København Operasjon gir motivasjon

PREGRADUATES: Erika Charlotte Wernheden og Marianne Aalykke er de to medisinstudentene som jobber med Scand-ankelstudien. Foto: Eivor Hofstad.

Stikkord

Klarer stordrikkere som brekker ankelen å kutte alkoholen ved operasjon?

Vinden kaster seg gjennom Københavns gater, så syklistene må tråkke som om de er halvveis til Galdhøpiggen. Medisinstudent Erika Charlotte Wernheden søker ly innenfor glassdørene på Bispebjerg hospital mens hun venter på Nicolaj Møller.

Han skal til sin siste kontroll i Scand-Ankle-studien, et år siden han sloss med tre dørvakter på en av byens nattklubber. Det endte med ankelbrudd som krevde skruer og kirurg. Med et alkoholforbruk på godt over 21 enheter i uken passerte han det trange nåløyet for studiedeltakelse med glans.

 

Endringsmotiverte pasienter

Pasienter med høyt alkoholforbruk er overrepresentert på sykehusene. Særlig henger alkohol og ankelbrudd ofte sammen. Mye av den problematikken sykepleiere og leger kommer borti på akuttmottak eller kirurgiske avdelinger representerer det livsstilsforskerne liker å kalle et «window of opportunity». Studier har vist at 80 prosent av pasienter henvist til planlagt kirurgi faktisk ønsker at sykehuset støtter dem i å senke alkoholforbruk, kutte ut røyking og begrense overvekt før operasjon. Pasienter som gjennomgår kirurgi er også spesielt motivert til å endre livsstil, men sykehusene tar sjelden ansvar for det.

Dette ønsket forskerne bak den skandinaviske ankelstudien å gripe fatt i.

33 år gamle Møller ankommer i drosje. Wernheden løper ut for å betale sjåføren. Hun mangler et år av medisinstudiet før hun blir lege, men har et såkalt «pregraduate» forskningsår. Det bruker hun på den skandinaviske ankelstudien i regi av Verdens helseorganisasjons Collaborating Centre (WHOCC).

Senteret står bak tidligere banebrytende studier innen kirurgi og røykeslutt (omtalt i Sykepleien nr.13, 2013), som viser at røykere kan mer enn halvere risikoen for komplikasjoner etter ortopedisk kirurgi hvis de slutter å røyke åtte uker før og etter operasjon. Det samme ser ut til å gjelde for alkoholbruk.

 

Nybrottsarbeid

Men hva med dem som må opereres akutt? Kan de minimere risikoen for komplikasjoner ved å slutte å drikke etter operasjonen? Hva med å tilpasse det undervisningsopplegget (se faktaboks) som brukes på dem som vil slutte å røyke? Tanken er å la dem gå gjennom opplegget på kortere tid, mens bruddet gror, sammen med antabus og B-vitaminer og eventuelt benzodiazepiner. Det er det ingen som har forsket på effekten av det før nå.

Scand-Ankle-studien inkluderer danske pasienter med ankelbrudd som krever operasjon, og med et alkoholforbruk på over 21 enheter i uka. En enhet tilsvarer et glass øl (3,3 dl) eller et lite glass vin (1,25 dl). Pasienter skulle etter planen hentes inn fra Norge og Sverige også, men det gikk tregt med rekrutteringen. Ytterst få av ankelbruddspasientene i de to nabolandene oppga at de drakk så mye.

– Det er tabu å innrømme at man drikker mye alkohol i Norge og Sverige. For det er ikke slik at dere ikke gjør det. Jeg har vært vikar som fastlege mange steder i Norge, og har sett hvor vanlig det er med et høyt forbruk, sier professor Hanne Tønnesen, direktør ved WHOCC.

 

Kontrollgruppen

Pasientene er delt i en kontrollgruppe og en intervensjonsgruppe. Nikolaj Møller er med i kontrollgruppen og har ikke fått noen annen oppfølging etter operasjonen enn en halv times fysioterapiøvelser. Han har heller ikke fått antabus eller andre legemidler, og har fortsatt sitt høye alkoholforbruk etter operasjon. Nå går han sammen med Wernheden gjennom sykehuskorridorene. En sort sekk er slengt over den ene skulderen. Han er frilansfotograf og beveger seg lett til beins med det tunge utstyret uten antydning til halting. Ikke har han hatt noen komplikasjoner heller, selv om han har fortsatt å drikke som før.

Wernheden ber ham fortelle hvordan det går med ankelen. Møller sier det går fint. Meget bra, faktisk. Wernheden krysser av på beste alternativ i skjemaet sitt.

– Jeg går mye. Minst en time hver dag. Jeg var i amazonasjungelen på jobb i hele november, og det gikk greit, forteller han vel plassert i stolen på undersøkelsesrommet, etter først å ha tatt et siste røntgenbilde av ankelen.

Wernheden spør om alkoholforbruk den siste uken og de tre månedene siden han var der sist.

– Det varierer veldig.

Møller forteller at det ble en del alkohol og mer til i amazonasjungelen. En sjaman ga ham den hallusinogene drikken ayahuaska. Det endte med oppkast selv om han ikke går på antabus …

– I gjennomsnitt drikker jeg nok minst 21 enheter i uka. Men jeg har ikke drukket i dag, sier han og blåser i det digitale alkometeret som ikke gir utslag.

– Røyker du?

– Nei, bare når jeg drikker. Da kan det gå tre pakker i uka.

 

– Veldig effektivt program

Fire doktorgradsstudenter fra både Danmark, Sverige og Norge er rullet inn i prosjektet. I tillegg jobber to medisinstudenter med hver sine delstudier.

Kristian Oppedal er fastlege og spesialist i allmennmedisin ved Kokstad medisinske senter i Bergen, og er den norske phd-stipendiaten som er med. Han ser på hvor mange som klarer å slutte å drikke alkohol i den seks ukers oppfølgingsperioden, samt hvor mange som har et ikke-risikabelt alkoholforbruk opptil ett år etter operasjon. Tallene baserer seg både på selvrapportering og biokjemiske analyser av urin- og blodprøver.

– Det viser seg at programmet er veldig effektivt ved seksukers-kontrollen. Tallene for langtidsoppfølgingen har jeg ikke ennå, sier Oppedal.

– Hvorfor gir dere ikke legemidler i kontrollgruppen også, for virkelig å få testet effekten av undervisningsprogrammet?

– Studien er designet for å teste hele pakkeløsningen, siden tidligere forskning har vist at rådgivning og legemidler har best effekt når de kombineres.

 

Motstand i helsepersonellets hoder

Kristian Oppedal venter på publisering av de første funnene i Scandinavian Journal of Orthopedics, slik at kunnskapen først og fremst når kirurgene, ikke bare helsepersonellet som jobber med rus.

– Hva bør konsekvensen være hvis programmet viser seg å ha effekt?

– Da bør det implementeres, men vi vet at det finnes mange barrierer for det. Den største er hos helsepersonellet selv. De opplever at dette er litt på siden av deres arbeidsoppgaver, og tror feilaktig at pasienten ikke vil ha noen innblanding. Men pasientene vil oftest gjerne ha hjelp til å endre livsstil, så det er i hodet på helsepersonellet motstanden sitter.

Oppedal ønsker seg også mer oppmerksomhet rundt temaet fra myndighetenes side, og mener dette er så konkret at det lett bør kunne kommuniseres.

– Det er ikke nok med brief intervention, altså at legen eller sykepleieren bare rådgir pasienten om å unngå alkohol før og etter operasjonen. Det har ingen effekt. Det er kun intensiv rådgivning over lang tid som er evidensbasert innen både røyke- og alkoholstopp, sier Oppedal.

 

Komplikasjonsfri kontrollpasient

På Bispebjerg hospital fyller Nikolaj Møller ut et skjema om alkoholbruken. Så fortsetter Erika Wernheden kontrollen. Sjekker vekten, balansen, muskelstyrken og bevegelighet i ankelen. Deretter blodprøver. Møller kikker med stivt blikk ut av vinduet mens den høyre armen årelates. Det blir flere glass. De fleste av dem skal analyseres i Stockholm på Karolinska Institutet sammen med urinprøven. Til slutt er det å vrenge av seg på overkroppen, ta av sokkene og legge seg ned på brisken for EKG. Alt vel. Det hele tar en knapp time.

– Forkludrer han hypotesen din når han har så gode resultater selv om han både drikker og røyker?

– Nei, tre av fire pasienter som drikker får ikke komplikasjoner. Nikolaj er ung og har ingen samtidige sykdommer, så da er det bedre sjanser til et godt forløp, sier Wernheden.

 

Les også om Thorleif Olausen, som fikk livet endret etter ankelbruddet.

 

FAKTA:  

Alkohol og operasjonskomplikasjoner

Alkohol har negative bivirkninger på leveren, bukspyttkjertelen og nervesystemet. Høyt alkoholforbruk påvirker også hjertefunksjon, immunkapasitet, hemostase (dannelse av blodpropper) og kirurgisk stress-respons. Hjertesvikt og arytmier er vanlige blant dem som drikker mye, og er viktige risikofaktorer for utvikling av postoperative komplikasjoner som: Infeksjoner, hjerte- og lungekomplikasjoner, blødningsepisoder og dårligere sårheling. 3-4 alkoholenheter per dag gir 50 prosents økning i komplikasjoner. 5 enheter per dag gir opptil 300-500 prosent økning i komplikasjoner. Kilder: Cochrane Summaries og Hanne Tønnesen.

Det er tabu å innrømme at man drikker mye alkohol i Norge og Sverige. Hanne Tønnesen