøkelse, behandling eller pleie.
Bekreftede VRE-positive pasienter og pasienter som undersøkes for VRE, isoleres etter kontaktsmitteregime. Kohortisolering kan være aktuelt når flere pasienter er bekreftet VRE-positive og det er mangel på isolasjonsrom.
For pasienter uten økt risiko for spredning (for eksempel uten diaré, inkontinens eller sår med sekresjon) kan det etter en individuell vurdering, gis tillatelse til å forlate isolatet.
Som en del av basale smittevernrutiner er håndhygiene svært viktig. Håndhygiene skal utføres før og etter pasientkontakt, før rene oppgaver, etter kontakt med kroppsvæsker og etter kontakt med flater, inventar og utstyr i pasientens umiddelbare omgivelser, samt etter fjerning av personlig verneutstyr.
Unngå unødvendig flytting av infiserte eller koloniserte pasienter innad i sykehuset.
VRE-positive pasienter og deres besøkende informeres om hygienetiltak og oppfordres til å unngå å besøke andre pasienter ved institusjonen.
Under et pågående utbrudd av smittsom sykdom bør buffetservering vurderes å stenges på avdelinger som omfattes av utbruddet.
Rengjøring og desinfeksjon av pasientrom bør forsterkes. Flater og kontaktpunkter som ofte berøres bør jevnlig desinfiseres med alkohol. Det er spesielt viktig med hyppig renhold og desinfeksjon av seng, nattbord og annet inventar og utstyr i pasientens nærhet, samt bad og toalett.
VRE-bærerskap skal dokumenteres i pasientens journal under kritiske opplysninger. Dette er for å sikre at nødvendige smitteverntiltak blir iverksatt ved eventuell reinnleggelse.
Ved overføring til annen avdeling eller annen helsetjeneste informeres disse i forkant om pasientens smittestatus og hvilke smitteverntiltak som er satt i verk.
På poliklinikker forebygges smittespredning med nøye opplæring i og etterlevelse av basale smittevernrutiner.

Håndtering av VRE-pasienter på sykehjem og andre helseinstitusjoner i primærhelsetjenesten

I de nasjonale anbefalinger for håndtering av VRE i helseinstitusjoner som ble publisert av Folkehelseinstituttet i 2011 anbefales følgende håndtering av VRE-positive pasienter på sykehjem og andre helseinstitusjoner i primærhelsetjenesten:

VRE-positive beboere bør ha enerom med eget toalett. Det er ingen restriksjoner på beboerens bevegelser, samvær, aktivitet og besøk. Smittespredning forebygges med nøye opplæring i og etterlevelse av basale smittevernrutiner.
Beboere og besøkende instrueres i håndhygiene.
Det bør utføres hyppig renhold på rom som brukes av VRE-positive beboere. Det er spesielt viktig med hyppig renhold og desinfeksjon av seng, nattbord og annet inventar og utstyr i beboerens nærhet, samt bad og toalett.
Infeksjon med VRE eller diaré, enterostomi, sår med mye sekresjon hos VRE-bærere øker risikoen for smittespredning. I enkelte slike tilfeller kan det derfor være nødvendig med modifiserte smiteverntiltak. Ta kontakt med smittevernpersonell ved tvil om nødvendige smitteverntiltak.

Kilde: Folkehelsa