I løpet av forrige uke ble pasienter ved St. Olavs Hospital
screenet for å undersøke omfanget av utbruddet
av vankomycinresistente enterokokker (VRE).
Tidligere er 15 tilfeller av VRE-smitte
funnet. Seksjon for smittevern ved St. Olavs Hospital anser
Orkdal Sjukehus som sentrum for utbruddet. Alle pasienter derfra
blir isolert og screenet.
Dette er en bakterie som er resisten mot
bredspekterantibiotikaen vankomycin. I andre land er
VRE-bakterien godt kjent på helseinstitusjoner, men i Norge har
sykehus og sykehjem klart å holde den på avstand.
LES TEMA:
Ringen min får du aldri
VRE har sneket seg inn
Ifølge smittevernoverlege ved St. Olavs Hospital, Andreas Radtke
har VRE- bakterien sneket seg inn på sykehuset.
- Bakterien må ha vandret inn på sykehuset på noen, eller på
utstyr som ikke er godt nok vasket, sier han til Sykepleien.
Sykepleiere er kanskje den personalgrupppen som vandrer mest
rundt, og er i kontakt med flest pasienter.
- Betyr det at sykepleiere som ikke passer godt nok på
håndhygiene utgjør en ekstra smitterisiko?
- Jeg vil ikke dra det så langt. I hvertfall ikke her på St.
Olavs Hospital hvor vi regelmessig gjør målinger av håndhygiene.
Resultatene viser at sykepleierne er av de flinkeste når det
gjelder god hygiene, sier smittevernoverlege ved St. Olavs
Hospital, Andreas Radtke.
Men han legger til at slik situasjonen er på sykehuset nå, må
alle ta ett ekstra ansvar og passe på at håndhygienen er god.
Bor i tarmen
Illustrasjonsfoto: Colourbox | VRE smitter både fra hånd til hånd og via håndtak og andre ting
som berøres. Derfor er håndhygiene svært viktig. - Er bakterien farlig? - Enterokokker er noe vi alle har i tarmen. Den er ikke farlig
så lenge den holder seg der den bor. Det er når den kommer inn sår,
urinveier eller blodbanene at den kan bli farlig og skape
infeksjoner, sier Radtke. - Førstevalget for enterokokken vi har i utbruddet vil være
vankomycin. Det tar litt tid før vi skjønner at en pasient er
resistent mot behandlingen. Tiden som har gått kan føre til at
pasientens situasjon alvorlig forverres, sier han. Også Haukeland sykehus, Oslo universitetssykehus og Sykehuset
Østfold i Fredrikstad har funnet VRE hos pasienter i løpet av de
siste årene. VRE er ikke farlig for de fleste, men bakterien kan smitte,
derfor skal pasienter med påvist VRE isoleres. Ved Haukeland
har de registrert at poster med stort overbelegg og mange
korridorpasienter har flest VRE-tilfeller. Isolert
Den siste uka er det funnet tre nye VRE-smittede pasienter ved
St. Olav. Alle har hatt opphold på Øya i Trondheim. – De nye tilfellene av smittede pasienter er funnet ved avdeling
for rekonstruktiv ortopedi og plastikkirurgi. Vi må nå anse det
slik at avdelingen har et utbrudd, sier smittevernoverlege Andreas
Radtke ved St. Olavs Hospital. Pasientene ble umiddelbart kontaktsmitteisolert. Kommet for å bli?Ifølge Folkehelsa ble det første kjente VRE-utbruddet i Norge
rapportert fra Haukeland universitetssykehus
i 2010-2011 ved lungemedisinsk avdeling. Sykehuset klarer
ikke å bli kvitt bakterien. Haukeland har derfor innført faste rutiner for å overvåke
bakterien. En dag hver måned blir det tatt prøver av samtlige pasienter på
alle berørte poster. Tilsammen 434 pasienter har fått påvist
mikroben. I fem tilfeller er VRE funnet i blodet til pasienter med
blodforgiftning, som er en livstruende infeksjon,
skriver bt.no. Alle som får påvist VRE ved Haukeland sykehus, blir isolert på
enerom. Den månedlige VRE-testingen koster 1,1 millioner kroner
årlig. Da er bare laboratorieutgiftene tatt med. Ifølge bt.no er
styret for Helse Bergen varslet om resistente mikrober er et
øjkende problem og vil kreve nye og mer kostbare
renholdsrutiner. Fakta om Vankomycinresistente enterokokker (VRE) Enterokokker kan i stor grad være resistente mot ulike typer
antibiotika. At enterokokkene har blitt resistente mot vankomycin betyr ikke
nødvendigvis at de er mer sykdomsfremkallende enn andre
enterokokker. VRE kan spres forholdsvis lett i helseinstitusjoner, og
pasienter og personell kan bli kolonisert med bakteriene i tarmen
uten at de får symptomer. Smitteoverføring mellom mennesker skjer via kontakt med
kontaminert hud og ulike kontaminerte overflater i pasient- eller
behandlingsrom. Vehikkelsmitte gjennom inntak av næringsmidler
forekommer sjeldent. Bærerskap med VRE kan vedvare i uker eller måneder. Folkehelseinstituttet nasjonale anbefalinger for håndtering av
VRE i helseinstitusjoner anbefales at følgende pasienter undersøkes
for VRE ved innleggelse i sykehus: - Alle pasienter som i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt
på helseinstitusjon utenfor Norden.
- Alle pasienter som har vært innlagt på ved norsk eller nordisk
helseinstitusjon med pågående VRE-utbrudd
På sykehjem bør nye beboere undersøkes for VRE dersom de fyller
screeningskriteriene ovenfor og VRE-status er ukjent. Håndtering av VRE-pasienter på sykehus Illustrasjonsfoto: Colourbox | I de
nasjonale anbefalinger for håndtering av VRE i
helseinstitusjoner som ble publisert av Folkehelseinstituttet i
2011 anbefales følgende håndtering av VRE-positive pasienter på
sykehus: - Påvist VRE hos en pasient må ikke forsinke nødvendig
undersøkelse, behandling eller pleie.
- Bekreftede VRE-positive pasienter og pasienter som undersøkes
for VRE, isoleres etter kontaktsmitteregime. Kohortisolering kan
være aktuelt når flere pasienter er bekreftet VRE-positive og det
er mangel på isolasjonsrom.
- For pasienter uten økt risiko for spredning (for eksempel uten
diaré, inkontinens eller sår med sekresjon) kan det etter en
individuell vurdering, gis tillatelse til å forlate isolatet.
- Som en del av basale smittevernrutiner er håndhygiene svært
viktig. Håndhygiene skal utføres før og etter pasientkontakt, før
rene oppgaver, etter kontakt med kroppsvæsker og etter kontakt med
flater, inventar og utstyr i pasientens umiddelbare omgivelser,
samt etter fjerning av personlig verneutstyr.
- Unngå unødvendig flytting av infiserte eller koloniserte
pasienter innad i sykehuset.
- VRE-positive pasienter og deres besøkende informeres om
hygienetiltak og oppfordres til å unngå å besøke andre pasienter
ved institusjonen.
- Under et pågående utbrudd av smittsom sykdom bør
buffetservering vurderes å stenges på avdelinger som omfattes av
utbruddet.
- Rengjøring og desinfeksjon av pasientrom bør forsterkes. Flater
og kontaktpunkter som ofte berøres bør jevnlig desinfiseres med
alkohol. Det er spesielt viktig med hyppig renhold og desinfeksjon
av seng, nattbord og annet inventar og utstyr i pasientens nærhet,
samt bad og toalett.
- VRE-bærerskap skal dokumenteres i pasientens journal under
kritiske opplysninger. Dette er for å sikre at nødvendige
smitteverntiltak blir iverksatt ved eventuell reinnleggelse.
- Ved overføring til annen avdeling eller annen helsetjeneste
informeres disse i forkant om pasientens smittestatus og hvilke
smitteverntiltak som er satt i verk.
- På poliklinikker forebygges smittespredning med nøye opplæring
i og etterlevelse av basale smittevernrutiner.
Håndtering av VRE-pasienter på sykehjem og andre
helseinstitusjoner i primærhelsetjenesten I de nasjonale anbefalinger for håndtering av VRE i
helseinstitusjoner som ble publisert av Folkehelseinstituttet i
2011 anbefales følgende håndtering av VRE-positive pasienter på
sykehjem og andre helseinstitusjoner i primærhelsetjenesten: - VRE-positive beboere bør ha enerom med eget toalett. Det er
ingen restriksjoner på beboerens bevegelser, samvær, aktivitet og
besøk. Smittespredning forebygges med nøye opplæring i og
etterlevelse av basale smittevernrutiner.
- Beboere og besøkende instrueres i håndhygiene.
- Det bør utføres hyppig renhold på rom som brukes av
VRE-positive beboere. Det er spesielt viktig med hyppig renhold og
desinfeksjon av seng, nattbord og annet inventar og utstyr i
beboerens nærhet, samt bad og toalett.
- Infeksjon med VRE eller diaré, enterostomi, sår med mye
sekresjon hos VRE-bærere øker risikoen for smittespredning. I
enkelte slike tilfeller kan det derfor være nødvendig med
modifiserte smiteverntiltak. Ta kontakt med smittevernpersonell ved
tvil om nødvendige smitteverntiltak.
Kilde:
Folkehelsa |
|
0 Kommentarer