fbpx To parter – to syn Hopp til hovedinnhold

Arbeidsretten Dag 5: To parter – to syn

Forhandlingene i Arbeidsretten blir avsluttet fredag 14. februar.

Tariffavtale eller ikke? Problematisk vedtak på NSFs landsmøte i 2011? Styringsrett eller brudd på fredsplikten? I dag var det partsforklaringer fra Spekter, NSF og Ahus i Arbeidsretten.

Spekters overtakelse av arbeidsgiveransvaret for sykehusene i 2002 og passusen om at «Arbeidstidsforkortelsen pr 01.01.87 videreføres» var tema under fagsjef Cathrine Henning, Spekter, sin partsforklaring.

 – Bakgrunnen for at partene tok med at arbeidstidsreduksjonen fra 1987 skulle videreføres i den nye overenskomsten var at arbeidstakerorganisasjonene ønsket å sikre den ukentlige arbeidstiden som ble vedtatt den gang. Ingen av hovedsammenslutningen trakk fram arbeid hver tredje helg, sa Henning. Hun var klar på at overenskomsten mellom NSF og Spekter (den gang Navo) ikke inneholdt noe om jobb hver tredje helg.

– Når ble Spekter oppmerksom på at NSF mente arbeidstidsreduksjonen i 1987 gav rett til arbeid hver tredje helg? ville Spekters advokat Tarjei Thorkildsen vite.

– I retten i forrige uke, svarte fagsjefen.

I 2010 ble det nedsatt et partssammensatt utvalg som skulle tenke fritt rundt utfordringene ved sykehusene. Helgearbeid og deltid var en naturlig del av diskusjonen. Samtalene fortsatte i 2011.

– Spekter var hele tiden klar på at det ikke kom på tale å tariffeste arbeid hver tredje helg. Da NSF på et seinere tidspunkt likevel la fram krav om tariffesting ble vi overrasket. Og fant ingen grunn til å fortsette samtalene, sa Henning.

Året etter ønsket Spekter det de kalte redaksjonelle endringer av overenskomsten som ble inngått i 2002.

– Mye hadde skjedd på ti år. Og det var behov for en modernisering, særlig knyttet til sykelønnsordningen. Det ble også stilt spørsmål ved passusen fra 1987, som vi mente burde tas ut. Dette ville ikke NSF gå med på, sa fagsjefen.

I forbindelse med ferieavviklingen i 2013 fikk Spekter meldinger om at NSFs tillitsvalgte ikke ville godta arbeid utover hver tredje helg. Det oppfattet Spekter som aksjoner og dermed brudd på fredsplikten. Spekter forventet at NSF informerte alle sine rundt 33 000 medlemmer og tillitsvalgte om dette.

NSFs advokat Oskar Nilsen ønsket å vite om Spekter i forbindelse med påstandene om brudd på fredsplikten, hadde sjekket om arbeid inntil tre ekstra helger, slik administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus (Ahus ) besluttet våren 2013, kunne være brudd på inngåtte avtaler.

– Nei. Vi så ingen grunn til det, svarte Henning.

Hun bestred ikke at det hadde utviklet seg en praksis med arbeid hver tredje helg. Men like klar på at det ikke foreligger tariffesting.

Nilsen ønsket kommentar på at Helse Vest i 2012 fikk arbeid hver tredje helg inn i rammeavtalen.

– Det ble ikke velsignet av våre styrer, svarte Cathrine Henning.

 

Norsk Sykepleierforbund

NSFs forhandlingssjef, Harald Jessnes, ble bedt om å forklare seg om bakgrunnen for avtalen om arbeid hver tredje helg som ble inngått ved Ahus (den gang Sentralsykehuset i Akershus) i 1987.

– Da arbeidstidsreduksjonen ble gjennomført manglet sykehuset sykepleiere og mange jobbet deltid. På denne bakgrunn ble det inngått avtale om arbeid hver tredje helg. Samtidig som heltidsansatte fikk redusert helgearbeid fra annen til hver tredje helg, økte de deltidsansatte sitt helgearbeid fra fjerde til hver tredje helg, sa Jessnes.

På 2000-tallet ble arbeid hver tredje helg utsatt for stadig press fra arbeidsgiver. Noe av bakteppet var innføring av ekstra ferieuke, endrede rettigheter og endringer ved sykehusenes drift, blant annet med økt poliklinisk behandling. I 2010 kom forslag om å strekke ferieavviklingen ut over tid, og skift/turnus-utvalget la fram sin innstilling.

– På grunn av økt press på prinsippet om arbeid hver tredje helg, ble saken tatt opp på NSFs landsmøte i 2011. Men dette var kun et av punktene knyttet til NSFs samlede arbeidslivspolitikk, ifølge forhandlingssjefen.

– Hvorfor har ikke NSF tidligere påberopt seg tariffestet rett til arbeid hver tredje helg? ville Spekters advokat vite.

– Det var først da vi gikk gjennom saken i sin helhet i forbindelse med Spekters stevning at vi ble oppmerksom på blant annet avtalen på Ahus fra 1988, svarte Jessnes.

 

Akershus universitetssykehus

HR-sjef Jan Inge Pettersen ved Ahus tegnet et krevende utfordringsbilde av situasjonen ved Ahus da han startet sin partsforklaring.

– Udekte vakter, pålegg fra Arbeidstilsynet, politianmeldelse, mye overtid og innleie og krav om inntjening, fortalte Pettersen.

Det såkalte Ressursstyringsprosjektet ved Ahus ble nedsatt i 2012 for å se om partene kunne bli enige om et felles målbilde, og hvordan utfordringene kunne løses. Mye av problemstillingen var knyttet til arbeidstid, ifølge HR-sjefen.

Da administrerende direktør året etter åpnet for at sykepleiere i turnus kunne jobbe inntil tre ekstra helger i året sa NSF nei. Forbundet ønsket ikke lenger å delta.

Den 11.juni 2013 kom melding til tillitsvalgte og NSFs medlemmer om at det var besluttet at de som arbeidet turnus skulle arbeide inntil tre ekstra helger i året.

Pettersen beskrev reaksjonene som massive. Facebook-innlegg, eposter, demonstrasjoner og flittig bruk av media. Ahus valgte å bøye av. Arbeid hver tredje helg ble opprettholdt.

– Hvordan var beslutningen tenkt satt ut i livet? spurte NSFs advokat.

– Vi var ikke kommet så langt.

– Ahus har beskyldt sykepleiere ved sykehuset for overtidsnekt. På hvilke måte merket dere dette?

– Ikke konkret, men det var masse usikkerhet blant lederne. Heldigvis ble alle turnusene vedtatt etter hvert.

– Hvilke konsekvenser har det hatt for driften ved sykehuset?

– Ingen. Kun usikkerhet og høye bølger, svarte Pettersen.

Styret ved Ahus gikk i møte oktober i fjor mot administrerende direktørs beslutning om arbeid utover hver tredje helg.

– Hvorfor opprettholdt ledelsen dette da de to måneder seinere skulle inngå ny avtale med ansatte som arbeidet hver annen helg? De ble da fratatt kompensasjon for tre helgevakter.

– Vi vil ikke gi fra oss styringsretten, svarte HR-sjefen.

 

Første vitneforklaringer

Tidligere assisterende sjefsykepleier ved Ahus, Per Thysnes , var innkalt for å forklare seg om avtalen om arbeid hver tredje helg som ble inngått i 1987.

– Sykepleiermangelen ved sykehuset var stor. Og etter at Ullevål sykehus hadde innførte arbeid hver tredje helg, så vi ingen annen mulighet enn å gjøre det samme for å beholde og rekruttere sykepleiere, ifølge Thysnes.

– Dette hadde ingen ting med tariffesting av hver tredje helg å gjøre.

HR-rådgiver i Vestre Viken, Einar Vik Andersen, ble spurt ut om situasjonen i helseforetaket. 

– Hvordan opplever du samarbeidsmiljøet ved sykehusene i helseforetaket? ville Spekters advokat vite.

– Samarbeidet har vært godt. Men høsten/vinteren 2011 merket vi endring. Da var beskjeden fra NSFs tillitsvalgte at de ikke ville godkjenne turnuser med mer enn hver tredje helg, sa Vik Andersen.

Hvordan opplever HR-rådgiver situasjonen ved sykehusene i Vestre Viken i dag vill NSFs advokat vite.

– Aksjoner?

– Ja.

– Overtidsnekt?

– Kjenner ikke til det.

– Sommeravviklingen?

– Godkjent under press.

 

I morgen fortsetter forhandlingene med vitneforklaringer.

Tidslinjen under inneholder viktige nasjonale milepæler når det gjelder arbeidstid. Kilder: NSF og Ebba Wergeland med boka: Arbeidsmiljøloven, sykefraværet og sekstimersdagen.

 

 

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.